Faren over i Kurdistan?

Etter valget i Tyrkia i helgen har faren for et angrep fra tyrkiske styrker mot irakisk Kurdistan avtatt. Det er ennå ikke meldt om tilbaketrekking av tyrkiske styrker fra grenseområdet, men det er nokså klart at det nyvalgte parlamentet ikke kommer til å støtte en invasjon.

De tyrkiske kurderne har kommet styrket ut av dette valget. Et tjuetalls kurdere er valgt som uavhengige representanter og så mye som hundre er valgt på listene til regjeringsgpartiet AKP. Disse vil alle motsette seg generalenes ønske om å rykke inn i Irak.

Den grunnen den tyrkiske hæren oppgir for invasjonsforberedelsene, er behovet for å stanse angrep fra PKK-geriljaens baser i Irak inn på tyrkisk side av grensa. PKK, som har bred støtte blant kurderne i Tyrkia, har anslagsvis 3 000 geriljasoldater av begge kjønn i baser i Qandil-fjellene i irakisk Kurdistan. Kurdiske organisasjoner fra Syria og Iran har også sine baser i denne kurdiskstyrte regionen. Det blir imidlertid sagt at mens de iranske og syriske kurderne respekterer sitt kurdiske vertskap og ikke gjennomfører aksjoner som kan sette irakisk Kurdistan i fare, gir PKK regelrett blaffen. Det kan synes som de ønsker en konfrontasjon med den tyrkiske hæren. PKK ser på seg selv som den eneste sanne representant for det kurdiske folk, og har til tider vært involvert i væpnede sammenstøtt med alle de andre viktige kurdiske grupperingene.

Det kommer likevel ikke på tale for makthaverne i irakisk Kurdistan, KDP og PUK, å bruke militær makt for å fordrive PKK fra fjellene. Rent bortsett fra at en slik oppgave vil være militært uhyre vanskelig, vil den også medføre en stor politisk belastning.

Men tilbake til de tyrkiske generalene. De bruker altså PKKs nærvær som forklaring på sin styrkeoppbygging. Det som er klart er likevel at tyrkiske kurdere, liksom kurdere i Iran, Syria og andre steder, vinner selvsikkerhet for hver dag den kurdiske regionen i Irak fortsetter å utvikle seg økonomisk og politisk. Generalene betrakter seg som forvaltere av arven fra den tyrkiske republikkens far, Kemal Atatürk. Denne arven oppfattes å være en tyrkisk stat, uten rom for avvikende etnisitet. Eksistensen av en kurdisk regjering på den andre sida av grensen oppleves som en provokasjon mot tyrkisk identitet. Generalene vil sette en stopper for denne provokasjonen en gang for alle. Ganske særlig vil de forhindre at storbyen Kirkuk med sine store oljeforekomster blir innlemmet i den kurdiske regionen. Tyrkia krevde etter første verdenskrig at både Mosul og Kirkuk skulle innlemmes i Tyrkia, og har aldri oppgitt dette kravet.

Vi må håpe at den nye tyrkiske nasjonalforsamlingen vil fortsette arbeidet for å normalisere den kurdiske minoritetens situasjon innenfor Tyrkia. De økonomiske forbindelsene mellom Tyrkia og Kurdistan-Irak er allerede omfattende. Erdogan og hans parti later til å foretrekke dialog og samhandling framfor væpnede konfrontasjoner. Det gir håp, men hverken geriljalederne i PKK eller de tyrkiske generalene har lagt ned våpnene for godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: