Kurdisk demokrati

Valgobservatørene fra Rådet for Kurdernes Rettigheter sammen med representanter fra Norsk Folkehjelp

Den kurdiske valgkampen er viktig ikke bare for de irakiske kurderne som skal til stemmeurnene førstkommende lørdag, men for hele Irak og nabolandene. Allerede idag er det autonome Kurdistan et stabilt område i økonomisk vekst, men ved dette valget har det for første gang vist seg muligheter for et demokrati der flere partier sloss om makta via valglokalene. Derfor er det over 300 utenlandske og flere tusen irakiske valgobservatører tilstede for å påse at alt går riktig for seg.

De to store partiene PUK og KDP utkjempet en blodig borgerkrig mot hverandre for bare 10 år siden, nå er de allierte og bilder av de to partilederne Massoud Barzani og Jalal Talabani side om side er hyppig å se. PUK og KDP stiller denne gang til valg sammen under navnet Kurdistans liste og hevder de utgjør en garanti for stabilitet, selvstyre og økonomisk framgang. Opposisjonen, med Gorranlista i spissen, hevder derimot at de to partiene først og fremst står sammen om å bevare sine privilegier, og har under valgkampen avslørt en rekke økonomiske lurerier. F.eks. har utenlandske oljeselskaper betalt svarte penger til stråselskaper som styres av de to partiene.
Budsjettet for den kurdiske regionen er hemmelig(!) og da Gorran nylig hevdet at de to store partiene får 35 millioner dollar i måneden hver seg fra statskassa, svarte finansministeren i regionen at han ikke hadde lov å kommentere disse tallene(!!).

Det er selvfølgelig sant at kurderne trenger å stå samlet overfor det arabiske flertallet i Irak. Derfor har det vært stilt kurdiske felleslister ved valgene både lokalt og til parlamentet i Bagdad. Ved parlamentsvalgene i 2005 brøt Kurdistans Islamske Union (KIU) ut, stilte egne lister og fikk 5 plasser. Det gjorde de imidlertid ikke ustraffet, i Dohuk ble partiets kontor stukket i brann og fire partifunksjonærer drept. KDP ble beskyldt for å stå bak og har siden betalt en ukjent erstatningssum til KIU.

Ved valgene i Kurdistan denne gangen er KIU et av de fire partiene i Alliansen for framskritt og utvikling som allerede har annonsert at de stiller egne lister ved de irakiske parlamentsvalgene til neste år.

Nå er det ikke bare representantene til det kurdiske parlamentet som skal velges denne gangen, men også presidenten for den kurdiske regionen. Her er det sannsynlig at Massoud Barzani blir gjenvalgt med stort flertall. Et vanskelig punkt i denne sammenhengen er likevel den nye kurdiske grunnloven, som PUK og KDP har forsøkt å presse igjennom på rekordtid. Tre uker etter at parlamentet i Erbil formelt var oppløst, ble det innkalt et ekstramøte der den nye grunnloven ble vedtatt lagt ut til folkeavstemning samme dag som valgene til nytt regionparlament. Dette ville imidlertid ikke valgstyret IHEC godta, og det er derfor uvisst når den nye kurdiske grunnloven kan tre i kraft.

Fra Gorran og andre opposisjonspartier blir det hevdet at grunnloven gir presidenten alt for vide fullmakter til å overprøve parlamentets vedtak, og det blir påstått at dette gjøres for å sikre KDP/PUK i tilfelle opposisjonen skulle få flertall blant de nye parlamentsmedlemmene.

Det har vært sterke mistanker om valgfusk både fra PUK og KDP ved tidligere valg. Nærværet av valgobservatørene er ment å skulle berolige både opposisjonspartiene i Kurdistan og den internasjonale opinionen om at tingene går riktig for seg, og vil kunne bidra til å roe ned situasjonen etter valget dersom noen skulle trekke valgresultatet i tvil. Det er derfor en spennende og forhåpentligvis nyttig oppgave vi norske observatører har tatt på oss, Lærerikt er det også.