Kjernekraft og atombomber

Nå som klimaproblemet står høyt på den politiske dagsorden har patentløsninger av mange slag blitt lansert. En av disse er bygging av kjernekraft i Norge. Det er selvfølgelig sant at utslippene av klimagasser fra et kjernekraftanlegg er små, og ingen mindre enn James Lovelock, mannen bak «gaia-teorien» bruker dette klimaargumentet i sitt forsvar for kjernekraft.

De aktuelle forslagene i Norge bygger på en ny teknologi som utnytter radioaktiviteten i Thorium i stedet for Uran. Man argumenterer da med at et thoriumkraftverk gir mindre strålingsfare enn et urankraftverk. Miljøargumentene mot slike anlegg er flere:

* avfallsproblemet. Hvordan lagrer man radioaktivt avfall i mange generasjoner framover? Hva slags arv skal vi gi våre etterkommere ?

* ulykkesproblemet. Jo flere kraftverk jo større sannsynlighet for et alvorlig uhell. Selv om hvert nytt kraftverk skulle være sikrere enn de tidligere, vil et økende antall kjerne-kraftverk i drift over tid føre til økende sannsynlighet for alvorlige uhell. Jfr. ulykken ved et atomkraftverk under jordskjelvet i Japan nylig, hvis omfang vi ennå ikke har oversikt over.

* naturødeleggelser. Thorium er et ganske utbredt grunnstoff, men finnes i f.eks. Norge i lave konsentrasjoner. Utvinning vil derfor føre til store naturødeleggelser i form av dagbrudd. Enorme mengder stein må siktes og vaskes for å raffinere fram tilstrekkelige kvanta reint thorium.

Slike argumenter (det er flere jeg kunne nevnt) gjør at miljøvennlig atomkraft blir en selvsmotsigelse, men debatten om atomkraften har dessuten følge av atombombens spøkelse. Det er et paradoks at de industrielle framstøtene for bygging av flere kjernekraftverk går hånd i hånd med den internasjonal kampanje for å hindre utvikling av kjernekraft i Iran og Nordkorea. Land som allerede selv har kjernefysiske våpen frykter at deres fiender også skal kunne få slike.

De grønne har alltid avvist kjernekraft som løsning på noe som helst problem, det være seg økologisk, politisk eller militært. Vi er gjerne med på å presse Iran og Nordkorea til å skrinlegge sine atomprogrammer. Men som regjeringene disse landene ganske riktig påpeker: det er og blir dobbeltmoral å nekte andre det en unner seg selv.

Er det galt av Iran å bygge atomkraft men riktig av Norge å gjøre det ?

Eller kanskje nærmere sakens kjerne: er det galt av Iran å ha atomvåpen når Israel allerede har dem ?

Under den kalde krigen snakket man om terrorbalansen – evnen til gjensidig ødeleggelse. Realpolitikerne lovpriste denne fredsbevarende balansen, men idag er det visst ubalansen mellom Israels militære kapasitet og nabolandenes, som skal garantere freden.

Stormaktenes ( og Israels) kamp for å hindre spredning av atomvåpen ville blitt så mye mer overbevisende dersom de ikke selv hadde hatt dem.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Nikolai Torp Dragnes
    Aug 23, 2009 @ 17:38:04

    Ja, dette er gode valide argumenter jeg også ser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: