Tvilens kremmere

Når verdens nasjoner nå er samlet i Durban for å drøfte tiltak mot klimaendringer, kan det være verdt å reflektere litt over de kreftene som kjemper mot reduserte utslipp av klimagasser.

De internasjonale forskningsmiljøene er ikke lenger i tvil om at menneskeskapte utslipp bidrar til en økning av drivhuseffekten. Ikke dessto mindre blir det ofte skapt et inntrykk av at spørsmålet fortsatt står åpent. Selvutnevnte eksperter kritiserer «den såkalla ekspertisen ved FN’s klimapanel», noe som  er spesielt pussig siden FNs klimapanel, IPCC, jo oppsummerer resultatene av alle klimaeksperters arbeide. IPCCs rapporter drøfter resultatene til tusenvis av forskere som gjennom årtier har offentliggjort studier av klima i fagfelle-vurderte tidsskrifter.

Det burde derfor vekke den kritiske sansen hos leseren når IPCC karakteriseres som «såkalla ekspertise», men slike formuleringer gjentas likevel daglig i tusen nettdebatter der flittige skribenter avviser at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Disse ordgyterne opptrer gjerne under navn som «klimarealistene», og viser til nettsider som støtter opp om deres syn med det som later til være vitenskapelige argumenter.

Den som har fulgt miljødebatter over noe tid kan registrere påfallende likhetstrekk i argumentasjon mot utslippsreduksjoner og naturinngrep på ulike områder. Det er derfor ytterst interessant at Naomi Oreskes og Erik Conway i boka Merchants of Doubt, påviser at et lite antall personer, gjennom flere tiår, med finansiering fra multinasjonale selskaper, har forsøkt å tåkelegge forskningsresultater på en lang rekke områder, fra helsefaren ved tobakksrøyking via ozonskadelige gasser til menneskeskapte klimaendringer. Og et av de gjennomgående virkemidlene er å undergrave tilliten til forskningens metoder og resultater.

Oreskes og Conway gjennomgår grundig mange av de grove feilslutningene som representeres som sannhet av de såkalte klimaskeptikerne. De viser også hvordan løgn og personforfølgelse blir systematisk tatt i bruk for å gjøre det ubehagelig for forskere å stå fram med sine resultater. Et annet effektivt middel er å avlede forskerne fra sitt egentlige arbeide ved å tvinge dem til å svare detaljert på store mengder spørsmål om sin forskning. Den vanligste metoden er likevel å plukke ut løsrevne sitater slik vi har sett f.eks. i de hysteriske anklagene rundt de interne e-postene som er kjent som «Climategate»

Nå er mye av det materialet Oreskes og Conway presenterer kjent fra før; mange av kreftene bak slike kampanjer ble identifisert i «The Greenpeace guide to anti-environmental organizations» som kom ut i 1993, andre ble avslørt i bøker som Green Backlash av Andrew Rowell i som kom ut i 1996, men Merchants of Doubt er den første som systematisk avdekker hvordan argumentasjon har utviklet seg over tid, fra de første kampanjene tobakksindustrien – mot bedre vitende – satte i verk, fram til våre dagers klimafornektere.

Rachel Carson

Jeg ble spesielt fascinert av forfatternes refleksjoner over kampanjen mot Rachel Carson, hun som i sin tid med boka «Silent Spring» utløste forbud mot giftige sprøytemidler som DDT. Carson har i seinere år, i flere debatter, blitt brukt som eksempel på feilslått kontroll-iver i miljøets navn.  Bjørn Lomborg har f.eks. hevdet at forbudet mot DDT har ført til millioner av unødige dødsfall i den tredje verden.

Oreskes og Conway påviser  ikke bare at DDT hadde – og har – massive økologiske skadevirkninger, men også at malariamygg raskt ble resistente mot middelet, som derfor allerede da forbudet ble innført var lite effektivt mot spredningen av malaria. Påstanden om at forbudet mot DTT har ført til en betydelig økning i antall malaria-tilfeller er derfor blank løgn. Forfatterne mener Carson trekkes inn i debatten nå som ledd i et bredt forsøk på å undergrave tilliten til vitenskapelig forskning generelt, for dermed å gjøre det enda lettere for profitthungrige multinasjonale selskaper å avlede folks oppmerksomhet fra selskapenes miljø- og klima-fiendtlige virksomheter.

About these ads

12 kommentarer (+add yours?)

  1. raagraaum
    des 07, 2011 @ 01:18:43

    En interessant side ved de såkalte «klimaskeptikerne» er jo at de systematisk er «skeptiske» til en side.

    Hvis de hadde en vitenskapelig fundert skepsis, ville de ha vist til mulige feilkilder på begge sider av hva vitenskapelig konsensus sier.

    Det vil si, at de også ville ha påpekt at prosessene kan komme til å gå veeeeeldig mye raskere enn hva for øyeblikket konsensus sier.

  2. stian sanness
    des 11, 2011 @ 18:47:05

    Jeg går ut fra at du er såpass interessert i det du selv snakker om at du har satt deg inn i arbeide til Henrik Svensmark? Representanter for det du kaller all verdens klimaforskere hadde ikke noe bedre å komme med enn å kalle forskningen for naiv og uansvarlig. I ledende fagtidsskrifter. Dette var i 96. I disse dager blir hans forskningsresultater satt under lupen i forskningsprosjektet «cloud» som du sikkert kjenner til. Tror du han er/var kjøpt og betalt?

  3. Jan Bojer Vindheim
    des 11, 2011 @ 18:58:23

    Svensmark har den fordelen at han anerkjenner at oppvarming finner sted, men skiller seg fra den klima-vitenskapelige konsensus ved å hevde at varaisjoner i solaktivitet er en hovedfaktor. Dette er tilbakevist noe mere saklig enn du hevder; f.eks. her:
    http://ossfoundation.us/projects/environment/global-warming/myths/henrik-svensmark

  4. stian sanness
    des 11, 2011 @ 23:43:51

    Forskning rundt variasjoner i solaktiviteten som klimafaktor var Svensmarks forskning i 96 som han serverte klimakonferansen i Rio i 96. Han ble rimelig overrasket over de reaksjonene han ble møtt med den gang som jeg refererer til over. Senere forsket han på kosmisk stråling som partikkelskaper i atmosfæren som igjen danner skyer i de nedre luftlag. Solaktiviteten motvirker denne prosessen og det er kombinasjonen av solaktivitet og kosmisk stråling som er det banebrytende. Jeg avventer med spenning resultatene fra cloud prosjektet. Så vidt jeg vet er de allerede bekreftet? Svensmark tror forøvrig vi går mot en ny istid. Liten eller stor. Han hadde en ganske kjent kommentar til den oppvarmingen som nå finner sted.»Enjoy it while you can»

  5. Jan Bojer Vindheim
    des 11, 2011 @ 23:52:11

    Her kommer det jo an på tidsperspektivet. Mye kan tyde på at naturlige langsiktige variasjoner går i den retning. I mellomtida fortsetter vi altså å pumpe karbon fra jordskorpa opp i atmosfæren. Synes ikke det er så mye å glede seg over i stigende havnivå, økte nedbørsmengder langs norskekysten; smeltende isbreer i Himalya osv.

  6. stian sanness
    des 12, 2011 @ 10:02:21

    Det er vel ingen som gleder seg over det? Du er muligens sikker på årsakssammenhengen «i det korte bildet». Det er ikke jeg.

  7. Jan Bojer Vindheim
    des 12, 2011 @ 10:19:54

    Du siterte faktisk hr Svensmark på «Enjoy it while you can». I det korte perspektivet (hundre år eller så) er det (dessverre) usedvanlig godt belegg for å anta at temperaturen vil fortsette å stige, ikke minst etter det manglende vedtaket i Durban

  8. stian sanness
    des 12, 2011 @ 11:37:58

    Svensmark sier selv at den bemerkningen var litt impulsiv and «spurred by the moment». Jeg tror heller ikke du tror Svensmark» gleder seg». Utgangspunktet mitt var dine vel brede konspirasjonsbeskyldninger og mistenkeliggjøring av de du kaller klimafornektere. «konspirasjonsbeskyldningene» hagler fra begge sider i denne debatten. Forøvrig tror vel Svensmark sola «går i dvale» om langt mindre enn hundre år. Du skal ha hundre blomster for ditt brede miljøpolitiske engasjement Jan. Men for meg virker det som om andre ikke har det og at klimaproblematikken skygger for andre problemer.

  9. Jan Bojer Vindheim
    des 12, 2011 @ 11:49:50

    Dette blogginnelgget er en bokanmeldelse, der jeg referer innholdet i boka «Merchants of Doubt», men min respekt for «klimafornekterne» var ikke stor før jeg leste boka heller. Den vitenskapelige bevisbyrden er overveldende for at menneskeskapte utslipp øker drivhuseffekten og dermed bidrar til å øke den globale temperaturen. «Klimaskeptikerne» baserer seg hovedsakelig på dårlig vitenskap og tvilsom sitatkunst. De tiltaka vi , f.eks. i Trondheim, setter i verk for å redusere utslipp av klimagasser er gunstige også for mange andre miljø-målsettinger. Mener du virkelig at Svensmark er mere pålitelig enn de titusener av bidragsytere hvis arbeider FNs klimapanel oppsummerer?

  10. stian sanness
    des 12, 2011 @ 12:38:02

    Du overdriver enigheten. Selv bedriver jeg ikke polemikk.

  11. Jan Bojer Vindheim
    des 12, 2011 @ 13:31:19

    Nei, jeg overdriver ikke enigheten. Blant klimaforskere er det konsensus om at menneskeskapte utslipp gir økt drivhuseffekt. Så kan man diskutere hvor stor denne innvirkningen er i forhold til andre faktorer, hvor fort det går – og hva man kan gjøre for å avbøte de effektene man ikke kan forhindre.

  12. stian sanness
    des 12, 2011 @ 14:02:40

    Bra Jan. Dette tror jeg også Svensmark ville skrive under på. Og igjen: hurra for hva du/dere får til i Trondheim. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 63 andre følgere

%d bloggers like this: