Biogass, ja takk !

Det kanskje største problemet når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser er bilismen. Å redusere omfanget av bilkjøring i Norge – eller hvilket som helst annet land – støter på store problemer. Derfor har da også mer eller mindre troverdige forsøk på å lansere «miljøbiler» og «miljødrivstoff» blitt populære blant politikere som både vil være miljøvennlige og ha velgertekke. Ikke minst de mange forsøkene på å lansere «miljødiesel» og «miljøbensin» viser hvor febrilsk mange klamrer seg til håpet om at alt skal bli som før, bare mye mere miljøvennlig.

Nå skal det ikke mye fantasi til for å innse at biodrivstoffer som framstilles av spesielle energivekster dyrket på verdifull matjord raskt støter på to store problemer:

1) De vil måtte konkurrere med andre avlinger om arealet. Regnskog ryddes nå for å skaffe arealer til å dyrke bensin. Prisene på mais og andre basisvarer er allerede steget kraftig på verdensmarkedet pga økt etterspørsel fra drivstoffprodusentene. Fattige forbrukere vil bli skadelidende når kjøpekraftige bilister skaffer seg god miljøsamvittighet .

2) Selv ikke all tilgjengelig dyrkbar mark kan levere nok drivstoff til å holde hundrevis av millioner biler og andre kjøretøyer med drivstoff. Kapasiteten på denne planeten er rett og slett ikke stor nok til å mette bensinbegjæret hos den voksende mengden bileiere i alle verdensdeler med plantebasert brensel .

(For den som vil følge med i debatten om disse problemene anbefales nettstedet Biofuelwatch.)

Det er med andre ord nødvendig å redusere biltrafikken – som om vi ikke har visst det i mange år allerede.

Når vi har akseptert at reduksjoner er tvingende nødvendig, da kan vi begynne å diskutere hvordan vi skal skaffe drivstoff til det transportarbeidet som vi ikke kan unngå. I en slik smmenheng kan vi selvfølgelig akseptere et visst innslag av drivstoffer fra spesielle energivekster, men fra et økologisk synspunkt vil antakelig biodiesel basert på trevirke og avfall fra norske skoger vise seg å være et langt mere gunstig alternativ i Norge.

Men det mest lovende kretsløpsbaserte drivstoffet kan likevel vise seg å være biogass. Biogass oppstår naturlig gjennom nedbryting av organisk avfall. Kloakkanlegg og komposteringsranker gir store utslipp av biogass. Hovedingrediensen er metan, en av de kraftigste drivhusgassene. Ved å samle opp denne gassen stanser man utslippene av en farlig drivhusgass, og får i stedet et førsteklasses drivstoff som har en rekke miljøvennlige egenskaper.

Brukt som alternativ til diesel i tyngre kjøretøyer som busser og lastebiler, gir biogass ingen utslipp av drivhusgasser; ingen utslipp av mikropartikler og lavere utslipp av NOX. Dessuten bråker gassmotorene langt mindre enn dieselboksene.

I Sverige har de allerede i mange år brukt biogass i kollektivtransporten. Et tyvetalls svenske byer er blitt biogassstäder. I Norge har biogass vært utprøvd i flere år i Fredrikstad, og nå ser det ut til at også Oslo skal innføre biogass framstilt fra organisk husholdningsavfall og kloakk.

Miljøpartiet De Grønne har lenge krevd innføring av biogass som drivstoff i norske byer. I år har vi med den økende klimabevisstheten kunnet registere at flere andre partier tar opp vår gamle kampsak. Det må vi bare glede oss over. Det er ingen copyright på politiske ideer, men muligheten for å få gjennomført sakene bør være en økt stimulans til MDGere om å fortsette å kjempe for dette alternativet.

Vi sier: Biogass, ja takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: