Grønn ruspolitikk

På sitt landsmøte i april vedtok Miljøpartiet De Grønne et nytt arbeidsprogram for de neste fire år. Hovedvekt ligger naturligvis på klima- og miljøpolitikken, men De Grønnes program rommer også en radikal sosial- og kriminalpolitikk.

I innledningen til kapitlet om justispolitikk heter det:
En svært stor del av domstolenes og fengselsvesenets kapasitet går i dag med til narkotikarelaterte lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at mange av disse lovbruddene kunne vært unngått med en bedre helsepolitikk for rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør håndteres primært som et helseproblem, i tråd med Stoltenberg-utvalgets konklusjoner.

Konsekvensene av dette synet ser vi i handlingspunkt nr. 15, der det heter at MDG vil - føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.

I disse formuleringene ligger selve grunnlaget for en bedre ruspolitikk. Skadelig bruk av rusmidler er et helseproblem, og har ingenting i rettsvesenet å gjøre. Tvert imot viser det seg at straffetrusselen hindrer rusbrukere i å søke hjelp, også for plager som ikke har sammenheng med rus-bruken. Det er heller ikke påvist at forbud mot bruk og besittelse har vesentlig effekt på forbruksnivået.

Den siste setningen i vedtaket understreker at det er snakk om avkriminalisering og ikke legalisering, en viktig nyanse som ofte blir oversett i debattens hete. For dem som har problemer med å se forskjellen kan vi vise til den såkalte forbudstida i Norge. Da var produksjon, innførsel og omsetning av sterkøl, hetvin og brennevin forbudt. Det var aldri straffbart å bruke eller besitte de ulovlige produktene, men forbud var det like fullt.

Opphevelsen av brennevinsforbudet innebar ikke at man lukket øynene for alkoholens skadevirkninger, det betydde at man valgte kontrollmekanismer i stedet for forbud. Avkriminalisering av bruk og besittelse har lenge vært diskutert, og ble foreslått av den norske Straffelovkommisjonen i 2002, men avvist av Storting og regjering.

Å betrakte rus som et helseproblem og ikke som kriminalitet, innebærer naturligvis ikke bare at man velger bort straff for bruk av rusmidler, det betyr også at man setter inn andre tiltak som i større grad vil avdempe skadevirkningene av den omfattende bruken av rusmidler i dagens samfunn. Det er da også viktig å se på helheten av rusbruk, og ikke handle som om alkohol er vesensforskjellig fra de rusmidlene som står på narkotikalista. Rusforskere rangerer alkohol som et av de aller mest skadelige rusmidlene, om ikke det farligste.

De humane virkemidlene kommer til syne i kapittel 3.6 En bedre helsepolitikk. Her står det om forebygging av rusproblemer, om ulike behandlingstilbud og om støtte til pårørende. Det blir spesielt framhevet at pasienter med rusproblemer ikke må stigmatiseres. I hele helsepolitikken legger De Grønne vekt på at fysisk og mental aktivitet, sunt kosthold og en aktiv livsstil generelt er gode utgangspunkter mot de fleste helseproblemer, også de som knyttes til rus og psykiatri.

De konkrete tiltakene De Grønne vil ta i bruk for å redusere rus-skadene i samfunnet er nevnt under handlings-punktene 16-20. Særlig de to siste av disse er kontroversielle, også innad i partiet. Punkt 20 åpner for bruk av heroin som vedlikeholds-behandling for visse grupper misbrukere på samme måte som metadon. Dette er tiltak som er utprøvd med stor suksess i mange andre land, og som ikke bryter med de prinsippene som brukes innenfor det norske LAR-systemet idag.

Det mest utbredte rusmidlet etter alkohol er, i Norge som ellers i verden, hasj og marihuana fra hampeplanten, cannabis. Cannabis er ikke bare et rusmiddel, men har viktige medisinske bruksområder, blant annet for pasienter med MS. MDGs program må tolkes slik at vi er positive til medisinsk bruk av cannabis, uten at dette er nevnt spesielt.

I MDGs program heter det under 1.6 Bærekraftig landbruk, punkt 31 at partiet vil Oppheve forbudet mot dyrking av industriell hamp til bruk som for eksempel fiber og fôr. Det generelle forbudet mot cannabis førte til at mange land innførte forbud mot dyrking av industrihamp, en plante som ikke gir rus, men som også i Norge har mange tusen års historie som kulturvekst. Dette forbudet er nå opphevet i de fleste land, men ikke i Norge, der det rammer bønder på jakt etter nye inntektskilder så vel som museer og forsknings-institusjoner.

Men landsmøtets flertall ønsket å gå lenger enn dette, og vedtok derfor å - utrede offentlig kontrollert produksjon og omsetning av cannabis og starte et forsøksprosjekt med strengt regulert legalt salg av cannabis / marihuana.

Bolivias populære president, Evo Morales, har nektet å godta forbudet mot tradisjonell bruk av cocablader.

Nå er det ingen grunn til å tro at Norge blir blant de første landene som legaliserer cannabis, men utviklinga går nå svært fort, ikke minst på de amerikanske kontinentene.

Cannabis var legalt i de fleste land fram til forbudstraktatene påla statene å innføre forbud. To delstater i USA, Colorado og Washington, har, etter folkeavstemning i 2012, vedtatt å åpne regulert salg av cannabis til voksne, mens flere latinamerikanske stater arbeider med modeller for legalisering. Fremst i løypa ligger Uruguay der president José Mujica har tatt initiativet til en nasjonal debatt om statlig produksjon og omsetning av cannabis. Land som Panama, Jamaica, Mexico og Canada ligger ikke langt etter.

I København har bystyret gjentatte ganger vedtatt å gå inn for regulert omsetning av cannabis, blant annet for å hente de store pengestrømmene ut av de svarte markedet.Folketinget har foreløpig ikke akseptert en slik ordning, men det er antakelig bare et spørsmål om tid. I Nederland har ordførere fra ulike partier bedt regjeringa om tillatelse til å sette igang lokal produksjon av cannabis til de semi-legale coffee-shopene, som hittil har måtte ta inn sine produkter gjennom den uregulerte “bakdøra”.

USA og Sverige blir vanligvis ansett som de tøffeste forkjemperne for den globale forbudspolitikken. Når flere amerikanske delstater nå har vedtatt å starte legal omsetning av cannabis, blir det vanskelig for USA å legge samme tyngde som tidligere i sin motstand mot andre lands ønsker om liberalisering. Dette viste seg da Bolivia i 2009 trakk sin tilslutning til forbudsavtalene, for seinere å tiltre med en reservasjon for den tradisjonelle bruken av cocablader. USA fikk bare støtte fra 14 av FNs 189 medlemsland, i sitt forsøk på å avvise Bolivias tilslutning med denne reservasjonen.

Statsledere fra blant annet Colombia, Guatemala, Mexico og Uruguay forlanger stadig mere høylydt revisjon av de internasjonale avtalene som ligger til grunn for dagens kriminalisering av andre rusmidler enn alkohol. Dette arbeidet støttes blant annet av en internasjonal gruppe, The Global Commission on Drug Policy, som omfatter blant andre Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan og har tilslutning fra en lang rekke internasjonale organisasjoner innen menneskerettigheter, helse og miljø.

FNs hovedforsamling har berammet en spesiell sesjon i 2016, der revisjon av de internasjonale narkotika-avtalene er tema. Her vil ikke minst Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) presse hardt på for grunnleggende endringer i regelverket. En slik gjennomgang vil sannsynligvis stimulere til endringer også i norsk narkotikapolitikk, i den retning MDGs program peker på.

Grønn storbypolitikk

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Sist helg hadde jeg gleden av å delta på et møte i Berlin mellom folkevalgte fra europeiske storbyer.

Trondheim er, med sine mindre enn 200 000 innbyggere avgjort en spurv i denne sammenhengen, men problemstillingene er likevel i stor grad de samme som i metropolene Sarajevo, Budapest, Paris og Wien. Byvekst, høye boligpriser, nedbygging av grøntarealer og miljøfiendtlig trafikk er blant de gjennomgående temaene som sto på dagsorden. Byene har store utfordringer, men de er derfor også laboratorier der nye modeller for sosial og fysisk organisering kan prøves ut.

I de fleste byene som var representert sitter De Grønne ved makta som del av et rød-grønt samarbeide, mens Berlin styres av Die Linke og SDP. Et gjennomgående problem er avhengigheten av sosialdemokratene, som bremser reformer overalt, men mange steder er jo idag De Grønne jevnstore med sossene, og kan i større grad kreve gjennomslag for sine prosjekter enn i Trondheim.

Det er likevel mye det går an å gjennomføre. I den belgiske byen Gent er det startet et prosjekt som kalles levelige gater. Det innebærer at utendørsområdene tas tilbake fra bilene og fylles med leikeplasser, grill, trær, benker osv. Slike tiltak må naturligvis alltid kombineres med bedre kollektiv-transport, ordentlig sykkelparkering m.m.

Et problem mange steder er trafikken rundt skolene, når foreldrene leverer barna med bil. I Paris vurderer man å forby biltrafikk rundt skolene en halv time før skolestart. Et mere positivt tiltak som ble lansert er gå-buss, som jo praktiseres flere steder i Norge allerede.

I Trondheim har vi problemer med å handtere en befolkningsvekst på 3 000 personer i året, det er derfor lett å forstå at det blir kronglete når byer som München vokser med 30 000 mennesker hvert år, mens Wien vokser med 25 000. Berlin venter å få 250 00 nye innbyggere før 2030, og regner med at det er behov for 7000 leiligheter pr. år – pluss nødvendig infrastruktur.

Grønne folkevalgte fra Budapest, Helsinki, Gent, Wien og Barcelona

Folkeøkningen skyldes i stor grad at folk flytter fra distriktene rundt, men forsterkes av innvandring fra andre land. De økende boligprisene er et stort problem. Behovet for nye boliger økes dessuten av at det blir stadig flere husholdninger med bare en person og av økt arealbruk. Subsidierte boliger er en nødvendighet. Stigmatisering av folk med problemer gjør denne oppgaven vanskeligere.

Det var enighet om at den sosiale boligbygginga må stimuleres og at det er nødvendig med kommunale utleieboliger og tiltak for å redusere prisene. Ordfører Fritz Kuhn fra Stuttgart mente administrasjonen må sikre at minst 20 % av nybygde leiligheter har en sosial profil. Det må være en kjerneoppgave å sørge for at alle har tilgang til anstendig bolig. Leieboeres rettigheter må sikres. Miljøaspekter ved nye boliger må også sikres. Og ikke minst må de estetiske kvalitetene gjeninnføres der modernismens døde fasader idag har fått dominere.

Flere var inne på dilemmaer grønne politikere kan møte når de sitter ved makta. Politikere som har sin bakgrunn i aksjonsgrupper og borgerinitiativer av ulike slag kan plutselig stå med ansvaret for å kommunisere upopulære beslutninger til sine egne velgere, en situasjon som ikek alltid er like lett å håndtere

Delegater fra Paris, Sarajevo og Baden

Vi hadde interessante diskusjoner om direkte demokrati. Den sveitsiske representanten Yahya Hassan Bajwa fortalte hvordan sveitserne gjør dette, og Outi Silfverberg fra Helsinki fortalte om prøveprosjekter med såvel deltakende budsjettering som deltakende byplanlegging. Og i den svenske byen Falun har det grønne byrådsmedlemmet Bruno Kaufmann, som også er sveitsisk statsborger, fått igang et prosjekt med direkte demokrati.

Direkte demokrati byr på store utfordringer av prinsipiell og praktisk karakter, men byr også på forlokkende muligheter i naturlig forlengelse av grønn politikk. De Grønnes æra i europeisk politikk har knapt begynt. Vi går inn i spennende tider.

Heroin på røykerommet

Arild Knutsen – drivkraft i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

Det har vakt oppsikt at helseminister Jonas Gahr Støre vil åpne for røyking av heroin på sprøyterommet i Oslo. Støres argumentasjon, at røyking er mindre helsefarlig enn injeksjon med sprøyte, er greit nok (selv om også det kan problematiseres).

Tilhengere av en mer liberal ruspolitikk, som den utrettelige Arild Knutsen, har tatt godt imot forslaget. Det representerer iallfall et lite skritt  i riktig retning,  på et område der skyttergravene er dype og godt befestet. Hvor godt folk trives i skyttergravene har da også kommet godt fram i en debatt der hovedargumentet er at Støre beveger norsk politikk mot den bunnløse avgrunnen som ligger bak det forferdelige ordet LEGALISERING.

Marihuanaforbudet vakler

Tilhengere av legal marihuana i Colorado feirer seieren.

Når velgerne i to amerikanske delstater, Washington og Colorado, nå har bestemt at cannabis skal legaliseres er det mange som mener hele det internasjonale forbudsregimet vakler. For noen er dette skremmende, for andre representerer det et håp om en mer fornuftig og kunnskapsbasert regulering av marihuana og hasjisj så vel som andre rusmidler som i dag er totalforbudt over hele verden.

Kjøtthuer i media

Er det en menneskerett å fortære døde dyr hver eneste dag?

Som ledd i en verdensomspennende kampanje har Framtiden i Våre Hender og Grønn Hverdag sendt en oppfordring til norske kommuner om å  la være å servere kjøtt i sine kantiner på mandager.

Bakgrunnen er blant annet de helsemessige konsekvensene av overdrevent kjøttforbruk (hver nordmann spiser nå i gjennomsnitt 50% mere kjøtt enn i 1990), de negative konsekvensene for miljø og ressurser av industrialisert kjøttproduksjon, og de store klimautslippene fra beitende storfe.

Miljøpartiet de Grønne har tatt opp dette forslaget i flere kommuner, blant annet i Oslo og Trondheim. I Trondheim kommune har saka vært behandlet i Komiteen for Helse og Omsorg, som sender den videre til bystyret med innstilling om at de kommunale enhetene selv skal avgjøre om de vil delta i kampanjen kjøttfri mandag, men at de i alle fall skal ha kjøttfrie alternativer på menyen for dem som ønsker det.

Hasj og politikk

Thor Erik Forsberg

Stormen rundt AP-politiker Thor Erik Forsberg har gitt nytt liv til narkotikadebatten generelt og til diskusjonene om cannabis spesielt. Forsberg har innrømmet å ha røkt cannabis og nominasjonskomiteen i Østfold AP ønsker ham derfor ikke lenger på Stortinget. Dessuten har politiet innledet etterforskning av en forbrytelse som kvalifiserer til en bot på et par tusen kroner. Ingen tror at slike reaksjoner ville kommet dersom Forsberg hadde begått andre forbrytelser med tilsvarende strafferamme; for eksempel ved å bryte fartsgrensene. Ikke en gang om han hadde kjørt i fylla eller kjøpt sex, forbrytelser som har langt høyere strafferammer enn hasjrøyking, ville vi opplevd noe liknende.

Forsvar for disse reaksjonene basert på at lovgiveren Forsberg har brutt norsk lov er derfor åpenbart sekundære. I bunnen ligger i virkeligheten moralisering basert på årelang og systematisk feilinformasjon om så vel cannabis som andre forbudte rusmidler. Til tross for den nylig offentliggjorte rapporten om at cannabisbruk i tenårene kan redusere intelligensen på lang sikt, er det stor faglig konsensus om at cannabis er et langt tryggere rusmiddel enn alkohol.

100 år med Woody Guthrie

14. juli 2012 var det hundre år siden Woody Guthrie ble født. En omreisende trubadur som bar gitaren i hendene og folkelige sangtradisjoner i hodet, og som har inspirert musikalske rebeller fra Bob Dylan til Patti Smith.

Mest kjent idag kanskje for This Land is Your Land, hadde Woody Guthrie en unik evne til å uttrykke seg gjennom sang og musikk, og kunne derfor formidle og dokumentere fattige amerikaneres liv i tida mellom de to verdenskrigene (han støtte naturligvis på  politisk undertrykkelse  i USA etter krigen). Det er ingen tilfedighet at de mest samfunnskritiske versene i This  land is your land vanligvis  blir utelatt:

Photo by Al Aumuller
March 8, 1943
Courtesy of Woody Guthrie Archives

As I was walkin' I saw a sign there
And that sign said  no tresspassin'
But on the other side it didn't say nothin!
Now that side was made for you and me!
Chorus

In the squares of the city - In the shadow of the steeple
Near the relief office - I see my people
And some are grumblin' and some are wonderin'
If this land's still made for you and me.

Chorus

Intet nytt fra rusfronten

Politiaksjon på “Plata” i Oslo.

Regjeringa presenterte sin melding  om ruspolitikken, En helhetlig ruspolitikk,  22. juni. For den som hadde ventet seg nytenking må meldinga være skuffende; her legges det først og fremst vekt på at alt skal fortsette som før. Utskriving av heroin avvises kontant, og bruk av cannabis som medisin er ikke engang nevnt.

Det  mest  positive er at alkohol og andre rusmidler blir sett i sammenheng. Det slås fast at de største sosiale og medisinske skadene forårsakes av det normale forbruket av alkohol:  “Det er den store gruppen med moderat forbruk av rusmidler, først og fremst alkohol, som forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene”.

Det er også positivt at det fra “1. februar 2012 ble  innført «promillegrenser» for 20 narkotiske stoffer og legemidler med rus-potensial. Norge er det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol i trafikken.” Dette er et viktig skritt i retning  av likebehandling mellom alkohol og andre rusmidler.

Den store dop-dagen

Bruken av cocablader har lange tradisjoner i Bolivia, og landet har nå meldt seg ut av det internasjonale narkotikasamarbeidet heller enn å slå ned på cocaen.

26. juni er av FN utpekt til å være en dag da det skal rettes oppmerk-somhet mot narkotikaproblemene.

For få dager siden kom den norske regjeringa med sin rus-melding (som jeg skal komme tilbake til), og idag har flere av de store internasjonale organisasjonene publisert rapporter om utviklinger på rusfeltet. FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC, lanserte for eksempel sin årlige rapport, mens Foreningen for Human Narkotikapolitikk brukte  dagen til minnemarkering for overdoseofre.

UNODC forutsetter at overdoser skyldes rusmidlenes iboende egenskaper; men FHN påpeker at de fleste kunne vært unngått med en annen politikk. Den rådende forbudspolitikken er basert på en femti år gammel avtale, The Single Convention on Narcotic Drugs. Premisset er at alle andre rusmidler enn alkohol skal forbys og at de som bruker dem skal straffes. Denne avtalen markerte starskuddet for det som siden er blitt kjent som krigen mot narkotika.

Til tross for det internasjonale forbudet og den ytterst hardhendte praktiseringa av dette, har omfanget av produksjon, omsetning og bruk av andre rusmidler enn alkohol bare økt og økt. Det er derfor flere og flere som spør om det kan finnes mere hensiktsmessige metoder til å redusere skadevirkningene av slike rusmidler – for eksempel ved tilsvarende kontrollmetoder som idag brukes overfor tobakk eller alkohol.

Krigens pris

Kurdere som flykter fra Baathregimet i 1991.

Når vi i Norge snakker om Krigen, tenker vi på begivenheter for seksti år siden. Størstedelen av den norske befolkning har bare indirekte kjennskap til hvordan dette gikk for seg. Krigens brutale virkelighet rykket oss plutselig nærmere inn på livet gjennom terrorangrepene i Oslo og på Utøya i fjor sommer. De daglige beskrivelsene fra ofrene av hvordan det var å bli jaktet på en av tungt bevæpnet morder er rystende. Og det er heldigvis slik at ofrene fra Utøya og regjeringskvartalet får sosial, medisinsk, psykologisk og økonomisk bistand slik vi er vant til i et land der økonomisk krise er et fremmedord.

Så blir det desto sterkere å tenke på ofrene for kriger som har foregått og stadig foregår i andre deler av verden, i land der slik bistand ikke er tilgjengelig, eller der det er makthaverne som står bak overgrepene. Det kan for eksempel være verdt å reflektere over situasjonen for kurderne i Irak som i 1988 ble utsatt for en systematisk folkemord-kampanje av Baath-regimet til Saddam Hussein. Anfal-kampanjen, som tok sikte på å utslette den kurdiske landsbygda i Nordirak, foregikk i nærmere et år fordelt på 6 større militære offensiver, og falt i tid sammen med det like traumatiske gassangrepet på den kurdiske byen Halabja der man antar at rundt regnet 5.000 døde og langt større antall ble skadet.

Det internasjonale samfunnet har i liten grad brydd seg om anfal-kampanjen, med sine 100 – 200 000 døde; altså ca 2000 ganger Utøya når det gjelder dødsofre. I mange landsbyer ble alle innbyggerne drept og lagt i massegraver, i andre ble bare mannfolk i stridsdyktig alder drept, mens kvinner og barn ble samlet i bevoktede leire.