Ramayana

Rama i i midten omgitt av broren Lakshman og hustruen Sita, samt den trofaste Hanuman.

Rama i i midten omgitt av broren Lakshman og hustruen Sita samt den trofaste Hanuman.

Det er vanskelig å tenke seg at Eddadiktningen skulle utløse heftige politiske bølger i den norske andedammen, men i India er gamle heltekvad fullt levende.

Det indiske nasjonalistpartiet BJP oppnådde for få år siden betydelig politisk framgang ved å agitere for å rive en moske i byen Ayodhya, der helten Rama fra eposet Ramayana skal ha blitt født. Hindunasjonalistene klarte i 1992 å mobilisere en folkemengde som var stor nok til rive moskeen, og har seinere klart å påbegynne oppføring av et tempel til ære for Rama på denne tomta.

Ramayana (Ramas reise) skal ha blitt forfattet rundt år 300 evt av rishien Valmiki og omfatter 50 000 linjer på versemålet sloka, men eposet har vært formidlet muntlig og finnes derfor i en mengde versjoner på de fleste av Indias mange språk. Heltene i Ramayana er kjent for alle i India gjennom et utall ulike versjoner; de presenteres gjennom teaterforestillinger, populære sanger, og flere versjoner på kino og TV. Det er kort og godt sentrale elementer i indisk kultur som forutsettes kjent og derfor refereres til daglig i et utall sammenhenger.

Fortellingen dreier seg om hvordan prins Rama reiser til Lanka for å vinne tilbake sin hustru Sita som er bortført av demonen fyrst Ravana. Sita sto med sin fromme dydighet imot alle tilnærmelser fra Ravana og lengtet bare etter sin elskede Rama. Hun er derfor et forbilde for alle tradisjonelle hindukvinner. Rama anses som en inkarnasjon av den viktige hinduguden Vishnu, og hans viktigste hjelper, den apeliknende Hanuman, har også fått guddommelig status.

Under mitt opphold i India for noen uker siden kom jeg over en modernisert engelskspråklig utgave av Ramayana, ført i tastaturet av den indiske forfatteren Ashok K. Banker. Banker former historien som en mellomting mellom Ringenes Herre og Star Wars, med hyppige referanser til moderne massekultur. Et stykke på vei er dette både spennende og underholdende. Fortellingen tåler det godt og sentrale elementer i historien blir godt belyst. At Banker tar seg store friheter forhold til tradisjonen, blant annet ved å gjøre prinsesse Sita til ekspert i våpenløs nærkamp, passer godt med det formspråket han har valgt forøvrig.

Dessverre har Banker skrevet en feit kontrakt med et forlag som krever volum, og etter å ha fullført hovedfortellingen med 6 bind på 500 sider hver seg, er han nå i ferd med å utgi ytterligere to bind i sin videreføring av handlingen. Et sted uti fjerde bind ble jeg overveldet av ordflommen, og følte at det hele gikk på tomgang. Her kunne en våken redaktør med fordel ha strammet mye inn, men da ville jo boka blitt tynnere og prisen tilsvarende lavere.

De store indiske avisene har vært velvillige overfor Bankers uærbødige modernisering, som skiller seg sterkt fra de ofte ytterst søtladne og ikke alltid vellykkede versjonene på TV og kino, men det finnes også avvikende stemmer- Ashwini Bhatnagar og Pradip Bhattacharya mener for eksempel at Banker går for langt i å fjerne seg fra tradisjonene både i form og innhold.

En norsk versjon av store deler av Ramayana ble forøvrig i sin tid utarbeidet av Arne Garborg sammen med Sri Ananda Acharya, en indisk vismann som lenge bodde på Tronfjell i Alvdal. Garborgs versjon er holdt i et svært tungt og tradisjonelt landsmål, men lar seg lese når en først har kommet forbi de første tunge sidene. Jeg synes likevel det klinger umusikalsk, og forstår ikke hvordan de flytende slokaene kan ha blitt så ulenkelige. Kanhende hadde det blitt bedre om Garborg hadde funnet et annet formspråk.

r

About these ads

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Hagen
    apr 03, 2010 @ 23:01:49

    Hei Jan. Lyst til å delta i diskusjonen om Ramayana og div. andre saker på Litteraturbloggen.no

    Kikk innom.

    Det et din urgamle venn og Indiafarer Jan Hagen, Frosk/Magasinfrosk, Horten som spør.

    Fin side du har her forresten.

    Mange hilsner navnebror Jan

  2. Jan Bojer Vindheim
    aug 28, 2011 @ 09:59:18

    Og nå har Erling Kittelsen og Arild Stubhaug tatt for seg møtet mellom Garborg og Ananda Acharya i et skuespill.
    Her er et bilde av de to.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere

%d bloggers like this: