Gratulerer, Doris Lessing !

Det var en stor overraskelse at Svenska Akademin valgte å gi årets nobelpris i litteratur til Doris Lessing. Ikke fordi hun ikke fortjener den, men fordi hun med sin kunstneriske og intellektuelle selvstendighet har falt utenfor Det Gode Selskap. Det er derfor et tegn på at alt er som før når Harold Bloom skynder seg å karakterisere alt hun har skrevet de siste femten år som «fjerdeklasses science fiction». Litt mere besynderlig er det at han velger å karakterisere utdelingen som «et utslag av politisk korrekthet» – Bloom selv er nok i virkeligheten atskillig mere akseptabel i toneangivende intellektuelle kretser enn Lessing.

Hun er snart 88 år gammel og har skrevet bøker i nesten 70. Etter en oppvekst i Persia (nå Iran) og Rhodesia (nå Zimbabwe) har hun bodd mesteparten av livet i London. Hennes første bøker plasserte henne som politisk radikal, og hun var lenge medlem av kommunistpartiet. Dessuten utga hun flere verk på 1950- og 60 -tallet, spesielt Den Gylne Notatbok, som ga henne status som talerør for feminismen.

På 1960-og 70 tallet flørtet hun med motkulturen og eksperimenterte blant annet med meskalin. På denne tida begynte hun også å interessere seg for den islamske sufi-mystikken. Hennes skrifter begynte å utforske spirituelle og eksistensielle temaer i Instrukser for en nedstigning i helvete (1971) og En overlevendes erindringer (1974).

Men det var først da hun med Shikasta (1979) begynte på en serie med sciencefiction-bøker hun mistet sin gode anseelse i den radikale offentligheten. Etter manges mening – også sin egen – mistet hun muligheten til å vinne Nobelprisen ved ikke bare å ta i bruk sciencefiction-litteraturens formspråk, men også å hevde at denne litteraturgenren er svært godt egnet til å håndtere mange av de problemer menneskeheten idag står overfor. Ja, hun tillot seg faktisk å hevde at store deler av det som kalles sciencefiction er langt mere relevant enn litteratur som er bedre ansett.

Seinere igjen tok Doris Lessing opp sosiale temaer, og skreiv flere bøker som gransket kritisk de radikale opprørsbevgelsene hun hadde vært i kontakt med, blant andre Den Gode Terroristen. Overløpere har aldri vært populære og mange i den radikale bevegelsen vendte seg bort fra henne.

Det kommer stadig nye bøker fra Doris Lessings side, og de nyeste er like lesverdige som de eldre. De som tror hun er avdanket eller senil tar grundig feil. Nobelprisen har sjelden gått til en mere fortjent mottaker.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Oct 11, 2007 @ 19:27:15

    Og på Dagsrevyen var det da også den første delen av forfatterskapet som ble framhevet. Ikke et ord om hva hun har skrevet etter 1970

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: