Kalendertanker om klima og krig

Så skriver vi første januar 2008. Konger, presidenter og statsministere holder sine nyttårstaler, og i all beskjedenhet gjør jeg meg noen tanker jeg også.

Det er mulig å se flere oppløftende tendenser i året som gikk. Klimaendringene kom på dagsorden som aldri før, og situasjonen i Irak viser klare tegn på forbedring. Optimismen bør likevel være forsiktig på begge disse punktene.

Klima

Den økte oppmerksomheten om klimaspørsmålet skyldes ikke minst det økende antallet klimarelaterte problemer. Utredninger avdekker problemenes konkrete bakgrunn, mens den politiske krangelen viser hvor vanskelig det er å finne realiserbare løsninger.

Politikere hjemme og ute slåss om å være mest klimavennlige, og den glatte amerikanske topp-politikeren Al Gore fikk nobelprisen for sitt arbeide med klimautfordringene. FNs klimapanel IPCC fikk den – kanskje noe mere fortjent – sammen med ham.

Og vi må tro at alle de vakre ord om innsatsen for å redusere utslippene av klimagasser er oppriktig ment, enten de nå kommer fra den ene eller den andre politiske leiren. Men som forhandlingene på Bali altfor tydelig viser, er det lettere å komme med generelle viljeserklæringer, enn å bli enige om å gjennomføre konkrete tiltak.

Også her hjemme er det langt lettere å formulere langsiktige strategier enn å bli enige om å gjøre noe effektivt. Norsk olje- og gassutvinning fortsetter som før, bevilgningene til teknologisk utvikling knyttet til denne industrien er mange ganger så store som de beløpene som settes av til fornybare energikilder.

I Trondheim skal jeg snart gå på en ny periode som leder av det kommunale klimautvalget. En ny klimahandlingsplan skal legges fram for bystyret før sommeren. Det skal bli spennende å se hvor drastiske tiltak det politiske flertallet i byen er villig til å akseptere. Hva er for eksempel Arbeiderpartiet villig til å gjør for å redusere biltrafikken? Bompenger er tidligere blitt avvist, men mye tyder på at partiet nå er villig til å akseptere en form for brukerbetaling eller vegprising under et annet navn.

Men det grunnleggende problemet i klimaspørsmålet som i miljø-og ressurspolitikken for øvrig er selvsagt det økende forbruket. Det ser ikke ut til å være mulig å begrense forbruksveksten, enn si forbruket, hverken i de industrialiserte land eller i de voksende økonomiene i sør. Men vi veit at alternativet til regulering av ressursforbruket vil bli en katastrofe. Grunnlaget for langsiktig optimisme på dette punktet er altså ikke stort, men det er alltid lov å håpe at tilstrekkelig mange mennesker kan ta til vettet.

Krig
Internasjonalt kan det se ut som den sekteriske krigen i Irak har passert høydepunktet, og at krigstrettheten er iferd med å gjøre fredsløsninger på landets problemer mulig. Sunni-arabiske stammeledere har gått lei av al Qaidas endeløse blodsutgytelser og har alliert seg med den USA-støttede regjeringa for å gjenopprette ro og orden i sine områder. De britiske styrkene har trukket seg ut av Basra og den irakiske hæren har overtatt kontrollen over 9 av de 18 provinsene i landet.

Når dette er sagt skal vi ikke glemme at det fortsatt er betydelig uro i mange av de provinsene der de utenlandske styrkene er borte. I Basraprovinsen kjemper ulike shia-grupperinger om makta, og mange frykter at de sunniarabiske stammelederne som nå kjemper mot al Qaida kan komme til å bruke sine våpen også som ledd i framtidige irakiske maktkamper.

Iraks framtid er fortsatt i støpeskeia, men det er lite som tyder på at den sentraliserte statsmodellen til baathpartiet lar seg gjenopprette. På den annen side er det for lettvint å operere med en tredeling (sunni – shia- kurder) slik mange kommentatorer gjør. Den norske statsviteren Reidar Visser ,  som har studert forholdene i de shiadominerte provinsene i sør, mener disse ikke utgjør noen naturlig politisk enhet. Han ser for seg minst to ulike shiadominerte regioner sør for Bagdad, og mener en slik oppdeling vil gi landet større stabilitet enn en tredeling etter etnisk-sekteriske skillelinjer kunne.

Samtidig som utviklinga i Irak gir grunnlag for forsiktig optimisme er utviklinga i norsk opinion ute av takt med realiteten, ikke minst på venstresida. Raddisene fortsetter å tro at det foregår en heroisk geriljakrig for å frigjøre det irakiske folk fra vestlig imperialisme. Hvem disse heroiske geriljakrigerne  er og hvilket politisk program de ønsker å gjennomføre spiller åpenbart ingen rolle.

Også når det gjelder Afghanistan henger raddisene fast i tankeformer fra Vietnamkrigens dager. Jeg for min del trodde ikke på Ho Chi Minhs og FNLs demokratiske intensjoner den gangen, men de hadde iallfall et program med troverdige fraser om sosialisme og menneskerettigheter. De muslimske ekstremistene som kjemper mot amerikanerne i Afghanistan og Irak legger derimot ikke skjul på at deres mål er et nådeløst religiøst diktatur. Jeg har spurt tidligere hvordan folk som hyler om mangelen på homofile prester i Den Norske Kirke kan støtte ekstreme religiøse fanatikere i Irak og Afhnaistan som mener de gjør homofile en tjeneste ved å halshogge dem uten forutgående tortur, men venter ikke lenger å få svar.

Håp og frykt
Vi må møte det nye året med optimisme, for det er den eneste holdningen det er verdt å leve med. Men vi må ikke la optimismen forhindre oss i å se de mange og stor problemene vi står overfor. Det vil komme tilbakeslag der vi idag registrerer framgang, men det vil også komme ny framgang der vi idag ser det går galt.

Mennesket er en skapning som har overvunnet mange hindringer og møtt mange utfordringer.

Vi går framover med håp og frykt.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Geir
    Jan 02, 2008 @ 18:15:21

    Hei og godt nyttår !

    En god blogg-post , og godt å lese noen som mener at det faktisk er verdt å være optimist (tross alt).

    Bloggen din er hermed bokmerket !

    vennlig hilsen Geir Werner, Lillesand

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: