EU, Tyrkia og kurderne

3. og 4 desember ble det i EU-parlamentet i Brüssel arrangert et seminar om kurdernes situasjon i Tyrkia, i lys av de pågående forhandlingene mellom Tyrkia og EU om framtidig medlemskap. Seminaret var det fjerde i en rekke arrangert av EUTCC (EU-Turkey Civic Commission) som har sitt sekretariat i Bergen.

Blant deltakerne var en rekke representanter for tyrkiske kurdere, eu-parlamentarikere og akademikere. Det var ingen offisielle representanter for tyrkiske myndigheter til stede, men de hadde nok sine observatører i salen.

Den første taleren var Leyla Zana, som ble verdenskjent da tyrkiske myndigheter fengslet henne for å ha snakket kurdisk i den tyrkiske nasjonalforsamlingen. Hun understreket i sitt engasjerte innlegg at det grunnleggende problemet er Tyrkias manglende anerkjennelse av kurdisk identitet, og ble møtt med stående applaus.

Lederen for den kurdiske menneskerettighetsorganisasjonen KHRP, Kerim Yildiz, ga en oversikt over Tyrkias stadige overgrep mot kurdere og opposisjonelle, mens Joost Lagendijk fra partiet Groen Links i Nederland, som er leder for EUs parlamentarikerdelegasjon til Tyrkia, understreket betydningen av dialog med det tyrkiske regjeringspartiet AKP. I likhet med flere andre talere hevdet han at AKP har et oppriktig ønske om en mere åpen politikk overfor kurderne, men blir holdt tilbake av de etablerte maktstrukturene som kalles den dype staten.

Flere seinere talere pekte på at demokratiske reformer, både overfor kurderne og på områder som ytringsfrihet og rettsikkerhet generelt, er nødvendige før tyrkisk medlemsskap i EU kommer på tale.

En egen sesjon var viet de store demningsprosjektene, Ilisu prosjektet som Tyrkia har satt igang i kurdiske områder, med finansiell og teknologisk bistand fra en rekke europeiske bedrifter og institusjoner. Prosjektet omfatter mere enn tyve store demninger og kraftverk i de øvre løp av Eufrat og Tigris. Konsekevensene av utbyggingene vil være betydelige, både for den kurdiske lokalbefolkningen og for naboland som Syria og Irak. Vannføringen i de store elvene kan bli redusert med så mye som 50%, og titusener av kurdere blir tvunget fra sine hjem.

Oppmerksomheten retter seg særlig mot den tradisjonsrike kurdiske byen Hasankeyf som vil bli totalt neddemmet dersom planene gjennomføres.

I de siste innleggene på konferansen analyserte flere innledere sammenhengen mellom utviklingen av kurdiske rettigheter, demokratiet Tyrkia og den generelle situasjonen i regionen. Det ble pekt på at en stabilitet i Tyrkia – som vil være gunstig for hele Midtøsten – forutsetter at kurdiske rettigheter anerkjennes og at det militære presset mot Nordirak fjernes. Dette forutsetter igjen en mentalitetsendring i hele det tyrkiske samfunnet og en avvikling av makta til den dype staten .

Ved å komme de demokratiske kreftene i Tyrkia imøte kan EU håpe å bidra til en utvikling i en positiv retning. Dette innebærer at EU må forhandle med AKP i god tro, og samtidig stille klare krav som de demokratisk kreftene kan vise til i sine interne maktkamper.

Konferansen vedtok til slutt et omfattende dokument som oppsummerer situasjonen i Tyrkia, stiller krav til EUs forhandlere og legger føringer for EUTCC sitt eget videre arbeide.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: