Byforming i Trondheim

Rådmannen i Trondheim har lagt fram to viktige dokumenter om hvordan byen vår skal formes i åra som kommer. «Veileder for byform«og «Veileder for bebyggelsen i Midtbyen» inngår i den omfattende revisjonen av kommuneplanen. De skal bestemme hvordan det skal bygges i Trondheim for framtida.

Nå har disse dokumentene mange gode ord og mange runde formuleringer, men det er vanskelig å trekke ut konkrete standpunkter. Det står for eksempel at «Byforming  og arkitektur skal gi estetiske opplevelser i byen», en påstand få kan være uenig i, men som først får konkret innhold når et foreslått byggverk skal vurderes. Mer

Dragvoll-campusen: et varslet mord

Det kompakte universitet: teknokratenes våte drøm.

Det er gått seks år siden visjonene om samlokalisering falt til bakken etter en heftig debatt. Nå har SV og Arbeiderpartiet gjenopplivet planene om å avvikle det humanistiske universitets-senteret på Dragvoll og flytte studenter, lærere og administrasjon til nye, ennå ikke prosjekterte, lokaler rundt Gløshaugen.

Den umiddelbare konsekvensen er at studenter og lærere ved de humanistiske fagene må fortsette å leve med usikkerhet og trangboddhet i mange år, mens den samlokaliserte maurtua utredes, planlegges, prosjekteres og bygges. Det har lenge vært et skrikende behov for nye lokaler for Dragvoll-fakultetene, men pengene har uteblitt. Nå har åpenbart de rødgrønne regjeringspartiene fått løfter om statlig velvilje til samlokalisering, men det er ikke småpenger det er snakk om. Anlegget på Dragvoll har kostet rundt 2,5 milliarder. Nye og tidsmessige lokaler med tilsvarende kapasitet, og gjerne med de ekstra arealene Dragvoll mangler, vil fort komme opp i det dobbelte. (Til sammenligning er det beregnet at man for 800 millioner kroner får en bybane som gir ei reisetid på 10 minutter eller mindre mellom Dragvoll og sentrum .) Mer

Heimdal i kommuneplanen

Rådmannens forslag til arealbruk i Heimdalsområdet. Foreslåtte næringsarealer i lilla, foreslåtte boligarealer i gult. (Kart for hele kommunen ligger på de kommunale nettsidene)

Kommuneplanens arealdel er det grunnleggende dokumentet for utviklinga av byen vår. Arealdelen fastsetter hvor det kan bygges og til hvilke formål. Den skal rulleres hvert fjerde år, og rådmannen har i sommer lagt fram forslag til en ny utgave av planen. Forslaget ligger ute til høring, og den endelige arealplanen vil bli vedtatt av bystyret rundt årsskiftet 2012/2013.

Det er mange vanskelige vurderinger som må gjøres før nye felter åpnes for utbygging. I mange tilfeller er det gode jordbruks- eller naturområder som blir foreslått omregulert, slik at jordvern og friluftsinteresser må veies opp mot behovet for boliger og annen utbygging.

Det er ofte grunneieren som ber om å få et område regulert til ulike formål, og det er kommet mange forslag til nye utbygginger i Heimdalsområdet. Mange av disse forslagene har rådmannen avvist, blant annet flere forslag om nye boligfelt og kolonihage i Ringvål-området. Bygningsrådet har gått inn for at noen flere områder skal tas med i det videre arbeidet enn det rådmannen  opprinnelig foreslo; blant annet Frydheim på Spongdal. Mer

Utslippsfrie biler

Den grønne hovedveien mellom Sundsvall og Trondheim byr blant annet på hurtigladere og biogass.

Stiftelsen Zero arrangerte denne uka et såkalte nullutslipps-rally langs den grønne hovedveien mellom Østersund og Trondheim. Et hundretalldeltakere stilte opp stort sett med elektriske biler, men også et par med brenselceller og noen gassdrevne. Det er tydelig at elektriske bilernå er kommet for å bli; her var mange ulike modeller fra ulike fabrikker.

Mange forbinder el-biler utelukkende med småbiler som Think, Reva eller Buddy, men det er nå både familiebiler og sportsbiler på markedet. En amerikansk film som ble vist i tilknytning til rallyet, Revenge of the Electric Car, presenterer historien bak el-bilene såvel fra utfordreren Tesla som de to store bilkonsernene General Motors og Nissan. Mer

Byvekst og jordvern

Hallsteingård i Sjetnemarka.

Trondheim er en by i rask vekst, i likhet med de øvrige storbyene i Norge. Fortsetter det som nå får vi 50 000 nye innbyggere før år 2030. og ved behandling av kommuneplanens arealdel i høst må vi derfor ta en del vanskelig valg for å sikre framtidige utbyggingsarealer. Dette er spesielt betonet i det kommunale prosjektet ”Trondheim 2030”.

Mer

Biogassens fordeler

En av gassbussene fra MAN.

Trondheimsbussene har nå i over ett år kjørt på gass. På taket av bussene ligger to sett med tanker som rommer fossilgass fra Nordsjøen, kjørt til Trondheim med trailer. Planen er at vi skal legge om fra fossil gass til fornybar biogass, men det har dukket opp mange hindringer på veien. En lang rekke ulike alternativer for produksjon av biogass har vært lansert, utredet og skrinlagt. Det aktuelle alternativet nå er et anlegg på Skogn der hovedråstoffet skal være avfall fra oppdrettsanleggene rundt i regionene. Etter planen skal de første leveransene til Trondheimsbussene skje tidlig på nyåret 2013.

Mer

Nye og gamle trebyer

Moderne trehusbebyggelse utenfor Aarhus

På vegne av Trondheim Kommune hadde jeg nylig gleden av å besøke Århus, der representanter for 10 nordiske byer med mye trearkitekturmøttes for å drøfte bruken av tre som byggemateriale. Dette saksområdet kan med fordel splittes opp i tre felt:

    - nye trebygninger,
    -restaurering av gamle trebygninger, og
    - utdanning av fagfolk på bruk av tre som byggemateriale.

Trondheim Kommune er en aktiv deltaker i samarbeidet om nordiske trebyer, og trønderhovedstaden huser også et senter for tre-teknologi, foruten det lokale prosjektet Trebyen Trondheim. Tre er jo et lager for CO2, og det blir derfor lagt vekt på treets klimaeffekter, sammenliknet med vår tids mest utbredte byggemateriale, nemlig betong, som produseres med massive utslipp av CO2.

Innen ramma av dette prosjektet har det blitt oppført flere nye bygninger i massivtre av varierende estetisk og miljømessig kvalitet. Det mest synlige, og det minst vellykkede er Borkeplassen på Nordre gate, en gjøkunge av et bygg plassert i byens hjerte. Et bedre eksempel er Nardo skole som både er harmonisk utformet, tilpasset sin plassering og basert på svært ambisiøse miljøkrav. Andre prosjekter er et boligfelt på Utleira og studentboliger i Holtermannsveien. Mer

Lavenergi trumfer alt?

«Powerhouse»: Bra på energibruk, dårlig på byplanlegging.


Hensynet til klima og miljø er blitt en del av normal samfunnsplanlegging, og det skal vi være glade for. Spørsmål om passivhus og pluss-hus, om fjernvarme og varmepumper må tas med i utbyggingsplaner av alle slag.

I Klimameldinga legger regjeringa opp til å innføre passivhus som standard i norsk byggebransje fra 2015. Passivhus forutsetter et energibehov langt under det som er normalt med dagens praksis. Få vil bestride at dette er en god målsetting, blant arkitekter og planleggere er det likevel en debatt om de konkrete tekniske løsningene som ligger i konseptet passivhus.

I byggebransjen er det også delte meninger. Noen utbyggere stritter imot og hevder at pålegg om lavt energibruk vil drive kostnadene i været. De hevder dette vil ramme kundene, men kan nok også ha sin egen profittmargin i bakhodet. Andre utbyggere er derimot entusiastiske og ser på energieffektivisering som en spennende utfordring slik vi for eksempel ser i Norwegian Green Building Council. Mer

Bybanen kommer

Her er det  tegnet inn rute til Dragvoll med tunnel fra Buran til ValentinlystTida arbeider for en moderne bybaneløsning også i Trondheim. Rådmannen har nå lagt fram sin innstilling om ”stamrute øst”. Når denne innstillinga blir vedtatt av Bystyret i slutten av måneden, har Trondheim tatt et langt skritt i retning av et framtidig bybanesystem. Erfaringene fra Bergen viser at en baneløsning gir kollektivtrafikken et løft både i kvantitet og kvalitet. At rådmannen nå ønsker å planlegge for en baneløsning i Trondheim legger på plass et svært viktig premiss for byens framtidige utvikling.

Rådmannen bygger på en utredning fra Asplan-Viak som drøfter muligheten for å bygge en tunnel for kollektivtrafikk mellom Valentinlyst og Bakke bro eller Buran. En slik tunnel vil forkorte reisetida for kollektivreisende fra Tyholt og Valentinlyst, uten å gi noen forbedringer for bilister, og bidrar derfor til å bedre konkurranseforholdet mellom kollektiv og privat transport. Tanken er imidlertid ikke å stanse på Valentinlyst, men å bygge et samband videre via den nye lavutslippsbydelen på Brøset (som forutsetter et godt kollektivtilbud) til Brundalen og Dragvoll. Prosjektet er tenkt tatt inn i Miljøpakka ved neste rullering. Mer

Kommuneplanens arealdel

(Innledning på temamøte om kommuneplanens arealdel, 3. mai 2012).

Et kartblad fra Kommuneplanens arealdel

Dagens møte markerer begynnelsen på behandlinga av kommuneplanens arealdel, selve grunnlagsdokumentet som fastsetter all arealbruk innenfor kommunens grenser. Arealdelen har form av et kart med kommentarer og behandles gjerne sammen med en omfattende tekst som har hatt skiftende navn og nå heter Kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen og Arealdelen kommer til behandling én gang i hver bystyreperiode, mens Økonomiplanen (som i Trondheim også er Kommuneplanens Handlingsdel) behandles sammen med budsjettet hvert år.

Kommuneplanen utarbeides med grunnlag i Plan og Bygningsloven som i sin første setning slår fast at den skal ”fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.” men vi må også forholde oss til andre lover og planer på ulike nivåer. Vi må ta hensyn til barn og unges interesser, vi må ta hensyn til de nasjonale bestemmelsene i Folkehelseloven og Vegtrafikkloven og vi må ta hensyn til Interkommunal Arealplan for Trondheimsregionen, IKAP, som blant annet slår fast at vi skal legge ut arealer til næringsformål på Torgård, til tross for at bystyret tidligere har vedtatt noe annet. Mer

Previous Older Entries Next Newer Entries

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere