Når jeg sier at mange muslimer tar sin religion mere alvorlig enn de fleste kristne, er det av flere grunner. I de muslimskdominerte samfunn spiller religionen en større rolle i dagliglivet enn i vestlige sekulariserte samfunn, Mannlige og kvinnelige muslimer avbryter sine gjøremål for å be fem ganger om dagen, dersom de tar sin tro alvorlig.

Så til temaet for denne bloggen; nemlig utviklinga av norsk kultur. Du frykter for at “norsk kultur skal bli en blanding av irakisk, somalisk, pakistansk, afghansk og norsk kultur “. Her avslører du din egen mangel på konsekvent tenking ganske klart. For det første har du jo utelatt de viktigste kulturene som påvirker oss: nordamerikansk, engelsk, tysk osv. Slik sett er ikke din karikatur særlig troverdig.

Men mere alvorlig er at du ikke later til å ha et reflektert syn på hva en kultur er. I den setningen jeg netopp siterte skriver du jo at norsk kultur vil bli en blanding av norsk kultur (og en hel masse annet).

Du forstår åpenbart ikke at norsk kultur er i konstant utvikling, akkurat som alle andre kulturer. Et av mine poenger er at ethvert menneskes kultur endrer seg i møtet med nye omgivelser. Det gjelder for arabere, polakker og nordlendinger så vel som for svensker og somaliere.

OG for norske homofile, hvis rettigheter du åpenbart brenner sterkt for, byr nok kristne fordommer fortsatt på større hindringer enn de muslimske fordommene.

Spørsmålet jeg også stiller meg er hva du mener med at muslimer tar religionen sin alvorlig, mens kristne stort sett ikke tar religionen sin alvorlig? Mitt inntrykk er at muslimer generelt ikke tar religionen sin mer “alvorlig”, det er stort sett muslimske jenter som får i oppdrag å ta religionen alvorlig, mens mennene stort sett gjør som det passer dem, mens det er forbundet med stor fare om jentene gjør det samme. Forskjellen i oppdragelsen av jenter og gutter i muslimske hjem er hovedgrunnen til dette.

Og det er vel ikke bruk av trusler og vold slik vi ser når islam utsettes for satire og harselas som skal være målestokken for om man tar religionen sin alvorlig eller ikke? Er det Islamsk Råd Norge som tar religionen sin alvorlig fordi de ikke vil ta avstand fra dødsstraff for homofili? Når den største islamse organisasjonen kommer med slike groteske uttalelser så bør man jo heller ikke være overrasket, at det altså primært er unge innvandrermenn fra muslimske land som står for overfallene og sjikaneringen mot homofile i København, og det er ingen grunn til å tro at det stiller seg annerledes i Norge.

At norsk kultur skal bli en blanding av irakisk, somalisk, pakistansk, afghansk og norsk kultur vil ihvertfall være et mareritt for kvinner, homofile, religionskritikere og frafalne. Norge brukte århundrer på å temme kristendommen, en svært smertefull prosess som førte til mye lidelse. Når man nå endelig har klart å skape et samfunn hvor religionen stort sett har blitt kastet på historiens skraphaug som den overtroen det er, så skal man altså igang med et vanvittig eksperiment hvor Norge skal gå i stadig mer retning av religioner og patriarkalske kulturer som får de mest fundamentalistiske kristne her på berget til å fremstå som moderate liberale? Det er rett og slett ikke Norge verdig.

Muslimer tar generelt sin religion mere alvorlig enn de fleste kristne her i Norge, men når det gjelder hets mot homofile så er da faktisk kristendommen askillig mere innflytelsesrik i Norge enn Islam er.

Et annet aspekt av dette er jo at kristne og muslimer samarbeider om å motvirke moralsk forfall i den oppvoksende generasjon. De grunnleggende moralske holdningene er jo de samme. Siden kristendommen er blitt en del av norsk kultur må vel også islam kunne bli det.

Det hjelper jo fint lite at du kjenner noen muslimer som har forkastet de patriarkalske, mannsjåvinistiske holdningene og æreskulturen som gjennomsyrer de muslimske kulturene, når disse holdningene likevel er så dominerende. Og når 80% av annengenerasjonsinnvandrere med pakistansk bakgrunn gifter seg med pakistanere rett fra foreldrenes hjemland istedet for å tilpasse seg den norske virkeligheten så rykker man rett tilbake til start hva gjelder integrering.

innvandrere uansett religiøs bakgrunn er generelt opptatt av å bli akseptert i det norske samfunnet. En slik tilpassing innebærer løpende revurdering av egne tradisjoner. Noen reagerer med å tviholde på sitt hjemlands kultur, men må likevel tilpasse seg den norske virkeligheten.

Jeg ser du mener det er “andre holdninger”, jeg mener det er forkastelige holdninger, det er ihvertfall mitt syn på saken. når du har lest den artikkelen og holdningene til jenter så bør det jo ikke komme som noen overraskelse at muslimske gutter er så groteskt overrepresenterte på voldtektsstatistikken heller. Og dette er den oppvoksende generasjon, og fremtidens Norge. En samfunnsutvikling som ikke er Norge verdig.

Det er jo ganske godt gjort å se forsøke å fremstille utviklingen på osloskolene som positiv med det kvinnesynet som dominerer på østkanten der muslimer er stadig mer dominerende. Jeg regner ikke med at du ville ha sendt dine egne døtre eller sønner på en slik skole? Dette er resultatet når muslimsk machokultur blir stadig mer dominerende slik vi ser det i Oslo. Og det er homofile, kvinner og alle andre som er lavere på rangstigen som betaler prisen. Det er jo også først og fremst muslimske jenter som tvinges til å holde på religionen, av dobbeltmoralske muslimske menn…

Og som du sikkert får med deg både av artikkelen og statistikk, så er det muslimske jomfruer rett fra foreldrenes hjemland som annengenerasjonsmuslimer i Oslo gifter seg med, altså får man ikke tredjegenerasjonsinnvandrere.

Den artikkelen du lenket til i Dagbladet viser at endel unge muslimske gutter har andre holdninger til kjønnsroller enn jeg har. Videre viser den at kulturell påvirkning fra innvandrere har fått enkelte unge norske jenter til å utsette sin seksuelle debut.

Hva får deg til å tro at påvirkning bare går den ene veien her?
De muslimske ungdommene jeg snakker med er veldlg opptatt av å finne seg til rette som norske – men uten å gi avkall på sin religion. Det sier seg selv at de blir påvirket av holdningene til sine norske skolekamerater. All forskning viser at innvandrere blir mere og mere lik de innfødte i løpet av få generasjoner.

Leste du linkene jeg gav deg? Har du noen kommentarer til det du leste?

All kultur har fått impulser utenfra, dette er ikke noe spesielt for norsk kultur eller Norge slik det gjerne legges frem, spørsmålet man nå stiller seg er om all forandring er til gode og det er det definitivt ikke.