«Mot krig»

En rekke norske kulturpersonligheter tar avstand fra det norske engasjementet i Afghanistan gjennom kampanjen Hent soldatene hjem . Det er jo prisverdig at folk engasjerer seg i tilstanden i fjerne verdensdeler, men man kan stusse litt over språkbruken når folk som hevder å være mot krig , bare tar avstand fra den ene parten i krigen. En kampanje for å trekke norske styrker ut av Afghanistan blir jo i virkelighetens verden en støtte til Talibans undertrykkelse av afghanerne.

Jeg for min del er også motstander av krig, og synes derfor det er svært beklagelig at det faktisk foregår krig mange steder i verden. Uansett hvilke gode formål partene i krigen motiveres av, kommer vi ikke bort fra at krig fører til død og lidelse, omfattende miljøødeleggelser og i sin natur er misbruk av betydelige ressurser.

Men jeg kan ikke for mitt bare liv innse at en fredsbevarende styrke med mandat fra FN er verre en en bevegelse som Taliban, som i sin periode ved makta til fulle beviste sin totalitære natur, og som hver dag på nytt demonstrerer sin forakt for menneskeliv, frihet og miljø. Det er sant at mange av de krigsherrene som støtter regimet til president Karzai er lite attraktive. Abdul Rashid Dostum trekkes gjerne fram i denne sammenhengen, men han vil nok overleve selv om ISAF-styrkene trekker seg ut.

Argumentasjonen mot Karzai-regimet er også ganske pussig; det hevdes for eksempel at dette regimet har forverret kvinnenes situasjon og økt bøndenes avhengighet av opiumsproduksjonen. Når det gjelder kvinnene må en spørre seg om kulturpersonlighetenes hukommelse er så dårlig at de ikke husker hva situasjonen var under taliban?

Og når det gjelder opiumsproduksjonen så forutsetter man altså at Karzai har såpass kontroll i mesteparten av landet at han kunne forhindret bøndene fra å dyrke opium, samtidig som man hevder at det knapt finnes en eneste afghaner som støtter regjeringa i Kabul.

Det hadde vært fint om de fredsvennlige kunstnerne kunne forsøke å påvirke Taliban til å legge sin våpen ned, men jeg har en anelse om at talibanerne kanskje har relativt liten respekt for synspunktene til vestlige kulturpersonligheter. Det eneste kunstnerne (og deres venstrevridde mentorer: Hent soldatene hjem springer ut av en rekke venstresosialistiske grupperinger) kan oppnå, er derfor at den afghanske sivilbefolkningen mister sitt vern mot ekstremistenes overgrep.

Men så kan de jo selvfølgelig starte en støttekomite for de undertrykte afghanerne etterpå.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Nov 17, 2007 @ 19:55:27

    Interessant å høre skuespiller Anne-Marie Ottersen i NRKs lørdagsrevy idag fortelle at hun tilhører 68-generasjonen og derfor har vært opptatt av politikk hele sitt liv. Siden jeg er født samme år som henne (1945) må jeg kunne peke på at den generasjon hvis politiske aktivitet toppet seg med innsettelsen av Ho Chi Minh og Pol Pot som statsjefer i Indokina, nå søker en verdig avslutning på innsatsen ved å gjeninnsette Talibanstyret i Kabul.

    Da som nå der det selvsagt folket man kjemper for – en abstrakt størrelse hvis innhold kanskje kan defineres som de innbygerne i et fjernt land som deler min vurdering av situasjonen der .

    Det følger da med nødvendighet at de som vurderer situasjonen annerledes er å anse som folkefiender.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: