Kirkuk, Kurdistan, Irak

Oljebyen Kirkuk er en naturlig del av det kurdiske selvstyreområdet, og det skal etter grunnloven avholdes folkeavstemning om byens status i desember. Nå kjemper arabere, tyrkere, amerikanere og internasjonale forståsegpåere for å hindre at folkevstemningen blir gjennomført.

Tidligere idag kjørte jeg gjennom Kirkuk, en støvete by på slettelandet, full av kurdiske flagg og under reell kontroll av kurdiske styrker siden 2003. Helt siden britene opprettet staten Irak i 1920-årene har kontrollen over Kirkuk vært et sentralt element i irakisk politikk. Det var først da britene skjønte byen lå på rike oljekilder at de besluttet å innlemme disse kurdiske områdene i den arabiske staten Irak.

Under det hasjemittiske kongedømmet, under republikken på 1950 tallet og under Baathregimet til Saddam Hussein fram til 2003 ble det gjennomført planmessig innflytting av arabere og fjerning av kurdere. Det er likevel ingen tvil om at byen har kurdisk flertall idag, og et raskt blikk på kartet viser at den ligger midt i Kurdistan.

Amerikanerne har helt siden de forberedte invasjonen i 2003 prøvd å hindre at kurdiske styrker tar makta i byen. Sunniarabiske terrorister har likevel hatt det vanskelig i Kirkuk, fordi de har manglet støtte såvel blant turkmenere som blant kurdere, men i det siste har de likevel økt sin virksomhet her. Tyrkia blander seg også inn, under påskudd av å beskytte de turkmenske innbyggerne. Og i det siste har Moqtada al Sadr sendt flere brigader fra Mahdi-hæren sin til byen.

Tyrkernes motstand er kanskje lettest å forstå; de er livredde for at Kurdistan skal bli levedyktig og kanskje inspirere kurderne i Tyrkia til ny kamp for løsrivelse eller iallfall autonomi. Men når tyrkerne maser om turkmenernes rettigheter peker Massoud Barzani og andre kurderledere på at minoritetenes situasjon iallfall ikke er dårligere i Kurdistan enn i Tyrkia (understatement intended).

Enda krassere sier Barzani at dersom tyrkerne skal gripe inn i Irak på noen hundretusen turkmeneres vegne, så må vel kurderne kunne gripe inn i Tyrkia på vegne av sine mange millioner stammefeller der, hvis rettigheter sannelig ikke er mye å skryte av.

Arabernes motstand mot å innlemme Kirkuk i Kurdistan har selvfølgelig først og fremst en økonomisk bakgrunn, men også en nasjonalistisk. De som roper høyest om Iraks enhet er jo nettopp sunnittene, som dominerte staten i de åtti årene fra den ble opprettet fram til valgene i 2005, da det sjiittiske flertallet kom til syne i de folkevalgte organene og landet attpåtil fikk en kurdisk president.

Når internasjonale krefter nå faller på kne for sunni-terroristenes krav er det både trist og usmakelig. Iraks enhet er ikke mere hellig og ukrenkelig enn enheten til slike stater som Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen som alle er blitt oppdelt de siste årene. En annen parallell er unionen mellom Sverige og Norge som få – om noen – nordmenn (eller svensker) idag ønsker å gjenopprette.

Kurderne strekker seg idag langt for å bevare staten Irak. Uten innsatsen til President Talabani ville fragmenteringen ha kommet atskillige lengre, men det går grenser også for kurdisk tålmodighet. Folkeavstemningene om Kurdistans grenser kan ikke utstettes. Kirkuk, Khanaquin, Sinjar og andre områder med kurdisk flertall må få sin rettmessige plass i den kurdiske regionen.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Trackback: Aldri mer Halabja « Vindheimbloggen
  2. Jan Bojer Vindheim
    Sep 24, 2008 @ 18:10:39

    22. september 2008 ble det vedtatt en ny lov om lokale valg i den irakiske nasjonalforsamlingen. Loven slår fast at valgene i Kirkuk og de andre omstridte kurdiske områdene s utstettes inntil videre.

    Omtale hos BBC: http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7633557.stm
    Reidar Vissers kommentar: http://www.historiae.org/22_July.asp

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: