Motstandsfront dannet i Irak

Ifølge en artikkel i «The Guardian» har sju sunniarabiske væpnede grupper i Irak gått sammen i en allianse, for å forhandle med øvrige grupper i landet om situasjonen etter en amerikansk tilbaketrekning. Ledere for tre av disse gruppene – 1920-brigadene, Ansar al-Sunna og Irakisk Hamas – presenterte den nye alliansen på en pressekonferanse i Damaskus i Syria igår.

Alliansen tar sikte på å representere de sunniaraberne som motstetter seg okkupasjonen, men som ikke støtter de to ytterfløyene; det sekulære og panarabiske Baathpartiet og den islamistiske al-Qaeda.

Det er jo i utgangspunktet bra at de «moderate» kreftene i den væpnede motstanden blant sunniaraberne samler seg og er villige til å forhandle om landets framtid. Det har lenge vært klart at al-Qaedas oppslutning er minkende, først og fremst på grunn av deres harde linje overfor de «frafalne» -dvs Iraks sjia-muslimske flertallsbefolkning. Det er antakelig al-Qaeda som har stått bak mange av de groveste angrepene på sjiittisk sivilbefolkning og helligdommer som al Askari-moskeen i Samara. Baath-partiet er på sin side tungt belastet av sin fortid som statsbærende parti under Saddam Husseins diktatur.

Det er likevel et underlig grunnlag for forhandlinger den nye alliansen hevder å bygge på. Greitt nok at de forutsetter at alle fremmede tropper trekkes ut. Greitt nok også – iallfall som et utgangspunkt – at de ikke aksepterer de statsinstitusjonene som er bygd opp etter invasjonen. Men det tredje hovedelementet de anonyme representantene nevner: at de ikke vil forhandle med organisasjoner som har samarbeidet med okkupantene – er totalt urealistisk dersom målet er dialog. Parlamentet og regjeringa har oppslutning fra alle de viktigste politiske grupperingene blant sjia-arabere og blant kurdere. Å avvise samtaler med disse partiene vil gjøre en meningsfylt nasjonal dialog umulig.

Nå er sunniaraberne i utgangspunktet et mindretall på rundt 20% av Iraks befolkning, men det er fra denne gruppa makthaverne i landet kom i hele det tjuende århundre. Mange sunnier oppfatter seg som landets naturlige herskere, en oppfatning som deles av de sunni-arabiske herskerne i nabostater som Saudiarabia, Jordan og Egypt. Det er også en oppfatning som farger holdningen til situasjonen i Irak hos mange vestlige observatører. Når SVs Hallgeir Langeland karakteriserer offiserer fra den irakiske regjeringshæren som quislinger, har han åpenbart lagt en sunniarabisk tolkning av situasjonen i landet til grunn.

For den lidende befolkningen i Irak, uansett religiøs og etnisk tilhørighet, må den nye alliansens forsiktige skritt i retning av dialog være gode nyheter. Men inntil alliansen aksepterer at det er nødvendig å snakke med dagens statsbærende partier, som representerer flertallet av Iraks innbyggere, er det for tynt til å håpe på fred.

.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: