Varanasi

Det ble bare et kort opphold i Jaipur, der det mest minneverdige kanskje var besøket på fortet i den gamle hovedstaden Amber, utenfor byen og det myldrende livet av andre dyr enn mennesker; foruten slike velkjente dyr i norske byer som hunder, katter, rotter og mus, støtte vi på kyr og vannbøfler, geiter, sauer, griser, hester og esler, kameler og elefanter samt flere sorter aper, samt påfugler, ørner, duer og mange andre slags fugler.

Så var vi som snarest innom i Agra, der vi måtte oppleve Taj Mahal på nært hold. Den kjente hovedbygningen er langt mere imponerende i virkeligheten enn noen bilder kan gi inntrykk av, og den er dessuten fortryllende plassert i en ramme av hager, basseng og andre bygninger, som hver for seg kunne være en verdensberømmelse verdig. Ingen beskrivelse kan yte rettferdighet til et slikt høydepunkt i menneskelig skaperkraft .

Og så kom vi til Varanasi. Kanskje ikke verdens eldste fortsatt levende by, men iallfall en verdig konkurrent til titelen. Vi kom med nattoget fra Agra tidlig om morgenen og sjekket inn på et fasjonabelt hotell (som vi ikke ville hatt råd til å bo på i Norge). Så tok jeg en rickshaw ned til byens kjerne: badeplassene ved Ganges, og rakk en spasertur i deilig ettermiddagssol.

Elva fløt bedagelig forbi og livet fløt vel også forbi på mange måter slik det har gjort i tusener av år. Støyen og stanken fra trafikken i storbyene syntes langt borte. Noen hundre meter med vann skilte skilte tette bebyggelsen på vår side fra ubebygde sandbanker på den andre, men den rolige elva nå i januar blir til veldige vannmasser i monsuntida, som vasker langt oppover de mange trappene på vår side, ghatene. Det er mange slike trapper side om side som utgjør Varanasis elvefront, De er bygd av konger og keisere, eller av religiøse grupper som de har navn etter.

Hinduer og andre badet eller vasket klær i det møkkete elvevannet, Sadhuer mediterte og sjarlataner av mange slag tilbød sine tjenester. Tiggere strakte sine hender ut og selgere tilbød postkort, båtturer, blomster og mye annet. Da jeg satte meg ned fikk jeg besøk av en beteltyggende sadhu som tilbød meg å røyke ganja sammen med ham mot en passende donasjon.

Seinere slo jeg følge med en gruppe pilgrimer fra Matura som slentret noen ghater bortover og spilte fløyte. sammen med dem unngikk jeg også det verste presset fra de mange selgerne. Vi gikk forbi kremasjonsghaten, der fromme indere lar sine døde slektningers legemer bli til ild og aske.

I dagene som fulgte tilbrakte vi mye tid på ghatene og opplevde mektige seremonier såvel ved soloppgang som ved solnedgang. En rotur på elva ble det også tid til, samt noen spaserturer i de trange veitene som i varanasi kalles ghalier, der selv en rickshaw har vanskeligheter med å presse seg fram.

Den siste dagen besøkte jeg det gullkledte Vishwanath-tempelet, Varanasis største, der Shiva dyrkes i sin skikkelse som verdens hersker. Som turist var jeg et lett bytte for kremmere og grådige babuer, men jeg fikk da helt en kopp bhang-melk på Shivas svarte lingam og dekket den med blomster før jeg fortumlet vendte tilbake til labyrinten av ghalier.

I ghaliene var det fullt av militære vakter, som kroppsvisiterte meg minst fem – seks ganger på vei ut og inn av tempelet. Motsetningene mellom muslimer og hinduer er ikke akutte, men ingen har glemt at mogulherskerne bygde en stor moske på Shivatempelets grunn, og de siste åra har tre større bombeeksplosjoner rystet Varanasi, og etterlatt seg mange ofre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: