Klimaendringene skyter fart

FNs klimapanel IPCC har nå lagt fram sluttrapporten fra sin fjerde runde med oppsummeringer av forskningsrapporter. På et seminar i Oslo sist mandag ble denne synteserapporten kommentert av et knippe framtredende norske klimaeksperter. Innleggene er lagt ut som video på Ciceros nettsted.

Alle innlederne framhevet alvoret i situasjonen, og de fleste pekte dessuten på at nyere rapporter – som er for nye til å ha blitt tatt med av FNs ekspertpanel – viser at klimaendringene både er sterkere enn forutsatt og viser en aksellererende tendens.

De mange tusen forskerne som har deltatt i arbeidet med IPCCs rapporter konkluderer med at det ikke lenger er mulig å hindre omfattende klimaendringer. De utslippene som allerede har skjedd vil fortsette å drive fram økte temperaturer i lang tid, og utslippene er økende ikke minkende. Mesteparten av utslippene av klimagasser skjer i de industrialiserte landene i Europa, Nordamerika og Oseania, men land som India, Kina, Brasil og Indonesia har den sterkeste økningene i utslipp. Det er likevel langt igjen før disse voksende økonomiene når samme utslipp pr. person som de vestlige landene, og enda lenger før de når samme historiske utslippsnivå pr hode som dem vi har ansvaret for.

Unasett hvor effektive reduksjoner vi måtte klare å få på plass, må vi derfor forberede oss på betydelige endringer i klimaet i tida framover. Og de observerte endringene ligger nærmere den høye enden enn den lave enden av usikkerhetsspekteret i klimapanelets anslag. Der panelet anslår temperaturendringene til å bli mellom 1,5 og 4,5 grader i løpet av dette hundreåret tyder de siste tallene på at det ikke lenger er mulig å unngå endringer på 2 grader, og at de sannsynligvis vil ligge nærmere 4 grader.

Blant konsekvensen av disse temperaturendringene vil vi få økninger i havnivået på minst 60 centimeter. Dersom temperaturstigningene fører til omfattende nedsmelting av isdekket på Grønland og i Antarktis vil havnivået øke atskillig mere enn dette, kanskje flere meter. Dette vil få katastrofale konsekvenser for de mange byene som ligger nær havet og for de mange hundre millioner mennesker som bor i de store deltaområdene ved floder som Mekong, Ganges-Brahmaputra og Nilen. Foruten store ødeleggelser i levevilkårene for enorme antall mennesker vil vi også  oppleve store migrasjonsbølger når folk forsøker å flytte fra de utsatte områdene.

Mens vi i land som Norge vil oppleve økt nedbør, vil det sannsynligvis oppstå omfattende tørkekatastrofer i andre områder, og anslag tyder på at mere enn 2 milliarder mennesker kan komme til å lide under alvorlig vannmangel. Planter og dyr vil også bli utsatt for store påkjenninger, mange biotoper vil bli ødelagt og et stort antall arter kan bli utryddet, mens andre vil måtte etablere seg i nye områder.

Det er en selvfølge at man nå intensiverer innsatsen for å oppnå effektive utslippskutt. Verdens nasjoner samles om få dager på Bali for å legge grunnalget for en ny internasjonal avtale om klimakutt. Vi er nødt til å håpe at disse samtalene  vil bli fruktbare;  men erfaringene fra Kyotoavtalene gir ikke grunnlag for stor optimisme. Vanskelig som det er å nå fram til enighet om slike avtaler, er det likevel enda mye vanskeligere å gjennomføre de nødvendige utslippsreduksjonene i praksis.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: