Gylne korporative drømmer

Sommeren 2013 gikk filippinske aktivister til angrep på et plantefelt der det vokste genmanipulert ris. En stor mengde ungdommer fra organisasjonene KMB og Sikwal-GMO reiv ned gjerdet rundt åkeren og dro opp plantene som vokste der.Aksjonen føyer seg til en lang rekke liknende aksjoner de siste tiåra, der genmodifiserte plantefelt i alle deler av verden er blitt rasert av folk fra miljø-  og jordbruker-organisasjoner.

Argumentene for denne framgangsmåten har spent fra etisk og filosofisk avvisning av manipulasjon med livets grunnelementer, via faglig bekymring for biologisk mangfold, til frykt for industrialisering og avhengighet av kjemisk industri. Motstanden har også bygd på skepsis til motivene hos viktige aktører som Monsanto, og ikke minst på tvil om sikkerheten ved de genmanipulerte sluttproduktene.

Oppmerksomheten rundt slike aksjoner mot GM-plantasjer har vært synkende, men årets aksjon har utløst høylydt forargelse, også fra folk som tidligere har vært skeptiske til GMO, herunder den norske journalisten Øyvind Strømmen.  Årsaken til forargelsen er at man på forsøksfeltet på Filippinene påberopte seg utelukkende høyverdige motiver. Man var i ferd med å dyrke fram en ny ris-sort, Gyllen Ris, som skulle redde millioner av mennesker fra blindhet og underernæring uten å gi profitt til noen, heter det. Motstand mot et så nobelt konsept må fordømmes på det skarpeste, mener internasjonale forskerorganisasjoner.

Gulrot-genene gir «gyllen ris» en karakteristisk farge.

Nå er for så vidt ikke Gyllen Ris et nytt konsept. De første variantene ble testet ut for mer enn 10 år siden, og inneholdt  blant annet gener fra gulrot, som øker A-vitamininnholdet og tilfører den gule fargen plantesorten får sitt navn fra.  Mengden A-vitamin, ingrediensen som skal motvirke blindhet, er langt høyere i de nyeste variantene.

Motstandere mener den gylne risen nok kan ha gode egenskaper, men peker på at den – som GM-planter flest – er nært knyttet opp mot høyindustrialiserte jordbruksmetoder og at dyrking i stor skala vil utgjøre en trussel mot det genetiske mangfoldet. Vandana Shiva fryktet allerede i 2000 at Gyllen Ris ville bli brukt som en døråpner for GM-industrien, en frykt som nå viser seg å være velbegrunnet, all den stund tidligere skeptikere forsvarer Gyllen Ris i kraftige ordelag.

En annen innfallsvinkel for kritikken ble formulert i Dagbladet av Waranoot Tungittiplakorn og Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. De skriver blant annet:

Hvis problemet ikke er A-vitaminmangel, men fattigdom og kunnskapsløshet, så kommer den genmodifiserte gylne risen fra Sveits i et litt annet lys. Da blir superrisen ikke lenger et håp for fattigfolk, men en gigantisk avsporing fra prosjekter som skal gi fattigfolk mer kunnskap og sunnere mat. Den gylne risen er herved avslørt som et PR-triks: Det høres fint ut, men det kommer aldri til å virke i praksis. I stedet for høyteknologiske prosjekter som skal gjøre det mulig for fattigfolk å fortsette å leve på bare ris, trenger vi prosjekter som gir folk kunnskap og mulighet til å produsere og spise sunn og variert kost.

Gyllen Ris er altså ikke bare et altruistisk prosjekt for å hjelpe fattigfolk i Asia; det er et prosjekt for å reinvaske GM-industrien i verdens øyne.  På frakkeskjøtene til den gylne risen henger slike påstander som at det bevislig ikke er noen helsefare ved å spise GM-produkter.  Rent bortsett fra det prinsipielle faktum at fare ikke kan motbevises, og at erfaringsgrunnlaget er kort, så foreligger det faktisk et betydelig antall forsøksresultater som tyder på at iallfall enkelte genmanipulerte produkter er helsefarlige.

Og ikke bare er det påvist helsefare ved genmodifisert mat, det er også påvist betydelig faglig og økonomisk risiko ved å publisere forskningsresultater som undergraver Gen-industriens glansbilder. På samme måte som klimaforskere angripes og bakvaskes av løpegutter for fossilindustrien, angripes også de som kritiserer gen-industrien. Klimafornektende nettsteder inneholder ofte skarpe angrep også på GM-motstandere. Og mens det er svært vanskelig å finne klimaforskere som tviler på at menneskeskapte utslipp påvirker klimaet, er det slett ikke vanskelig å finne gen-forskere  som avviser gen-industriens påstander.  Men slike kritikere  blir systematisk marginalisert og bakvasket av mektige finansmiljøer og av forskere som støtter genmanpulering.

Det kan her være på sin plass å påpeke at GM-industrien har lovt mye: høyere avlinger, mindre bruk av sprøytemidler osv; men bare har innfridd når det gjelder å øke profitten til de internasjonale såvaregigantene. Sentrale påstander fra GM-pusherne er avvist igjen og igjen; blant annet i en grundig rapport fra organisasjonen Earth Open Source.

De grønne partienes prinsipielle motstand mot genmanipulering står seg fortsatt godt.