Bare miljø?

coutn yourmoneyEt fast innslag i kritikken mot De Grønne er anklagen om at vi «bare har én sak», nemlig «miljøsaken».  En slik anklage er nok atskillig mere avslørende for de  som fremmer den, enn for partiet som man ønsker å ramme.

Nå er det selvfølgelig slik at Regjering,  Storting og andre organer har skilt ut miljø i egne avdelinger: Miljøverndepartementet, Energi og miljøkomiteen, Fylkesmannens miljøavdeling osv. osv. Dette kan være en god ordning for byråkratisk saksbehandling, men  det er en dårlig ordning når vi skal orientere oss i virkeligheten. Mer

Grønn blokk på tinget

Det var ikke sånn valgkampen skulle være. Ekspertene landet rundt har lenge forberedt seg på å analysere motsetningene mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men valgkampen har i stedet vært dominert av noe helt annet. Fra promillepartienes raritetskabinett har Miljøpartiet De Grønne tatt spranget inn i sentrum av debatten, og utfordret ikke bare de etablert partienes prioriteringer, men også deres bilde av virkeligheten.

De Grønne mobiliserer både gamle og unge.

De Grønne mobiliserer både gamle og unge.

Kommentatorer forsøker fortvilet å forstå hvorfor et parti som bryter så sterkt med det etablerte mønsteret fosser fram på meningsmålingene. En viktig grunn er naturligvis nettopp at De Grønne er så annerledes. Vi har bragt farge og vitalitet inn i en traurig valgkamp. I MDGs valgboder står det engasjert og entusiastisk ungdom som har funnet et parti der deres ønske om en bedre verden kan få spillerom. Mer

Blokkpolitikkens avgrunner

blokkpolitikken må fortsette MDGs økende oppslutning på meningsmålingene har økt interessen for det grønne alternativet. Det er derfor mange som er nysgjerrige på vår politikk. Noen ringer, eller legger beskjed på Facebook, og mange kommer innom valgbua eller andre steder der De Grønne viser seg fram. De fleste ber oss utdype politikken på områder de er spesielt interessert i, men mange er også ute etter å finne noe å angripe oss for.

De fleste angrepene – og mange av de interesserte spørsmålene – dreier seg om regjeringsspørsmålet. SV og Rødt angriper oss for ikke å gi forhånds-støtte til en ny rød-grønn regjering. Venstre angriper oss for ikke å støtte en framtidig Høyre-ledet regjering. Mer

Religioner og miljø

Det grønne pilegrims-nettverkets logo

Det grønne pilegrims-nettverkets logo

Et hundretalls representanter fra ulike religiøse tradisjoner er i disse dager samlet i Trondheim til rådslagning i regi av Green Pilgrimage Network.

Konferansen samler ulike religioner om arbeidet for bedre økologisk praksis og teori. Ganske spesielt har konferansen fokus på hvordan man kan redusere miljøkonsekvensene av pilegrimsferder. Håpet er også at bedre praksis blant pilegrimer skal ha ringvirkninger der de ferdes, der de skal  – og der de vender tilbake.

Når millioner av pilegrimer – eller andre mennesker for den saks skyld – samles blir det økologiske fotavtrykket stort. Alle trenger mat og drikke, og det blir nødvendigvis avfall av ulike slag. Kloakk må fjernes og helst behandles. Mye avfall kan komposteres eller gjenvinnes, store mengder må samles inn og håndteres. Et særlig problem er plastikk. Selv om plastikkposer skulle være forbudt, slik som på årets Maha Kumbh Mela, er det vanskelig å unngå at det blir mye plastikkavfall, ikke minst plastflasker. Mer

Grønn bølge

 Fire tydelige representater for den grønne bølgen: Harald A Nissen, Rasmus Hansson, Eva Joly og Hanna  Marcussen.

Fire tydelige representater for den grønne bølgen: Harald A Nissen, Rasmus Hansson, Eva Joly og Hanna Marcussen.

I løpet av sommeren er det blitt klart at Miljøpartiet de Grønne er en faktor som må regnes med i norsk politikk.  De nasjonale talspersonene – Hanna Marcussen og Harald Nissen – og toppkandidaten i Oslo – Rasmus Hansson – er synlige i media hele tida, men også mange andre trer fram på vegne av MDG, både kandidater, tillitsvalgte og vanlige medlemmer.  Ja, vi får også betydelig støtte fra ikke-medlemmer i form av leserbrev, kommentarer på Facebook og andre nettsteder osv. Mer

Andelslandbruk

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

I helga kunne jeg hente de første salathodene fra en åker jeg er medeier i. Sammen med rundt 80 andre trøndere eier jeg nemlig en andel i Medalhus andelslandbruk. Dette er en forening som på medlemmenes vegne dyrker grønnsaker på en økologisk gård i Melhus kommune.

En gruppe idealistiske Trondhjemmere samarbeider med Halfdan Stendahl som driver gården Medalhus Øvre og gjerne vil utvide kundegrunnlaget.

Samarbeidet med Halfdan gjør at også vår produksjonen er Debio-godkjent. Ellers er det ingen nødvendig kobling mellom andelslandbruk og økologisk drift, skjønt de som er interessert i andelslandbruk nok gjerne vil ha økologiske produkter også.

Medalhus andelslandbruk ble stiftet tidligere i år. Dette er derfor vår første sesong, og vi er alle spent på både produktene fra jordbruket og på det økonomiske resultatet. Foreløpig produserer vi bare grønnsaker fra egen jord, men vi arbeider også for å tilby medlemmene økologisk kjøtt fra svin og får samt andre produkter fra økologisk drift i nabolaget. Mer

Klima og pilegrimer

Tempelet i Kedarnath,et viktig pilegrimsmål, ligger nå halvveis begravd av is, sand og stein.

Tempelet i Kedarnath,et viktig pilegrimsmål, ligger nå halvveis begravd av is, sand og stein.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å benekte sammenhengen mellom de stadig hyppigere katastrofale tilfellene av ekstremvær, og de menneskeskapte utslippene av klimagasser.

Riktignok kan vi ikke påvise en direkte sammenheng mellom flommen i Kvam og den stadig mere febrilske oljevirksomheten utenfor Mørekysten. Men vi kan registrere at vi neppe ville opplevd årlige flomkatastrofer på Østlandet dersom klimaet var stabilt.

Nå er det fortsatt slik at norske flomofre har det godt sammenliknet med de som rammes av tilsvarende katastrofer i andre verdensdeler.De voldsomme oversvømmelsene i indisk Himalaya i år har tatt livet av minst 1 000 mennesker, og gjort titusener hjemløse, uten at det later til å ha gjort nevneverdig inntrykk her i Norge. Mer

Bruer til framtida

600972_478940352184370_187376625_nUnder tittelen Transformation in a changing climate er et par hundre mennesker fra hele verden samlet på Blindern i Oslo. Temaet er overgangen fra dagen karbonbaserte samfunn til et klimavennlig samfunn i framtida. Det første spørsmålet er om en overgang i det hele tatt er mulig, det andre blir hvordan vi skal få det til.

Dagens utvikling kan ikke fortsette. Kunnskapen er stor både om klimaendringenes utvikling og om hvordan vi kan avverge dem, men problemene lar seg ikke løse bare ved erkjennelse. Det er behov for en dypere endring i tenkning og handling, en overgang til samfunnsutvikling på et helt annet grunnlag. Derfor må vi ikke bare identifisere elementer som bør inngå i et karbon-nøytralt samfunn; vi må finne veien som går dit. Og den veien fører inn i ukjent terreng, der gårsdagens kart ikke er til hjelp. Mer

Brysomme trær

Den flotte eika med  underskriftslister for bevaring festet rundt stammen

Den flotte eika med underskriftslister for bevaring festet rundt stammen.

Jo mer forurenset og tettbygd byene blir, jo viktigere blir de grønne lungene, og ikke minst bytrærne. De største kjempene ble jo plantet før bilismen oppsto, og hadde dermed helt andre livsbetingelser enn de trærne som plantes i dag. Men presset for å fjerne store gamle trær er stort. Folk klager over at de skygger for sola, at det blir visne blader i gata, at fugler skiter på biler parkert under trærne osv. Det er derfor nødvendig med en planmessig innsats for å ta vare på eksisterende bytrær og ikke minst å sørge for at det blir plantet nye.

Utfordringen med å ta vare på bytrærne er felles for alle store byer. I Oslo ropes det nå varsku, og organisasjonen Treets venner er blant dem som engasjerer seg. I Trondheim Bystyre fikk De Grønne for mange år siden igjennom et vedtak om vern av bytrær, et vedtak som har ført til at alle større trær skal kartlegges og gjøres rede for ved planer om utbygging. Mer

Biogassen kommer

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

Det prosjekterte biogass-anlegget på Skogn

I regi av Green Highway, og i samarbeid med en lang rekke andre aktører, ble det 15. mai avholdt et seminar i Trondheim om biogass i transportsektoren. Her var få politikere, men mange representanter for næringslivet og den tredje sektor.

Det har  lenge vært en forutsetning at bussene i Trondheim skal over på  biogass. Forberedelsene er allerede gjort ved at 209 busser er gassdrevne, foreløpig med fossilgass fra Nordsjøen. Kjemisk er biogass og fossilgass nøyaktig det samme, nemlig metan. Forskjellen er at biogass går inn i et kort karbon-kretsløp, der utslippene tas opp av tilsvarende nye planter og trær, mens den fossile gassen inngår i et kretsløp på millioner av år. Biogassen regnes derfor som i prinsippet karbon-nøytral mens fossilgassen anses å gi varige økninger av CO2-innholdet i atmosfæren. Mer

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 59 andre følgere