Bilismens virkelige pris

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver enste bil i EU

Samfunnet må betale 1600 Euro årlig for hver eneste bil i EU

De fleste husholdninger i dagens Norge disponerer egen bil (skjønt noen av oss er fornøyd med å delta i bildeling); For de fleste er dette et praktisk spørsmål, mange gjøremål blir enklere med bil for hånden.

Dette fører igjen til at arrangementer og tilbud av alle slag er basert på at de som skal delta har adgang til bil.  Dermed blir bilen en forutsetning for å delta på mange av   samfunnets arenaer, og bilen en nødvendig utgiftspost. Og som på så mange områder ønsker enhver å redusere sine egne utgifter (selv om vi undervurderer hvor mye bilbruken koster oss). Økte utgifter til bilhold er derfor ikke populært, men det er likevel bare et mindretall av bilbrukerne som til enhver tid klager over  den prisen samfunnet setter på bilbruken. De som klager er til gjengjeld ofte høyrøstet, veiene i Norge er krøtterstier, vi blir levende flådd av bompenger og bensinpriser, parkeringsavgifter osv.  Dette hylekoret munner gjerne ut i klisjépregede formulering om at bilismen er «statens melkeku». Mer

Fjernvarmens paradokser

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Heimdal Varmesentral er byens største punktutslipp av CO2.

Trondheim har varmet opp bygninger med vann fra forbrenningsanlegget på Heimdal siden 1982. Mye har skjedd på de tretti åra som har gått siden da, og fordelene ved avfallsforbrenning og fjernvarmesystemer er ikke lenger så åpenbare som de dengang lot til å være.
I 1982 ble forbrenning lansert som en elegant måte å bli kvitt verdiløst avfall på, men idag er avfall en handelsvare som er etterspurt av bedrifter over hele verden. Både gjenvinning og avfalls-megling er næringer i vekst. Avfallsforbrenning er dessuten ekstremt kostbart og miljøregnskapene ikke overbevisende. Norske anlegg kommer spesielt dårlig ut; de er langt mindre effektive enn tilsvarende anlegg f. eks. i Sverige.

Utbygging av fjernvarme har vært vært bra for miljøet i den grad fjernvarmen har erstattet oppvarming med olje eller elektrisitet. Der anleggene er utbygd er det derfor tilknytningplikt til fjernvarme for nye bygg. Men i dag må fjernvarmen stilles opp mot mere avanserte oppvarmingsmetoder, og forbrenning må stilles opp mot andre former for gjenvinning av verdiene i søpla. Mer

Signalbyggernes Trondheim

Borkeplassen-  vellykket tilpassing?

Borkeplassen- vellykket tilpassing?

Kjernen i Trondheims identitet er den historiske bykjernen innenfor elveslyngen, med sine brygger og trehus, med sine flotte jugendbygg og med Nidarosdomen og Vår Frue Kirke som markører.

Det er riktig at denne bykjernen er utsatt for voldsomme og ufølsomme inngrep i form av moteriktige nybygg. Verst av nyere bygg er kanskje det store trebygget i Nordre Gate, Borkeplassen, men her finnes nok av andre eksempler. Mer

Byutvikling og Trondheim

(Innlegg på Sosiologistudentenes debatt om byutvikling 28.november 2012)
Flertallet av menneskeheten bor nå i byer. Det er selvsagt mange årsaker til dette, men vi må forutsette at folk mener det er bedre å bo i by enn på landsbygda.

Bryggene er en viktig del av bybildet i Trondheim,

Urbaniseringa kan antas å tilfredsstille viktige behov, men den byr også på en mengde problemer. Blant de overordna er ressursbruk (muligheten til økt forbruk er blant de faktorene som tiltrekker folk) , forurensning og økte klimautslipp. Byene ligger ofte på gode jordbruksområder, og byvekst fører derfor til nedbygging av produktive områder med stort biologisk mangfold.
For Trondheim sitt vedkommende har vi en historisk bykjerne innenfor elveslyngen, med mange verneverdige bygninger og betydelige innslag av grønt. Men byen er i dag langt mer enn dette. Dagens byvekst foregår slike steder som Ranheim, Tempe og Tiller. Rett nok har vi en fortettingspolitikk, men vi har også en betydelig befolkningsvekst på rundt 3000 personer i året. Disse skal ha boliger og arbeidsplasser. Fortettingspolitikken kan derfor bare begrense den geografiske byveksten. Mer

Framtidens byer og bygg

Ingen trøndere fikk plass i miljøvernministerens råd for byutvikling.

Framtidens Byer er nok det viktigste programmet for  klima- og miljøinnsats i de norske byområdene. På de halvårlige toppmøtene skal ledende politikere og byråkrater fra 13 norske byområder møte hverandre og høre representanter for fire departementer fortelle om sine planer.

Toppmøtet 20 november 2012 var intet unntak. Samferdselsminister Marit Arnstad fortalte at regjeringa vil satse på å styrke kollektivtransporten, mens miljøvernminister Bård Vegard Solhjell lanserte 10 bud for miljøvennlig byutvikling. De ti budene liknet mistenkelig på det som har vært Trondheim kommunes offisielle politikk de siste åra, men ingen hverken fra Trondheim Kommune eller fra fagmiljøene på NTNU er funnet verdig til en plass i Solhjells nyopprettede råd for miljøvennlig bypolitikk. Mer

Kjøtthuer i media

Er det en menneskerett å fortære døde dyr hver eneste dag?

Som ledd i en verdensomspennende kampanje har Framtiden i Våre Hender og Grønn Hverdag sendt en oppfordring til norske kommuner om å  la være å servere kjøtt i sine kantiner på mandager.

Bakgrunnen er blant annet de helsemessige konsekvensene av overdrevent kjøttforbruk (hver nordmann spiser nå i gjennomsnitt 50% mere kjøtt enn i 1990), de negative konsekvensene for miljø og ressurser av industrialisert kjøttproduksjon, og de store klimautslippene fra beitende storfe.

Miljøpartiet de Grønne har tatt opp dette forslaget i flere kommuner, blant annet i Oslo og Trondheim. I Trondheim kommune har saka vært behandlet i Komiteen for Helse og Omsorg, som sender den videre til bystyret med innstilling om at de kommunale enhetene selv skal avgjøre om de vil delta i kampanjen kjøttfri mandag, men at de i alle fall skal ha kjøttfrie alternativer på menyen for dem som ønsker det. Mer

Passivhus – og hva så?

Passivhus-konferansen har valgt et tradisjonelt hus til sin logo

I bevissthet om at bygningene sluker 40% av all energi som brukes her tillands er det etter hvert blitt stort trykk på hus med lavt energibruk, og begrepet «passivhus» er for mange blitt synonymt med slike bygninger. For kort tid siden ble det derfor i Trondheim arrangert den 6. nordiske konferansen om passivhus.

Hovedinnleder var Fiona Hall som representerer de britiske liberal-demokratene i EU-parlamentet. EUs målsetting – nedfelt i formelen 20-20-20 – innebærer en reduksjon av klimagassutslipp på 20% innen 2020, og Fiona Hall har vært sentral i arbeidet med to relevante EU-direktiver; Ett om energibruk bygninger og ett om energieffektivitet generelt . Det en kan merke seg er at begrepet «passivhus» ikke brukes i noen av dem; det finnes  nemlig ingen  europeisk passivhus-standard. I Tyskland defineres passivhus annerledes enn i Frankrike. Og de britiske måler det helt annerledes: den måler karbonutslipp og ikke energibruk.

Mer

Previous Older Entries Next Newer Entries

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere