Farvel til Kurdistan –

Så er jeg kommet til den siste dagen av dette oppholdet i Kurdistan, et land som ifølge sine naboer ikke eksisterer; et land der du kan oppleve at taksisjåførene nekter å ta betalt av utenlandske passasjerer, og der guttunger med Che Guevara på t-skjorta, fullstendig uten ironi, forsikrer deg om sin dype kjærlighet til George Bush og USA.

Dette var mitt tredje besøk i Sør-kurdistan, et besøk som har utdypet mine kunnskaper om landet, som har styrket gamle vennskap og som har etablert mange nye.

Assyrerne

I går var det søndag og jeg bestemte meg for å gå i kirke. Nå er jeg oppvokst i en kristen kultur, og er derfor «kristen» i statistisk forstand, men noen flittig kirkegjenger er jeg ikke. Derimot har jeg en dyp interesse for mangfoldet av religiøse former pådenne planeten, og få steder er mangfoldet større enn nettopp i Kurdistan

Fra sitadellet

Sentrum i byen Arbil er sitadellet, Khala, en festning hvis alder ingen er sikker på. Den var på plass allerede 2000 år før Kristus, og den var gammel allerede da. Nå ser det ut til at UNESCO skal involvere seg i å utbedre ruinene.

Kom til Kurdistan, Meling!

Mitt hjertesukk om Brynjar Melings bakvaskelser av Kurdistan ble slått opp i Adresseavisa mens jeg kjørte intetanende i taksi fra Suleimania til Arbil. Turen gikk ikke forbi Kirkuk denne gangen, men opp til Dukandammen og over fantastiske fjellpass. For en natur!

Ifølge Meling veit jeg ingenting om Kurdistan, likevel er jeg villig til å ta med Meling til noen av ofrene for virksomheten til hans klienter, når det måtte passe. Men stjerneadvokaten har jo tidligere avslått invitasjon fra kurdiske myndigheter til å komme hit, så han sier vel ikke ja til meg heller. Han veit åpenbart nok, uten å ha vært her.

Kurdiske asylsøkere i Norge

Ser i dagens nettutgave av Adresseavisen at Fahrad Osman, broren til drapsmannen Osman Osman, har kommet seg tilbake til Norge og nå får hjelp av Brynjar Meling til å kreve oppholdstillatelse fordi kurdiske myndigheter visstnok forfølger ham. Skulle Meling nok en gang få gjennomslag for sine løgner om Kurdistan, vil resultatet være at forbrytere har større sjanser for å få oppholdstillatelse i Norge enn lovlydige kurdere.

Kirkuk, Kurdistan, Irak

Oljebyen Kirkuk er en naturlig del av det kurdiske selvstyreområdet, og det skal etter grunnloven avholdes folkeavstemning om byens status i desember. Nå kjemper arabere, tyrkere, amerikanere og internasjonale forståsegpåere for å hindre at folkevstemningen blir gjennomført.

Turisme og byråkrati

Den som har sin informasjon fra norske massemedia har neppe inntrykk av at Irak er et attraktivt turistmål nå om dagen. Men her i Kurdistan arbeides det for å informere i utlandet om de mange interessante opplevelsene og den flotte naturen landet kan by på. Så langt så godt.

Om vi holder krigen i Arabistan utenfor, og bare ser på det fredelige Kurdistan er det nok likevel noen små forbedringer som bør komme på plass før de store reiseselskapene for alvor vil rykke inn.

Kurdiske byer

Etter gårsdagens heftige møte med Lalish, har jeg idag tatt farvel med Dohuk-regionen og funnet veien ned på det solstekte slettelandet rundt Arbil.

Dohuk er en by i eksplosiv vekst det bygges og bygges, både boliger, forretningshus og veier. Etter Saddams rasering av den kurdiske landsbygda måtte mange flytte inn til slike kurdiske byer, dessuten kommer det nå om dagen mye folk opp fra Arabistan til sikkerheten og den blomstrende økonomien her nord.

Religion, «ære» og drap, historien om Dua.

Så var dagen kommet da jeg for annen gang skulle besøke yezidienes hellige dal – Lalish.

Yezidiene er en gammel religion blant kurderne, med røtter blant annet i i zoroastriske tradisjoner og muslimsk mystikk. Den største helligdommen deres ligger nord for Mosul, og i dette området bor også de fleste yezidiene.

Situasjonene for yezidiene, som for andre kurdere var vanskelig – av og til desperat – under Saddam, og fram til 2003 gikk grensa mellom kurdisk selvstyre og baath-styret midt gjennom yezidieområdet. Nå er de fleste yezidier brakt under kurdisk styre, men det er også mange som bor i arabisk dominerte områder sør for Mosul.

De sosiale skillelinjene som hindrer kjærlighet mellom mennesker fra ulike trossamfunn har grufulle utslag, som først og fremst rammer kvinner. I en av yezidienes landsbyer ble ei jente lynsjet for noen få uker siden på initiativ fra medlemmer av sin egen familie.

Livet i fjellene

På søttende mai overlot jeg feiringa til andre, og satte meg i en taksi til Dohuk. Sist jeg kjørte denne veien tok det fire timer og vi måtte nesten helt inn i den voldsherjede byen Mosul. I løpet av året er veien utbedret og lagt om. Denne gangen tok turen bare to timer, og vi så bare et glimt av Mosul i det fjerne.

Når Kurdistan har unngått det blodbadet som raser i Arabistan (som kurderne kaller de arabiske delene av Irak, hvis de ikke bruker ordet «Irak», og dermed konkretiserer ønsket om full uavhengighet) er det ikke minst på grunn av den høye sikkerheten. Vi kjørte gjennom en rekke kontrollposter og mine kurdiske medpassasjerer sine ID-kort ble grundig gransket ved flere anledninger, mens mitt norske pass bare ble åpnet én eneste gang.

Vel framme i Dohuk satte jeg meg på en restaurant, bestilte mat, og ringte til gamle og nye venner, og før jeg var ferdig med å spise dukket en venn av en venn opp og tok meg med hjem. I lopet av kort tid var Khalid og jeg, samt hans søte kone Berwani og den lille sønnen deres på vei til en landsby i fjellene.