Religion og samfunn

Mahatma Gandhi var selv hindu, men lot kristne, muslimske og buddhistiske tekster lese for sine tilhengere hver eneste dag

Samfunnsviterne i Vesten mente inntil nylig gjerne at religion er et utdøende fenomen. Spesielt i Europa har man sett synkende oppslutning om organisert religion som et nødvendig og ønskelig utslag av modernisering og folkeopplysning.

Framveksten av nye religionsformer som new age etc har, sammen med oppblomstring både av kristne og ikke-kristne religionsformer i innvandrerbefolkningene, avslørt denne forståelsen som grunnleggende falsk. Religion, forstått som erkjennelse av en ikkefysisk, åndelig side ved tilværelsen, lar seg ikke utrydde, slik marxistiske og andre ateistiske regimer har måttet erfare.

Men ikke minst i lys av de sterkt profilerte islamistiske ropene på kalifat og sharia, er det også blant religiøse mennesker en dyp skepsis mot sammenblanding av religion og stat.

Med reformasjonen i Europa ble maktforholdet mellom religion og fyrstemakt snudd. Det ble fyrstens rett å bestemme sine undersåtters religiøse praksis. Vår statskirkeordning er en følge av dette. Vi holder oss med et konfesjonelt monarki skjønt den luthersk-evangeliske konfesjons rolle i samfunnet er nærmest ikke-eksisterende.

Lotusblomsten pryder flagget til BJP

I land som India og USA har man derimot konfesjonsløse grunnlover. Staten defineres som nøytral i forholdet til ulike religioner og sekter. Begge tilfellene viser at en sekulær stat meget vel kan være en stat med blomstrende religiøst liv – på godt og ondt.

Den indiske sosiologen T. N. Madan har i mange år studert den religiøse situasjonen på subkontinentet. Han skjelner mellom to versjoner av den sekulære staten, og bruker Gandhi og Nehru som eksempler på de to. Nehru var sterkt påvirket av marxistisk tenking og så religion som en hindring for framskritt. Han ville at den sekulære staten skulle bli et skritt på veien mot religionens avskaffelse.

Gandhi hadde derimot et sterkt religiøst livssyn. Han anerkjente alle religioners tilhengere, men var bekymret for de økende motsetningene mellom muslimer og hinduer. Han så den sekulære staten som et middel til å motvirke slike motsetninger og gjøre det mulig for tilhengere av ulike religioner å arbeide i fellesskap for en bedre framtid.

Dette var en av mange motsetninger mellom de to lederne fra frigjøringskampen som fortsatt preger det indiske samfunnet. Den sekulære staten sliter med å framstå som upartisk i strid mellom religiøse grupper, og sterke krefter ønsker å styrke motsetningene. De kraftige muslimske ropene om sær-rettigheter, for eksempel en egen ekteskapslov for muslimer, kommer åpenbart i strid med en slik upartisk holdning.

Det har derfor vokst fram en sterk politisk og religiøs bevegelse som mener at den sekulære grunnloven utvisker og fornekter hinduismens sentrale rolle i det indiske samfunnet. Bevegelsens motto er Hindutva – «hinduiskhet».

Vestlige obervatører er snare til å karakterisere Hindutva-bevegelsen og spesielt dens viktigste politiske kanal, partiet BJP, som fundamentalister eller tilmed fascister, men Madan mener dette er misvisende:

» … om Hindutva utvilsomt er en ideologi for kulturell homogenisering som søker politisk makt, er den ikke en egentlig fundamentalistisk bevegelse.»

Han påpeker at fundametalisme formelt sett er å vende tilbake til fundamentet, nemlig de hellige skriftene, for å tolke dem på nytt eller ofte å innføre det som oppfattes som en opprinnelig forståelse av dem. Noe slikt aspekt har ikke Hindutva-bevegelsen, blant annet fordi det ikke finnes et felles tekstgrunnlag for alle hinduer. Rett nok kan hinduismen forsøksvis defineres som aksept av vedaene, men hinduisk praksis er dynamisk og bunner aldri i noen autoritær utlegning av skriftene slik vi finner i de abrahamiske religionene.

Problemstillingene knytte til forholdet mellom stat og religion er selvfølgelig svært ulike i India og Norge. Spørsmålet er likevel om ikke Norge også må kvitte seg med statsreligionen, og innse at om religionen lever videre bør statsskikken fra tid til annen forandre seg.

About these ads

1 kommentar (+add yours?)

  1. Tor Fagerhaug
    des 16, 2011 @ 15:23:39

    veldig bra artikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere

%d bloggers like this: