Sigmund Kvaløy Setreng

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elemnetr i Sigmund Sæternegs liv.

Visuell og musikalsk improvisasjon var viktige elementer i Sigmund Setrengs liv.

Få om noen har hatt så stor betydning for utviklinga av norsk  bevissthet om miljø og miljøpolitikk som Sigmund Kvaløy Setreng. Han var en sentral person i norsk miljøbevegelse i over et halvt århundre. Sammen med Arne Næss grunnla han norsk økofilosofi, men mens Næss gjorde internasjonal akademisk karriere på miljøsaka, valgte Sigmund et liv som miljøpraktikant; han ville heller være aktivist enn teoretiker.

Sigmund Kvaløy, som tok navnet Sætereng da han overtok slektsgården i Budalen, foreleste om økologi, politikk og filosofi både i akademisk og annen sammenheng resten av livet. Hans forelesninger tok gjerne uventede avstikkere, liksom hans eget liv gjorde. Sigmund var nemlig opptatt av improvisasjon, gjerne i form av jazzmusikk, eller i de mangfoldige detaljerte drodleriene han produserte når det var andre som førte ordet. Derfor kunne verken han eller tilhørerne vite hvor ferden skulle føre. Mer

Grønne maktstrukturer

FOTO fra Aftenposten:  Solum, Stian Lysberg

FOTO fra Aftenposten: Solum, Stian Lysberg

Nå som de Grønne har rykket opp blant stortingspartiene kan vi også glede oss over større medieoppmerksomhet, både på godt og ondt. 4. februar har både Klassekampen og Aftenposten noenlunde like oppslag om «lederstrid i MDG». Slikt er naturligvis både pikant og spennende, og noen tar oppslagene som bevis på at grasrotdemokratiet i MDG står for fall.

La oss se på alternativene. MDG sentralt har liksom Grønn Ungdom og enkelte lokallag en struktur med to talspersoner, én av hvert kjønn. Andre partier har som kjent partiledere, og mange i MDG mener at vi også burde hatt en slik en. Den aktuelle kandidaten er i så fall Rasmus Hansson, som allerede oppfattes som partileder av mange i kraft av sin tilgang til media som stortingsrepresentant.

Skule partiet innføre en normal lederstruktur ville vi altså bli sittende med en middelaldrende hvit mann som leder. Med all respekt for Rasmus Hansson, så er det min menig at dette ville gi et fullstendig feilaktig inntrykk av MDGs maktpolitikk. Mer

Skyt i drikkevannet !

Jonsvatnet

Jonsvatnet

Tre partier i Trondheim bystyre – Ap, Høyre og FrP – avfeier faglige innvendinger og jubler fram en kontroversiell utvidelse av en gammel skytebane i nedslagfeltet til byens drikkevann.

På Digresmyra ved Jonsvatnet har det vært skytebane i nesten hundre år. Området har LNF-status og er viktig for biologisk mangfold. Det ligger dessuten i nedslagsfeltet til Jonsvatnet som er byens drikkevannkilde. Da skytebanen ble anlagt først på 1900-tallet var det liten eller ingen oppmerksomhet om  være seg forurensing, støy, eller biologisk mangfold, men kunnskapen om slike tema har økt dramatisk siden da, og det har i mange år vært arbeidet for å finne en alternativ plassering for skytebanen. Mer

Høyre på (by)banen

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Gråkallbanen er siste rest av 1900-tallets effektive sporveisnett

Det har vakt oppsikt i trønderhovedstaden at Høyres gruppeleder Yngve Brox, med dekning fra partiets bystyregruppe, nå tar til orde for et nytt bybanesystem. Høyre har tradisjonelt vært fanatiske motstandere av alt som heter sporvei, og en kritisk kommentar fra journalist Gunnar Okstad i Adresseavisen er antakelig fortsatt representativ for mange av Høyres kjernevelgere.

Bakgrunnen for Høyres kursendring er selvfølgelig at forventede økninger i folketallet gjør et attraktivt kollektivsystem med høy kapasitet nødvendig. Den store suksessen bybanen i Bergen har hatt og har, viser også at et skinnegående kollektivsystem virkelig tiltrekker seg reisende Mer

Andelslandbruk

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

Andelseierne deltar i dyrkinga og ser produktene vokse fram gjennom sesongen

I helga kunne jeg hente de første salathodene fra en åker jeg er medeier i. Sammen med rundt 80 andre trøndere eier jeg nemlig en andel i Medalhus andelslandbruk. Dette er en forening som på medlemmenes vegne dyrker grønnsaker på en økologisk gård i Melhus kommune.

En gruppe idealistiske Trondhjemmere samarbeider med Halfdan Stendahl som driver gården Medalhus Øvre og gjerne vil utvide kundegrunnlaget.

Samarbeidet med Halfdan gjør at også vår produksjonen er Debio-godkjent. Ellers er det ingen nødvendig kobling mellom andelslandbruk og økologisk drift, skjønt de som er interessert i andelslandbruk nok gjerne vil ha økologiske produkter også.

Medalhus andelslandbruk ble stiftet tidligere i år. Dette er derfor vår første sesong, og vi er alle spent på både produktene fra jordbruket og på det økonomiske resultatet. Foreløpig produserer vi bare grønnsaker fra egen jord, men vi arbeider også for å tilby medlemmene økologisk kjøtt fra svin og får samt andre produkter fra økologisk drift i nabolaget. Mer

Grønn storbypolitikk

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Grønne politikere fra tyske storbyer.

Sist helg hadde jeg gleden av å delta på et møte i Berlin mellom folkevalgte fra europeiske storbyer.

Trondheim er, med sine mindre enn 200 000 innbyggere avgjort en spurv i denne sammenhengen, men problemstillingene er likevel i stor grad de samme som i metropolene Sarajevo, Budapest, Paris og Wien. Byvekst, høye boligpriser, nedbygging av grøntarealer og miljøfiendtlig trafikk er blant de gjennomgående temaene som sto på dagsorden. Byene har store utfordringer, men de er derfor også laboratorier der nye modeller for sosial og fysisk organisering kan prøves ut.

I de fleste byene som var representert sitter De Grønne ved makta som del av et rød-grønt samarbeide, mens Berlin styres av Die Linke og SDP. Et gjennomgående problem er avhengigheten av sosialdemokratene, som bremser reformer overalt, men mange steder er jo idag De Grønne jevnstore med sossene, og kan i større grad kreve gjennomslag for sine prosjekter enn i Trondheim. Mer

Brysomme trær

Den flotte eika med  underskriftslister for bevaring festet rundt stammen

Den flotte eika med underskriftslister for bevaring festet rundt stammen.

Jo mer forurenset og tettbygd byene blir, jo viktigere blir de grønne lungene, og ikke minst bytrærne. De største kjempene ble jo plantet før bilismen oppsto, og hadde dermed helt andre livsbetingelser enn de trærne som plantes i dag. Men presset for å fjerne store gamle trær er stort. Folk klager over at de skygger for sola, at det blir visne blader i gata, at fugler skiter på biler parkert under trærne osv. Det er derfor nødvendig med en planmessig innsats for å ta vare på eksisterende bytrær og ikke minst å sørge for at det blir plantet nye.

Utfordringen med å ta vare på bytrærne er felles for alle store byer. I Oslo ropes det nå varsku, og organisasjonen Treets venner er blant dem som engasjerer seg. I Trondheim Bystyre fikk De Grønne for mange år siden igjennom et vedtak om vern av bytrær, et vedtak som har ført til at alle større trær skal kartlegges og gjøres rede for ved planer om utbygging. Mer

Previous Older Entries

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere