Tostatsløsningens fallitt

Tanken om å finne en vei ut av krisen i Midtøsten ved å opprette en palestinsk stat ved siden av den israelske blir mindre og mindre realistisk for hver dag som går. Det ene kjerneområdet for den palestinske staten skulle være Vestbredden. Dette området preges idag av et voksende nettverk med israelske bosettinger, knyttet sammen av veier som bare er for israelere, og sikret gjennnom veisperringer og murer som gjør dagliglivet for den palestinske befolkningen mer og mer uutholdelig.

Den andre komponenten av den hypotetiske palestinske staten, Gazastripen, blir av observatører karakterisert som verdens største konsentrasjonsleir. Området holdes i et økonomisk og militært strupetak av den israelske hæren.

Teoretisk sett kunne kanskje Gazastripen, hvis israelerne altså slapp strupetaket, ha utviklet en bærekraftig økonomi og et fungerende sivilt samfunn, men de fragmenterte palestinske omådene på Vestbredden kan ikke lenger kombineres til noe som ligner en stat. Så hvilke alternativer finnes?

Flere og flere både blant palestinere og israelere, så vel som i det internasjonale samfunnet mener nå at den eneste løsningen på konflikten er en pluralistisk stat; en stat der palestinere og israelere har like rettigheter. Det som først og fremst taler mot en slik løsning er israelernes frykt for det som kalles den demografiske bomben – vissheten om at en slik stat vil få et palestinsk flertall. I lys av den behandling israelerne har gitt den palestinske befolkningen fra 1948 til idag, venter de seg ikke å kunne beholde sine priviliegier. De verste pessimistene frykter at palestinerne vil massakrere hele den jødiske befolkningen i Israel dersom de får den minste mulighet til det.

Men dagens økende undertrykking i Gaza så vel som på Vestbredden må før eller seinere føre til en eksplosjon, en katastrofe. Staten Israel framstår som et fremmedlegeme i regionen, opprettholdt utelukkende ved hjelp av amerikansk militær og økonomisk bistand.

Den dagen USA ikke lenger kan holde Israel oppe, vil landet uunngåelig bukke under dersom dets innbyggere ikke har funnet fram til forsoning med sine naboer. Derfor søker nå israelske fredsaktivister og moderate palestinere å utarbeide en plan for en fredelig overgang til et nytt jødisk-arabisk samvelde. Et land med like rettigheter for alle, der religion og etnisitet blir privatsaker, og ikke bærebjelker i statens identitet. En slik stat vil måtte ha sterke garantier for de ulike folkegruppene som skal inngå i den, men det blir mere og mere åpenbart at israelere og palestinere lever i et skjebnefellskap som de må arbeide seg ut av sammen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: