Biogass – et drivstoff for kretsløpssamfunnet

En av biogassbussene i Fredrikstad24. april i år vedtok Trondheim Bystyre en ny trafikk og miljøpakke som i sin klare klimaprofil også har et punkt om bruk av biogass som drivstoff i kollektivtransporten. Som leder for bystyrets klimautvalg dro jeg derfor på gasskonferanse.

Den 15 norske gasskonferansen ble arrangert i Bergen 28. og 29 april 2008. Jeg har ikke vært på noen av de tidligere, men ble positivt overasket over det store fokus programmet la på klimautfordringene. Dette tror jeg er et nytt fenomen på en konferanse hvis formål jo er å fremme bruken av den fossile ressursen som i Norge kalles naturgass, men som man f.eks. i Sverige kaller fossilgass. De fleste foredragene finnes på gasskonferansens nettsider .

Klimaperspektivet

Oppmerksomheten overfor klimautfordringen er selvsagt et resultat av den globale vekkelsen som resulterte i at fjorårets nobelpris i fred gikk til Al Gore og FNs klimapanel. Det er ikke lenger mulig å overse klimaproblematikken i et forum der bruken av fossil karbon er tema, og lederen for lavutslippsutvalget, Jørgen Randers, var derfor en av de tre hovedinnlederne i Grieghallen.

Randers valgte klokelig å bruke betegnelsen fossil gass, og pekte på hvor misvisende det forskjønnende ordet naturgass kan være. Han framholdt at bruk av fossil gass bare kan aksepteres i to situasjoner;
– der den kommer til direkte erstatning for andre og mere forurensende fossile energikilder, og altså fører til reduserte klimagassutslipp på kort sikt, og
– når anvendelsen er stor nok til at CO2 kan fanges og lagres.

Han advarte sterkt mot markedsføring av billig fossilgass som kan konkurrere ut kretsløpsenergier, og plasserte ulike målsettinger med bruk av slik gass i tre kategorier:

– utvikling av en ny energipolitikk med et perspektiv på 50 – 100 år
– næringsutvikling med et perspektiv på 10- 20 år
– utvikling av næringsvirksomhet for de nærmeste 5- 10 år.

Ikke overraskende mente Randers at det første av disse tre perspektivene må tillegges størst vekt.

Industritalsmannen Hogne Hognset som var neste innleder, fulgte opp ved å understreke fossilgassens verdi som industriråstoff, og tone ned den kortsiktige utnyttelsen som energikilde.

Miljøperspektivet
Mitt motiv for å delta på konferansen var å høre nytt om bruken av biogass. Jeg lyttet derfor oppmerksomt til Henrik Lystad fra AvfallNorge. Han refererte til det beregnede potensialet på 450 GWH fra bioenergi som legges til grunn for regjeringa sin nye strategi for bruk av bioenergi. Han mente ellers at denne strategien er altfor defensiv og viste til Sverige som idag er verdens ledende nasjon på bruk av bioenergi.

Vi fikk også et foredrag om StatoilHydro sitt miljøperspektiv ved Margareth Øwrum. Slik hun framstilte det er ingenting nærmere konsernets kjerneverdier enn de langsiktige miljøhensyn. Som bevis på dette presenterte hun noen vakre ord om bærekraft og kyotomekanismer. De konkrete tiltakene hun kunne vise til var først og fremst forskning på fangst og lagring av CO2 , samt generell innsats for økt energieffektivitet og litt pjusk med fornybare energikilder.

Deretter kom Sveriges tidligere statsminister Göran Persson, som på sine gamle dager er blitt en slags omreisende miljøemissær.. Han forklarte engasjert hvorfor Sverige, som mangler Norges vannkraftressurser såvel som oljen, tidlig hadde valgt å satse på kretsløpsenergier og derfor hadde fått et forsprang som i tillegg til sine miljøfordeler også gir store muligheter for næringslivet i landet.

Og så fikk vi vin og fingermat i Håkonshallen.

Biogass
Og neste dag var det ene av tre parallelle fagseminarer viet biogass. Tormod Briseid fra Bioforsk fortalte inngående om de biologiske og kjemiske prosessene som er involvert. Han mente energipotensialet i norsk matavfall er på hele 500 GWH, og pekte på at man i tillegg til den energibærende gassen får en utmerket og luktfri gjødsel med verdifulle stoffer som fosfor og nitrogen.

Deretter kom Monica Dobberlin som leder energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune. Oslo har vedtatt å redusere sine utslipp av klimagasser med hele 50% innen 2030, et svært krevende mål som jeg blir meget imponert om de klarer å nå. Et av elementene i deres strategi er å utnytte biogassen fra såvel matavfall som kloakk.

En hjørnestein i denne satsinga er Nordens største anlegg for produksjon av biogass med et potensiale på 6 millioner kubikkmeter metan, noe som kan erstatte 4,1 millioner liter dieselolje i busser og andre tyngre kjøretøyer. Oslo Kommune har som målsetting å fase ut bruken av diesel som drivstoff fullstendig.

Siste innlegg i denne bolken kom fra Bernt Svensén som er ansvarlig for utvikling av biogass i Vestverige . Han skrøt uhemmet av biogassens fordeler og anslo potensialet i sin region til hele 500 milliarder m3, riktignok ikke bare fra kloakk og husholdningsavfall men også fra forgassing av skogsvirke.

Vestsverige har utviklet et nettverk av tappestasjoner der man kan fylle sin bil med fordonsgas; en blanding som består av ca 53% biogass og 47% fossilgass. Man tar sikte på å bygge et sammenhengende nett av tappestasjoner fra Malmø til Oslo i løpet av de nærmeste årene. Fossilgassen kommer stort sett fra Norge, mens biogassen produseres på et stort antall lokale anlegg av varierende størrelse. Målet er at regionen i 2020 skal forbruke 20% fornybare drivstoffer.

Flere tusen kjøretøyer fra busser og lastebiler ned til personbiler av ulike slag kjører allerede på gass i Vestsverige, og en voksende mengde biltyper leveres med gassmotor fra fabrikk.

I Norge er det foreløpig bare i Fredrikstad det kjører biogassbusser, men både Bergen, Trondheim og Haugesund har busser som kjører på fossilgass; noe som også har betydelige miljøfordeler i forhold til diesel. Tidligere i år registrerte jeg hvordan Indias hovedstad Delhi har redusert den lokale forurensingen ved å innføre fossilgass som drivstoff for såvel busser som de små motor-rickshawene.

Konferansen i Bergen styrket mitt engasjement for biogass som drivstoff i Trondheim og ellers i verden. Ingen andre drivstoffer har tilsvarende fordeler: lave utslipp av partikler, nox og svovel, lavt støynivå og en entydig positiv balanse for klimagasser. Dette var en nyttig tur.

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Sondre
    May 02, 2008 @ 20:22:43

    Takk for godt referat. Her var det mye spennende å gripe fatt i for en grønn aktivist. Biogass er tingen 🙂

  2. Trackback: Bedre busstilbud nå! | Grønn i Bergen: Sondre Båtstrand
  3. Trackback: Masse mat i bosset | Grønn i Bergen: Sondre Båtstrand

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: