Aldri mer Halabja

barn drept av gass i Halabja

Det er nå er gått 20 år siden den eneste gang stridsgass har vært brukt mot en hel by : det skjedde da Saddam Husseins hær den 16. mars 1988 kastet gassbomber over byen Halabja som var inntatt av peshmergas fra Kurdistans Patriotiske Union (PUK) med god hjelp fra den iranske hæren.

Det var allerede vel kjent at Irak brukte giftgass i krigen mot Iran, men det internasjonale samfunnet brydde seg ikke mye om det, siden Iran da som nå var lite velsett i det gode selskap. I 1988 hadde Irak fått såpass til overtak mot fienden i Øst at Saddam kunne avse store troppestyrker til å nedkjempe de plagsomme kurdere som under ledelse av Massoud Barzanis KDP og Jalal Talabanis PUK hadde fordrevet den irakiske hæren fra store deler av Kurdistan. Saddam satte sin fetter Ali Hassan al -Majid til å tukte kurderne og ga ham alle fullmakter.

De framgangsmåtene Ali tok i bruk ga ham snart navnet kjemiske Ali. Ulike typer gass ble flittig brukt mot landsbyer der geriljastyrkene holdt til. Etter et gassangrep var det liten motstand når soldater og stridsvogner rykket fram. Verdenssamfunnet tok ikke ryktene om gassangrep på kurdisk gerilja særlig alvorlig, men angrepet på en hel by var noe annet. Dessuten kunne Iran fly reportere inn bare få dager etter massakren. De skremmende bildene av gassdøden i Halabjas gater sjokkerte alle som så dem, men ble fort glemt i flommen av nyheter.

Men Halabja var bare et sidesprang i den brede Anfalkampanjen. Kjemiske Ali lot sine soldater jevne tusenvis av landsbyer med jorda. Hundretusener av mennesker ble fordrevet, mange ble samlet i trøstesløse leire omgitt av piggtråd og væpnede vakter. Uhyggelig mange forsvant. Den kurdiske regjeringa i Arbil oppgir at de har navnelister over 182 000 savnede. Mange er funnet i massegraver i Sør-Irak etter Saddams fall.

Når kurderne føler seg fremmedgjort fra det arabiske flertallet i Irak, er massakrene på 1980-tallet en viktig årsak. Massoud Barzani som idag er president for den kurdiske regionen, og Jalal Talabani som er den første kurdiske president i et land med arabisk flertall, har hele den kurdiske befolkningen bak seg når de nekter å avgi myndighet til regjeringa i Bagdad. De tviholder på det selsvtyret de har tilkjempet seg, og fortsetter å presse på for at alle områder med kurdisk flertall, som Kirkuk, Khanquin og Sinjar, skal få anledning til å slutte seg til den kurdiske regionen gjennom folkeavstemning.

Les videre i Joost Hiltermanns artikkel i Democracy Now:
Halabja: the politics of memory,

i min egen artikkel: Halabja 20 år etter
og i en rekke meldinger på denne bloggsida, bl.a.:
Hvem gasset Halabja
Kjemiske Ali
Kirkuk, Kurdistan, Irak

Reklame