Klimavalget som forsvant

Etter at interessen for klimautfordringen eksploderte tidligere i år, sto alle partiene fram med sine ambisiøse planer for reduksjoner i utslippene. Undersøkelser viste at dette var blitt det viktigste spørsmålet for mange velgere, og retorikken fra partilederne nådde nye høyder.

Mange av disse sleipe ringrevene tenkte nok at temaet ville blekne etterhvert.  I så fall har de vurdert helt riktig. De siste ukene har valgkampen tetnet til rundt velkjente temaer som eldreomsorg og kollektivtransport. Dette siste temaet har nok en klar tilknytning til klimautfordringen, men det er det økonomiske aspektet som har stått i fokus: vil veiprising og rushtidsavgifter ramme fattige barnefamilier ?  Er dette en usosial ekstraskatt?  Har ikke de stakkars bilistene betalt nok allerede?Det er selvsagt både riktig og nødvendig å stille slike spørsmål, men de avleder likevel oppmerksomheten fra hovedspørsmålet: hvordan får vi ned utslippene av klimagasser fra biltrafikken?

De partiene som går mot veiavgifter har et selvsagt ansvar for å presentere andre løsninger på dette problemet. Noe de hittil med flid har unnlatt å gjøre.

Og mediene har i mellomtida funnet på noe helt annet: nå skal vi glemme både klimaspørsmålene og hele lokalvalgkampen. I stedet kan vi jo gi det hele en kjendisvri, og gå over til å diskutere ulike rikspolitikeres restaurantbesøk.

De høyrevridde kan konsentrere seg om Stein Ørnhøis møte med svenske lobbyister på en luksusrestaurant i Oslo, mens de venstrevridde kan gå til angrep på Fremskrittspartiets bruk av partimidler til fester for partitoppene på ulike steder.

I Miljøpartiet De Grønne vil vi derimot bruke resten av valgkampen til å presentere vårt budskap: Nullutslippssamfunnet er ikke bare mulig; det er nødvendig.