NATOs støtte til kurdisk selvstendighet

PKK-gerilja i Makhmour

PKK-gerilja i Makhmour

Den ekstreme islamistgruppa ISIL har vakt forferdelse over hele verden ved sin raske framrykking i Irak. Gruppa har en skremmende ideologi og en enda mere skremmende praksis. Etter at ISIL erobret Sinjar-området og massakrerte flere tusen yezidi-kurdere, rykket den fram mot de kristne assyrerne på Ninava-slettene og truet den kurdiske hovedstaden Erbil. Kurdiske myndigheter og representanter for assyrere og yezidier appellerte til verdenssamfunnet om humanitær så vel som militær assistanse.

USA svarte med å bombe ISIL-stillinger ved Erbil. ISILs offensiv stanset opp, og ekstremistene ble presset tilbake i noen områder. Både USA og flere andre land sendte militære rådgivere og lovte å sende militært utstyr til de kurdiske styrkene. En slik assistanse reiser imidlertid en rekke kompliserte spørsmål. Mer

Krise i Kurdistan

En million flyktninger  har forvandlet livet i Kurdistan

En million flyktninger har forvandlet livet i Kurdistan

For få uker siden trodde Massoud Barzani og andre kurdiske ledere at de hadde alt de trengte for å ta avskjed med Irak og opprette en selvstendig stat. ISILs invasjon og den irakiske hærens flukt overlot alle de omstridte områdene til kurdiske peshmergas, og den nye oljeledningen til Ceyhan i Tyrkia åpnet for økonomisk uavhengighet av Bagdad.

2. august ble illusjonen knust. ISIL erobret Shingal nesten uten motstand. Peshmergas var ikke mere kampdyktige enn den irakiske hæren, og yezidiene som hadde stolt på peshmergas ble overlatt til seg selv. Tusener på tusener overlever fortsatt på tørre gresstrå i fjellene som jo alltid har vært kurdernes eneste venn.

Mer

Abdul Rahman Ghassemlou

Abdul Rahman Ghassemlou: "Kak Doktor!

Abdul Rahman Ghassemlou: «Kak Doktor!

Blant de kurdiske lederne i det tjuende århundre rager Abdul Rahman Ghassemlou høyt, og hadde han ikke blitt brutalt myrdet av iranske agenter i juli 1989, kunne han idag ha vært en mer enn jevnbyrdig konkurrent til Massoud Barzani, Jalal Talabani og Abdullah Öcalan.

Ghassemlou ble født i 1930 og vokste opp Urmia i de østlige delen av Kurdistan, Rojhelat, eller – som det offisielt heter: i den nordvestlige delen av Iran. Blant hans tidlige opplevelser var iranske soldaters angrep på den kurdiske Mahabad-republikken i 1946. 

Ghassemlou vokste opp til å bli en mann med store perspektiver og et internasjonalt overblikk. Han kjente og brukte en lang rekke språk, både de ulike språkene som sorani, farsi, azeri etc som ble brukt i Kurdistan, og flere europeiske språk som han kunne lære seg fordi han i ung alder hadde anledning til å studere både i den franske hovedstaden Paris og i Praha, hovedstaden i det daværende Tsjekkoslovakia, der han traff sin kone Helene. Mer

Kurdisk språkstrid

Lærebøker for ezidi-barn på kurmanji, skrevet med henholdsvis latinsk og arabisk alfabet

Likhetene mellom det reellt eksisterende Kurdistan, KRG, og Norge er flere enn man kanskje skulle tro. Det mest iøynefallende er nok at begge har store oljeinntekter og sliter med å utvikle alternative næringer. Mindre kjent er kanskje at begge sliter med strid om det offisielle skriftspråket.

Som jeg har nevnt tidligere undervises det i Kurdistan ikke bare på kurdisk, men også på flere minoritetsspråk, heriblant turkmensk, assyrisk, arabisk og armensk.  Men heller ikke når det gjelder det offisielle hovedspråket, kurdisk, er alt helt greitt. Mer

Syrias plass i verden

I Sykes-Picot avtalen fra 1921 ville Frankrike og Storbritannia dele Midtøsten slik som dette. Resultatet ble noe annerledes, først og fremst fordi Tyrkia var sterkere enn forutsatt. Wikimedia

Opprørene i Midtøsten har endret regionens karakter for alltid, men vi er ennå i en tidlig fase,  og det er slett ikke åpenbart hvordan det nye Midtøsten blir. Borgerkrigen i Syria preges av de mange konfliktlinjene som løper gjennom regionen; her møtes ulike religioner og etniske grupper  med århundregamle tradisjoner for konflikt og samarbeide.

Her er også det internasjonale samfunnets oppmerksomhet fokusert. Konflikten mellom Israel og nabolandene og de store oljekildene er blant faktorene som gir Midtøsten stor strategisk interesse. Men vi skal passe oss for å tro at stormakts-interessene er den viktigste ingrediensen i den heksegryta Midtøsten idag er blitt. De siste års opprørsbevegelser kjennetegnes nettopp ved at folk i Midtøsten prøver å ta makta over sine egne liv og forme sine egne samfunn, med eller mot stormaktenes vilje.

Land som USA og Israel, som i årtier har skjelt ut Bashar Assad og hans Baath-regime, er idag i en vanskelig situasjon. I flere årtier har jo Assad-dynastiet, liksom Hosni Mubaraks regime i Egypt, vært en garantist for freden i området. Både i Syria og Egypt er det nå sannsynlig at krefter kommer til makta med langt større vilje til  konfrontasjon med den sionistiske statsdannelsen enn de gamle diktatorene. USA og Israel kan naturligvis ikke ta avstand fra de syriske opprørerne, men prøver i stedet å påvirke og styre dem med politiske og økonomiske virkemidler. Den som tolker opprøret i Syria som et utslag av vestlig imperialisme har likevel misforstått situasjonen grundig. Mer

Deling av Syria?

Slik var Syria inndelt etter 1921. (Wikimedia)

Det er nå åpenbart at det syriske Baath-regimet under ledelse av Bashar Assad, står for fall. Det gjenstår å se hvor langvarig dødskampen blir, og ikke minst hvordan det framtidige Syria vil se ut. Kommentatoren Michael Weiss er blant dem som nå ser for seg en oppdeling av Syria i småstater forsøksvis kaltAlawistan, Kurdistan og Sunnistan.

I grenseområder der den syriske hæren har trukket seg ut, har kurdiske militser begynt å ta kontroll, mens Alawittene, den trosretningen presidenten og størstedelen av hans maktapparat tilhører, beskyldes for å drive etnisk rensing i kystområdene rundt Latakia.

Det kan være verdt å huske at statsgrensene i Midtøsten ble trukket opp av England og Frankrike etter første verdenskrig, først og fremst utfra deres egne interesser og ikke ut fra realitetene i området. Mer

Arven fra folkemordet

Moderne kurdisk historie begynner 16. mars 1988, med gassangrepet på Halabja; den eneste gangen i verdenshistorien en hel by full av sivile er blitt angrepet på denne måten.

Flertallet av de 5 000 umiddelbare ofrene i Halabja var kvinner og barn – mannfolka var i fjellene. Ettervirkningene av de kjemiske stridmidlene er fortsatt tydelige både på mennesker og på planter og dyr. Mange overlevende har alvorlige psykiske skader i tillegg til de fysiske.

For kurdere over hele verden er denne dagen brent inn i kalenderen. Halabja står øverst på den lange lista over grusomme overgrep mot menneskeheten under krigen mellom Iran og Irak 1980 – 1988. Gass-massakren fant sted under den omfattende anfal-kampanjen som la hele den kurdiske landsbygda i Nord-Irak øde. Kurdere forstår ikke hvorfor etnisk rensing mot dem ikke får samme oppmerksomhet som kampanjer rettet mot armenere, bosniaker eller tutsier.

Den kurdiske regjeringa i det nå autonome Nord-Irak har en egen minister for martyrer og anfal-saker. Blant hans gjøremål er å prøve å å oppnå internasjonal anerkjennelse av at Saddam Husseins Baath-regime organiserte en folkemord-kampanje i skyggen av krigen mot Iran. Mer

Previous Older Entries

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 64 andre følgere