Gylne korporative drømmer

Golden-rice-attack-628x325Sommeren 2013 gikk filippinske aktivister til angrep på et plantefelt der det vokste genmanipulert ris. En stor mengde ungdommer fra organisasjonene KMB og Sikwal-GMO reiv ned gjerdet rundt åkeren og dro opp plantene som vokste der.Aksjonen føyer seg til en lang rekke liknende aksjoner de siste tiåra, der genmodifiserte plantefelt i alle deler av verden er blitt rasert av folk fra miljø-  og jordbruker-organisasjoner.

Argumentene for denne framgangsmåten har spent fra etisk og filosofisk avvisning av manipulasjon med livets grunnelementer, via faglig bekymring for biologisk mangfold, til frykt for industrialisering og avhengighet av kjemisk industri. Motstanden har også bygd på skepsis til motivene hos viktige aktører som Monsanto, og ikke minst på tvil om sikkerheten ved de genmanipulerte sluttproduktene.

Oppmerksomheten rundt slike aksjoner mot GM-plantasjer har vært synkende, men årets aksjon har utløst høylydt forargelse, også fra folk som tidligere har vært skeptiske til GMO, herunder den norske journalisten Øyvind Strømmen.  Årsaken til forargelsen er at man på forsøksfeltet på Filippinene påberopte seg utelukkende høyverdige motiver. Man var i ferd med å dyrke fram en ny ris-sort, Gyllen Ris, som skulle redde millioner av mennesker fra blindhet og underernæring uten å gi profitt til noen, heter det. Motstand mot et så nobelt konsept må fordømmes på det skarpeste, mener internasjonale forskerorganisasjoner. Mer

Notis

Bahros grønne vei

Rudolf Bahro

Rudolf Bahro

Utviklinga av grønn parti-politikk har tiltrukket seg mange originale tenkere. Den øst-tyske dissidenten Rudolf Bahro var en av stjernene i Die Grünen tidlig på 1980 tallet, men valgte snart en annen, mere radikal retning.

I boka Jernteppet skildrer Anne Applebaum hvordan kommunistpartiene i Østeuropa under Stalins ledelse knuste all organisert opposisjon. Hun forklarer også de ulike strategiene folk måtte velge for å overleve i systemet. Rudolf Bahro som var 10 år gammel da 2. verdenskrig sluttet, ble medlem i den kommunistiske ungdomsorganisasjonen FDJ og fant seg etterhvert en plass i det øst-tyske partiapparatet. Men da Sovjethæren invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 og gjorde slutt på Dubceks «sosialisme med et menneskelig ansikt», brøt Bahro med partiet. Han hadde lenge arbeidet med en ideologisk kritikk av det sosialistiske systemet, den klarte han å få  utgitt  i Vesttyskland i 1977 under tittelen  Alternativet. Mer

Atwoods Gale Adam

secretburgersMaddAddam er det tredje og avsluttende bindet i Margaret Atwoods romanserie som begynte med Oryx og Krake og fortsatte med The Year of the Flood. Margaret Atwood er en høyt respekt forfatter som dessuten er aktivt medlem av det grønne partiet i Canada. I et intervju med Dagens Næringsliv går det fram at hun i tråd med sitt livssyn kom til Europa med båt for lansere boka, og reiser rundt på kontinentet med tog.

I all korthet dreier den første romanen seg om et samfunn, ikke ulikt vårt eget, der en høyteknologisk elite lever i luksus i sine beskyttede enklaver mens folk flest lever i grå slum og spiser «SecretBurgers»; hvis ingredienser er, ja – nettopp, hemmelige. Ryktene om hva som inngår i disse burgerne er derimot mange, uappetittlige og troverdige. Mer

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende Mer

De Grønne opp en divisjon

skrubbeklidubba

Rasmus Hansson endret ikke  bare innholdet  i «Debatten» på NRK. Han endret innholdet i hele valgkampen.

For et år siden var det få som trodde Miljøpartiet De Grønne kunne oppnå en stortingsplass. For en måned siden var spørsmålet hvor mange vi ville få inn. Det var derfor mange som opplevde det som en nedtur da det i løpet av valgnatta viste seg at vi kom på Stortinget, men bare med ett mandat.

Ikke dessto mindre har vi oppnådd mye: Mer

Grønne radikale

Foto: Caroline Hargreaves – på Lyden av grønt gjennombrudd med Knut Falk Qvigstad, Monica Løvdahl og Lars Erik Mangset.

Foto: Caroline Hargreaves – på Lyden av grønt gjennombrudd med Knut Falk Qvigstad, Monica Løvdahl og Lars Erik Mangset.

Den hyppigste  kritikken mot Miljøpartiet De Grønne dreier seg om vår manglende blokk-lojalitet. Fra LO og SV beskyldes vi for å  svekke eller tilmed utslette den parlamentariske venstresida, og for å bane vei for Erna Solberg som statsminister. Rødt drar den enda lenger, og hevder at  vi i virkeligheten baner veien for FrP.

På motsatt side av den tradisjonelle blokkinndelinga har Erna Solberg avvist å snakke med De Grønne. Det kan hevdes at hun gjør dette i forvissning om  at hennes ustyrlige firspann får trygt parlamentarisk flertall uten De Grønne. Men den høyreorienterte tenketanken Civita påviser at MDG systematisk allierer seg med  AP og SV, og vanligvis stemmer sammen med disse partiene.

Høyresida hevder altså at De Grønne er klart venstreorientert, mens ytre venstre hevder at vi IKKE er det. Hvem har rett? Mer

Bare miljø?

coutn yourmoneyEt fast innslag i kritikken mot De Grønne er anklagen om at vi «bare har én sak», nemlig «miljøsaken».  En slik anklage er nok atskillig mere avslørende for de  som fremmer den, enn for partiet som man ønsker å ramme.

Nå er det selvfølgelig slik at Regjering,  Storting og andre organer har skilt ut miljø i egne avdelinger: Miljøverndepartementet, Energi og miljøkomiteen, Fylkesmannens miljøavdeling osv. osv. Dette kan være en god ordning for byråkratisk saksbehandling, men  det er en dårlig ordning når vi skal orientere oss i virkeligheten. Mer

Previous Older Entries Next Newer Entries

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere