Hetsen mot økologisk jordbruk

Ifølge en artikkel i avisa Klassekampen skal Carlo Aall ved Vestlandsforskning ha utarbeidet en rapport om klimabelastninger ved framstilling av jordbruksprodukter. Jeg har ikke funnet rapporten, men den skal visstnok vise at økologiske produkter gir like store utslipp av klimagasser som produkter fra industrielt landbruk. En hovedårsak skal være at de økologiske produktene fraktes over lange avstander for å pakkes før de fraktes nye avstander til butikkene.

Denne rapporten føyer seg inn i en rekke av utspill som skal trekke verdien av økologisk jordbruk i tvil. En tidligere rapport fikk store oppslag for å avvise at det er noen helsegevinst av å spise økologisk mat i forhold til industrielt framstilte matvarer. Det kom heldigvis gode svar fra både den økologiske landbruksorganisasjonen Agropub og fra forbrukerorganisasjonen Grønn Hverdag

Men slike rapporter er interessante, ikke minst fordi de svarer på så irrelevante spørsmål. Det er mulig enkelte kjøpere av økologisk mat mener det er sunnere for dem selv å spise produkter uten sprøytemidler, det er også mulig at ønsket om å redusere utslippene av klimagasser kan være et delmotiv hos noen kjøpere av økologisk mat. Men hovedårsaken til at f.eks. MDG støtter økologisk jordbruk er at vi mener dette er det beste for de globale økosystemene.

Det er flere grunner til at økologisk jordbruk er bedre for naturens egne systemer. Et viktig aspekt er fraværet av giftige sprøytemidler til å fjerne uønskede smådyr og planter. Slike sprøytegifter har uberegnelige langsiktige konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Enkelte av dem – som DDT – brytes bare svært langsomt ned i naturen og akkumuleres i de høyeste leddene i næringskjeden, altså hos oss mennesker og andre rovdyr. Helsekonsekvensene av dette er ikke endelig kartlagt, men er neppe gunstige hverken for oss eller isbjørnene.

Økologisk jordbruk baserer seg på samarbeide med naturens egne prosesser. Omlegging til slike metoder er et viktig element i arbeidet for å utvikle en bærekraftig sivilisasjon. Forsøkene på å mistenkeliggjøre de økologiske jordbruksmetodene gagner bare industrijordbruket og de store kjemikalieprodusentene som snylter på det. Det er likevel viktig å komme med saklig kritikk av metodene og de omsetningssystemene de inngår i, slik jeg oppfatter at Vestlandsforskning har gjort. Uten kritikk kan ikke det økologiske jordbruket oppnå nødvendige forbedringer.

Men det er også verdt å merke seg at ingen av de aktuelle rapportene våger å påstå at man blir mindre frisk av økologisk dyrket mat, eller at økologisk dyrking gir større klimautslipp enn industrijordbruket. Det beste de kan prestere er å anklage økolgisk jordbruk for å være like ille som alternativet. Slik kritikk kan vi ta med knusende ro.