Ingen endring for Krekar

Det blir ingen endring i situasjonen for Mulla Krekar etter høyesteretts nye dom i utvisningssaken. Retten slår fast at det er grunn til å utvise mannen, men det er fortsatt ingen mulighet for å effektuere en slik utvisning, all den stund han i Irakisk Kurdistan ganske sikkert vil bli hengt for sin terrorvirksomhet.

I sin begrunnelse går Høyesterett inn på flere interessante forhold som burde vekke til ettertanke hos de mange som har vært høylydt bekymret for Krekars rettsikkerhet. Men noen slik ettertanke bør vi nok ikke forvente å se.

Høyesterett har i en dom offentliggjort 8. november 2007 slått fast at den norske regjering har skjellig grunn til å utvise Mulla Krekar fra riket. Høyesterett går i sin begrunnelse grundig igjennom den politiske utviklinga til Krekar (Najmuddin Feraj) og analyserer hans forbindelser til Ansar al-islam og Al Qaeda.

Noen små feil har sneket seg inn, for eksempel hevdes det at selvmordsangrepet i Arbil 14 februar 2004 bare var rettet mot PUK, mens det i virkeligheten var to parallelle angrep som rammet PUK og KDP samtidig, men dette har ingen betydning for konklusjonen.

Retten framholder i sin begrunnelse blant annet:

(34) Det følger av lovforarbeidene at begrepet ”rikets sikkerhet” også er ment å dekke andre
tvingende samfunnsmessige hensyn. Begrepet er en rettslig standard og har ikke
nødvendigvis det samme innhold i alle lover hvor det er brukt.

Dette er selvfølgelig et sentralt punkt. Dersom «rikets sikkerhet» skulle tolkes slik at en måtte bevise konkret planer om et angrep mot den norske stat eller norsk territorium kunne Krekars klage på utvisningsvedtaket ha ført fram.

(35) Det er ikke spørsmål om å føre bevis for at Faraj har begått nærmere angitte straffbare
handlinger. Det vil derimot være tale om å vurdere en fremtidig risiko, forutsatt at
utvisning ikke skjer. Man kan klarligvis ikke operere med målbare størrelser. Det vil lett
være tale om stor skade dersom en slik risiko skulle bli realisert, og dette tilsier at også en
lavere risiko bør kunne være tilstrekkelig til at lovens vilkår er oppfylt. Under enhver
omstendighet bør forvaltningen her gis en rimelig margin for eget skjønn.

(36) Flere forhold gjør at Norge kan bli utsatt for internasjonal terrorvirksomhet. Landet er
blant annet både politisk og militært engasjert i kontroversielle konfliktområder i
Afghanistan, og vi har store energiinteresser i flere land.

Dette er en utdyping av vurderingen i forrige punkt. Retten slår fast at det ikke er nødvendig å vise til en konkret plan for angrep, det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre en risiko.

(37) Ved denne risikovurderingen står Farajs tilknytning til Ansar al-Islam sentralt. I Farajs tid
som leder fikk organisasjonen etablert et talibanliknende styre i et mindre område i Nord-
Irak, hvor det skjedde systematiske og grove menneskerettsbrudd. I regi av
organisasjonen ble det laget selvmordsvester og drevet opplæring av selvmordsbombere.
Karakteren av denne organisasjonen illustreres også ved opplysninger om at terrorister
med tilknytning til Al Qaida hadde opphold i dette området i perioden frem mot
dannelsen av Ansar al-Islam, mens også Faraj befant seg der. Organisasjonen består
fortsatt, men nå under et annet navn. Den står bak mange og omfattende terrorhandlinger i
Nord-Irak. Forsøk på slike handlinger i Europa er til nå blitt avverget.

Her har retten beskrevet den etablerte praksis i de områder der Krekars politiske prinsipper ble satt ut i livet. Sammenhengen mellom Ansar al-Islam og den seinere terrorvirksomheten i Irak er trukket inn. Den består ikke bare i at Iraks første selvmordsbombere fikk sin opplæring hos Ansar al-Islam, men også i at de seinere lederne for Al Qaedas virksomhet i Irak (Al Qaeda i de to elvers land ), ikke minst Abu Mussad al Zarqawi, forberedte sin seinere morderiske virksomhet her allerede før den amerikanske invasjonen i 2003.

Videre peker retten på sammenhengen mellom Ansar al-Islam og den seinere organisasjonen Jaish Ansar al-Sunna, som først sto fram gjennem terrorangrepene i Arbil i februar 2004, og som siden har utviklet seg til en av de mest hensynsløse terrororganisasjonene i det blodige Irak. Det var denne organisasjonen USA i 2006 anklaget Krekar for å ha overført penger til.

Og til sist viser retten til sammenhengen mellom de organisasjonene Krekar bevislig har tilknytning til, og de terrornettverkene som allerede har slått til i Europa.

(38) Det er sprikende opplysninger om når Faraj fratrådte som leder for Ansar al-Islam.
Tidspunktet er ikke avgjørende. Det er i klagevedtaket korrekt lagt vekt på at han fortsatt
kan utøve reell innflytelse over organisasjonen, ikke minst i den situasjon som oppstår
dersom utvisningsvedtaket blir kjent ugyldig. Det er forståelig at Faraj ikke har sett seg
tjent med å opprettholde en synlig kontakt med organisasjonen etter at utvisningssaken
startet høsten 2002.

Nok en saklig korrekt vurdering fra rettens side. Skulle Krekar få norsk pass er det selvfølgelig liten tvil om at han ville bruke sin bevegelsesfrihet til å arbeide for de sakene han brenner for.

(39) Faraj bekjenner seg til en retning innen sunni-islam som forsvarer bruk av ekstremistiske
handlinger, vold og selvmordsbombere. Retningen kjennetegnes ved en konservativ,
bokstavtro fortolkning av Koranen, hvor ”sverdets jihad” anses som en personlig plikt for
den enkelte til å bekjempe verdslige regimer. Faraj har i ord og handling vist at han ikke
nøyer seg med å kjempe for kurdernes sak, men at han har et videre perspektiv. Han er en
person med betydelig påvirkningskraft. Han vil kunne påvirke til terrorvirksomhet, og han
vil også kunne trekke slik virksomhet hit til landet. Staten har til støtte for sitt syn
gjennomgått et bredt bevismateriale som jeg ikke går nærmere inn på her.

Her har retten gitt en avdempet vurdering av Krekars ideologiske tilhørighet, som i all sin nøkternhet burde kunne skremme vannet av de fleste.

At disse delene av dommen ikke er blitt referert av Dagbladet, Klassekampen eller de andre som har vært så opptatt av Krekars rettssikkerhet er bare hva man kunne forvente.

Advertisements

4 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Nov 11, 2007 @ 17:11:53

    Vindheim:
    Når det gjelder Høyesteretts egen vurdering av grunnlaget for utvisningen er det to avgjørende forhold:
    – beviskravene (dette er et juridisk spm, slik jeg leser dommen er beviskravene betydelig mindre enn i straffesaker)
    – selve bevisene (dette er ikke et juridisk spørsmål, men spørsmål om fakta og vurdering av risiko)

    På det siste punktet mener jeg at HR driver en viss synsing på grunnlag av åpne kilder (bl.a. pkt 39). Hvilket grunnlag har HR for å konkludere med at Krekar med en viss sannsynlighet kan trekke terrorvirksomhet til Norge? Hvor kommer Al-Kaida inn i bildet? Krekars gruppe ble eller blir støttet av Iran, noe som taler for at de ikke har noe med Al-Kaida å gjøre. etc

  2. Jan Bojer Vindheim
    Nov 11, 2007 @ 18:31:16

    Forholdet mellom al Qaeda og Ansar al-islam er komplisert. En forbindelse er det utvilsomt, både ideologisk og på det personlige planet. Krekar innrømmer jo å ha hatt kontakt med Osama bin Laden.

    Det foregår nå kamper i den østlige delen av sunnitriangelet mellom al Qaeda i de to elvers land og Ansar al-Sunna, som så vidt jeg forstå skyldes politisk uenighet. Et av hovedspørsmålene i konflikten er hvorvidt sjiitter bør utryddes eller ikke. Som kjent gjennomfører Al Qaeda stadige massakrer på sjiitter, mens mange irakiske salafister har vært, og er, imot dette – kanskje først og fremst av taktiske grunner.

    Når det gjelder angrep på ikkemuslimer, altså kristne, yezidier, mandeere osv, er de to partene derimot skjønt enige om dette er en viktig del av den væpnede jihad.

    Iran ga tidligere en viss militær støtte til mange væpnede grupper i Irak. Dette har i ulike perioder omfattet både PUK, IMK og Ansar al-Islam, uten at en bør trekke vidtgående slutninger om ideologisk slektskap ut av dette. For Iran har det vært et spørsmål om å svekke Saddam Hussein, og nå om å sikre seg innlfytelse på Irak etter Saddams fall.

  3. Jan Bojer Vindheim
    Nov 12, 2007 @ 23:03:00

    og nå kommer både NRK http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.4021861
    og australsk fjernsyn
    http://www.news.com.au/story/0,23599,22748005-2,00.html
    med nye detaljer om krekars virksomhet. Hans egne uttalelser viser at hans innsikt i Ansar al-Islams virksomhet var detaljert, også i perioder da han hevder han ikke deltok i ledelsen av gruppa.

  4. Jan Bojer Vindheim
    Nov 14, 2007 @ 14:02:34

    Det er ikke mye nytt i Krekars uttalelser til den australske TV-kanalen. Hans holdninger har vært vel kjent lenge, men det er noen poeng vi kan merke oss:

    1) Den amerikanske militærekspertens påstand om at han fortsatt kontrollerer grupper i Irak. Dette må vi anta har inngått i det hemmelige beslutningsgrunnlaget bak regjeringas utvisningsvedtak.

    2) Hvor liten oppslutning Krekars variant av islam faktisk har blant irakiske kurdere. En skulle tro at et gjennomtraumatisert samfunn som irakisk kurdistan var etter Saddams folkemordpolitikk med sine gassangrep, massehenrettelser, konsetrasjonsleire, tortur og voldtekter, skulle gi de beste forutsetninger for framvekst av ekstrem islamisme.
    Under de kurdiske borgerkrigene på 1990tallet hadde den islamistiske gruppa IMK en viss oppslutning, men da situasjonen roet seg ned i 1997/98 la IMK ned sine våpen. Det var da Krekar og enkelte andre brøt ut og opprettet Aansar al-Islam for å fortsette den væpnede kampen. Halvparten av krigerne hans var arabere og andre afghanistanveteraner. Han vervet få lokale kurdere. bruken av selvmordsbombere kan forståes som et resultat av nettopp mangelnde opplsutning.

    3) Det er nok ikke noen stor glipp av UD at man ikke har spurt den irakiske regjeringa om Krekar ville være trygg i hjemlandet. Så seint som i fjor ble 13 påståtte medlemmer av Ansar al-Islam hengt i Arbil, den kurdiske hovedstaden. Det er ikke bare sannsynlig men sikkert at Krekar ville få samme behandling, uansett hva norske byråkrater måtte si til sine motparter i Bagdad.

    Forøvrig må vi vel nå forvente oss en liten flom av artikler i Klassekampen, Morgenbladet osv som forklarer hvorfor stakkars Krekar er i sin fulle rett til å beordre drap på journalister, helsearbeider og alle som måtte befinne seg i nærheten av dem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: