Kreativitet og klimaendringer

Et knippe institusjoner hadde 8. oktober gått sammen om å arrangere et seminar i Oslo kalt Kreative tilnærminger til klimaendringer. Et titall kunnskapsrike og presumptivt kreative personervar innkalt for å bidra. Stjerne i laget var James Lovelock, som nå har stillingen som «Arne Næss-professor» ved Senteret for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo.

Lovelock vil være kjent for sin teori om at jordkloden, Gaia, er et selvregulerende system med stor evne til å tilpasse seg endrede forhold. I sitt innledningsforedrag på seminaret hevdet Lovelock at Jordkloden historisk (og da snakker vi om millioner eller tilmed milliarder år) har vekslet mellom to stabile klimatilstander. Vi er nå midt i overgangen fra den ene av disse to tilstandene til den andre, hevdet han.

Endringen er utløst gjennom menneskeskapte utslipp av klimagasser, og kan ikke lenger stanses gjennom noen som helst form for klimatiltak. FNs klimapanel, IPCC, som arbeider etter konsensusprinsippet, undervurderer omfanget av de endringene som nå er utløst. Utslippsreduksjoner kan nok utsette katastrofen, men ikke avverge den.

Bærekraftig utvikling er ikke lenger mulig, hevder Lovelock, som gir dystre framskrivinger av de endringene som foregår. Han mener mesteparten av det kontinentale Europa vil bli ubrukelig for jordbruk innen 2040. Skandinavia og Storbrittannia vil klare seg bedre, men kommer til gjengjeld til å måtte ta imot betydelige mengder migranter fra mindre heldige land. Vi må derfor forberede oss på å bygge store byer der folk må leve av industrielt framstilt mat, understreket han.

Jordkloden står ikke i fare. Gaia vil overleve, men menneskeheten vil få store problemer. Kanhende vil vår art bli redusert til noen spredte smågrupper rundt polene, ifølge professoren.

De andre innlederne kom unektelig noe i skyggen av Lovelock, men det var mange interessante og tankevekkende bidrag. De fleste mente det fortsatt er mulig å gjennomføre tiltak som demper de mest negative utslagene av klimaendringene. Lovelocks medprofessor i Arne Næss-stolen, Stephan Harding, understreket behovet for å bruke andre mentale evner enn rasjonalitet i vår tilnærming til jordkloden. Følelser, intuisjoner og konkret fysisk kontakt er viktige kanaler for kontakt med den fysiske virkeligheten undertstreket han, og spissformulerte det til Vi må elske vår mor Gaia. Dermed trakk han Lovelocks gaiateori lenger enn opphavsmannen selv er villig til. (Lovelock avviser bestemt at hans teori har en religiøs dimensjon).

Frederica Miller fra arkitektkontoret Gaia, oppkalt etter Lovelocks teori, var ikke villig til å oppgi arbeidet for et økologisk forsvarlig samfunn. Et liv i høyblokker med syntetisk mat tiltaler meg overhodet ikke, sa hun rettet til Lovelock. Miller hevdet (liksom Harding) at det er mulig og nødvendig å reetablere forbindelsen mellom mennesket og jordkloden som helhet. Vi må handle nå, og ikke vente på startsignal fra komiteer, kommisjoner eller regjeringer, framholdt hun til stor applaus fra de frammøtte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: