Klimateknologenes festmøte

Under Trondheimstsudentenes langvarige kulturfest, UKA, var det i år lagt inn en sekvens om klimaproblemer og klimateknologi. Idag var det trommet sammen til et møte om klimautfordringen med prominente foredragsholdere av ulike slag.

Først ute var Jens Stoltenberg, statsminister i Norge. Egentlig skulle han riktignok vært sist, men programmet måtte stokkes om så han fikk tid til å fly tilbake til Oslo og stokke om regjeringa si. Men som arbeiderpartipolitikere ellers hadde han mye klokt å si om klimautfordringen og hvordan vi skal møte den.

Traust og troverdig ?
Stoltenberg pekte på dramatikken i situasjonen og framholdt vårt ansvar som rike europeere. Vi kan ikke nekte folk i andre verdensdeler å oppnå samme levestandrad som oss selv, men vi må gjøre det mulig for dem å unngå like store utslipp av klimagasser som vi selv har forårsaket. Derfor er det viktig å tilby lavutslippsteknologi i andre verdensdeler, samtidig som vi reduserer våre utslipp hjemme.

Han trakk opp regjeringa sin ambisiøse strategi; 30 % kutt i norske utslipp innen 2020 og 100% kutt i norske utslipp innen 2050. Dette er ikke abstrakte mål, sa han,dette er våre forpliktelser. Og midlene han vil bruke faller i fem kategorier:

1) CO2 rensing

2) EUs kvotesystem

3) Sterk satsing på fornybar energi

4) Nye byggeforskrifter som reduserer energibruken, og

5) Utbygging av kollektivtransporten.

Så langt så godt. Blir alt dette gjennomført har vi som samfunn kommet langt i riktig retning. kankje ikke langt nok, men avgjort et godt stykke på vei.

Vi må bli redde. 
Nå hørtes nok Stoltenberg både oppriktig og tilforlatelig, men han slapp på ingen måte unna kritikk. Først ute var Børge Brende som på vegne av fire tidligere miljøvernministre ba Stoltenberg bli mere konkret og still strengere krav til Norge og norsk næringsliv.

Og deretter kom Jørgen Randers, en mann med en fartstid i miljø- og klimadebatten som få andre. Han sa han var skremt av utviklinga. Hver dag beveger vi oss i feil retning, og selv om alle utslipp av klimagasser skulle opphøre idag, ville det ta 100 år for naturen å gjenopprette effekten av utslippene fram til nå. Og hver eneste dag når vi legger oss har utslippene økt mere.

«Stoltenberg er ikke skremt nok», sa Randers, «han snakker så kjølig og saklig at vi går glipp av hvor mye det haster». Han sa det ikke er vanskelig å finne enkle og billige tiltak med stor effekt, men at sjansen for at vi gjennomfører disse tiltakene er alt for liten. Det må åpenbart en katastrofe til for å skremme oss.

En annen tone ble slått an av en serie teknologer, Helge Lund fra StatoilHydro mente han var progressiv da han lovte at 20% av økningen i energiforbruk de neste 20 åra skal komme fra fornybare energikilder, Ingelise Arntsen fra solenergiselskapet REC hyllet mulighetene i solenergi, mens Inge Hansen skrøt av Akergruppens satsting på CO2-fangst og Nils A Røkke hyllet den gode forskningen som foregår i Trondheim. Det var ikke mye frykt for framtida å spore i disse bidragene. Sant å si virket de alle både optimistiske og fornøyd med seg selv. Godt betalt var de nok også.

Bra derfor at siste hovedinnlegg kom fra Sveriges tidligere statsminister Göran Perssson. Han forsøkte å understreke at det haster, og at vi slett ikke har noen grunn til å være fornøyd med vår egen innsats så langt.  «Klimaet er så viktig at vi må prioritere vekk noen gamlehjem»,sa Persson.

Det er først når de forlater embetet at politikerne kan snakke rett ut.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: