Miljöpartiets kongress : flørten med sossarna blir alvor

Maria WetterstrandI helga hadde jeg gleden av å være tilstede på kongressen til det svenske Miljöpartiet i Østersund. Jeg ankom lørdag kl 1200 med Nabotåget, som brakte meg fra Heimdal til Østersund på fire behagelige timer.

Det er alltid inspirerende å delta på kongresser hos svenskene, om ikke annet så fordi de har en stor og innflytelsesrik organisasjon. Politikken og diskusjonene er velkjente for de norske grønne, men det er så mange flere til å delta i diskusjonene.

Da jeg kom foregikk det en plenumsdebatt om borgerlønn, eller samfunnslønn som vi gjerne kaller det her i Norge. Partiledelsen ville ha dette punktet ut av programmet, men møtte stor motstand i forsamlingen. Det endte med at ledelsens forslag til konkret og kortsiktig strategi ble vedtatt, mens den overordnede visjonen om borgerlønn ble stående.

Dagen før hadde det vært debatt om et enda mere kontroversielt punkt, nemlig forholdet til EU. Kampen mot EU, og alt EU står for, har i alle år vært et kjernepunkt i det svenske miljøpartiets program, men Sverige har nå vært medlem i mere enn 10 år. Programpunktet som slår fast at de grønne skal arbeide for svensk utmelding har derfor etterhvert i store deler av partiledelsen, så vel som blant medlemmene blitt ansett som avlegs. Begge de to talspersonene, Maria Wetterstrand og Peter Eriksson mener det er best å opprettholde det svenske EU-medlemskapet, for å styrke de grønne kreftene i det som faktisk er den europeiske stormakten. Miljöpartiets EU-parlamentariker, Carl Schlyter, er derimot fortsatt nei-mann. Kongressen vedtok å gjennomføre uravstemning blant medlemmene om partiet fortsatt skal ha som mål å trekke Sverige ut av EU.

Det skal ingen dyp analyse til for å se at bakgrunnen for denne loftsryddingen i gamle og hederskronede programposter er muligheten for å få plass i regjeringskontorene. Ved neste års riksdagsvalg tyder meningsmålingene på at Socialdemokraterna, sossarna, får flertall sammen med Miljöpartiet og Vänsterpartiet (Sveriges SV) . Socialdemokraternas partiledelse med Mona Sahlin i spissen har sagt seg villig til å forhandle om en samarbeidsregjering dersom valgresultatet neste år skulle tilsi dette.

Miljöpartiet vil gjerne framstå så lekre som mulig for sin framtidige partner, og talsmann Peter Eriksson har tilmed gått inn for politisk monogami. Han hevder at det er nok med to partier i regjering, og at venstresosialistene ikke er ønsket som samarbeidspartnere. Meningsmålingene kan nok for øyeblikket gi ham rett i dette (i helga hadde sosialdemokratene og MP tilsammen 52 % på en meningsmåling), og det er selvsagt bra om Peter Eriksson og andre svenske grønne havner i regjeringskontorene i Stockholm.

I regjering vil Miljøpartistene bruke sin tyngde til å trekke socialdemokratene i grønnere retning, men det kan hende Eriksson er for overmodig når han skal overvinne sosialdemokratenes kjøttvekt på 46% med MPs stakkars 6. Antakelig vil to støttepartier kunne hente ut mere fra storebror enn Miljöpartiet kan klare aleine. Og selv om venstresosialister og grønne har mange politiske uenigheter, er det også mye som forener de to partigruppene. Antakelig er det derfor uklokt av Peter Eriksson å avvise et trepartisamarbeide. Kanhende vil Miljöpartiet få flere plasser i en svensk topartiregjering, men jeg tror nok at en trepartiregjering alt i alt vil kunne få en mere radikal profil. Og en svensk regjering med Miljöpartiet, Socialdemokraterna og Vänstern vil ganske sikkert bli en langt mere radikal regjering enn den norske regjeringa der det reaksjonære Senterpartiet er med. I Sverige er Centern trygt plassert på borgerlig side.

En anen sak er jo spørsmålet om hvor klokt det er av Miljöpartiet å strigle programmet sitt før de eventuelle regjeringsforhandlingene. Det man har gitt fra seg før forhandlingene i det hele tatt begynner, har ingen verdi som byttemiddel den dagen det virkelig gjelder.

Noen vil hevde at Miljöpartiet nå gjennomgår en kraftig høyredreining for å bli attraktive for sossarna, andre vil hevde at partiet utvikler en mere realistisk politikk for å vise sin styringsdyktighet. Formuleringene betyr i virkeligheten akkurat det samme, det kommer bare an på hvor man ser det fra. Men når noen misfornøyde medlemmer mumler om å melde seg ut, tror jeg de er på feil spor. Det er nå det trengs en kraftig indre opposisjon blant de svenske grønne.

Advertisements

8 kommentarer (+add yours?)

  1. Leif Stani leszczynski
    Aug 13, 2008 @ 14:54:29

    Tak for et fortrinneligt referat fra Miljöparti-
    ets kongres. Desværre er det klart at Eriksson
    og andre «realos», er indstillet på at skippe EU-
    modstanden for realpolitiske gevinster såsom at
    deltage i en regering med sosserne og venstre.
    Man genkender historien fra De Grønne i Tyskland.

    Håber stærkt, at anti-EU-fløjen får overtal, så
    vi ikke igen skal erfare at et grønt parti bliver
    korrumperet af den realpolitiske virkelighed.

    Det lover ikke godt, når man tænker på, hvordan
    De Europæiske Grønne ekskluderede de danske Grønne
    p.g.a. deres modstand mod EU og Lissabontraktaten.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Aug 13, 2008 @ 15:13:04

    Takk for det.

    Når det gjelder årsakene til at de danske grønne ble ekskludert tror jeg likvel du er på villspor. Årsaken var ikke politisk men organisatorisk. Den danske delegat har opptrådt svært uryddig ved flere anledninger, og flertallet på kongressen i Ljubljana (der jeg var tilstede) mente dette var til skade for organisasjonen.

  3. Leif Stani leszczynski
    Sep 05, 2008 @ 13:57:02

    Tak for dit svar Vindheim. Godt nok er Thierry en
    slags provo, men såvidt jeg har forstået, var ekskluderingen af De Grønne p.g.a. vi samarbejder
    med Folkebevægelsen mod EU, og derfor ikke ville underskrive en protokol på mødet om at acceptere
    Lissabon-traktaten.

  4. Jan Bojer Vindheim
    Sep 05, 2008 @ 19:14:59

    Samarbeidet med folkebevægelsen mod eu ble ikke nevnt i Ljubljana under debatten om eksklusjon av de danske grønne.

  5. Leif Stani Leszczynski
    Sep 06, 2008 @ 15:17:09

    Tak for din reflexion.
    venlig hilsen
    Leif

  6. Jean Thierry
    Sep 16, 2008 @ 13:47:41

    Hej Jan
    Tak for sidst i Ljubljana
    Et par bemærkninger:
    1.Det er faktuelt forkert, når du skriver, at De Grønnes deltagelse i Folkebevægelsen ikke blev nævnt på EGP-mødet i Ljubljana (som vist var dit første EGP-møde?). Det var endda et af de tre hovedpunkter i ledelsens (komiteens) officielle indstilling til vores eksklusion.

    2. Jeg ved ikke præcist, hvad ”svært uryddig” betyder, men det jeg har gjort i EGP er simpelt hen at tale for og stemme for De Grønnes politik, altså det modsatte af at være uklar.
    Det er så tilsyneladende uacceptabelt i EGP at stå for en politik, der svarer til den som de fleste grønne partier blev startet på i 1980’erne.
    Det er stærkt bekymrende og endnu værre er det, at ingen indenfor de grønne partier debatterer eller kritiserer EGP. Det minder nærmest om de sovjettro kommunistpartiers forhold til USSR.
    Vi burde vide bedre, men det er selvfølgelig altid lettere (på kort sigt) at tie og tilpasse sig.
    Grønt i den oprindelige forstand er det dog ikke.

    Grønne hilsner
    Jean

  7. Jan Bojer Vindheim
    Sep 16, 2008 @ 14:37:03

    hei igjen Jean.

    Nå er vel ikke jeg den rette til å forsvare eksklusjonsforslaget fra EGP, som jeg jo både talte og stemte mot i Ljubljana, men jeg mener det er viktig å forstå EGP-ledelsens motiver.

    Det er forsåvidt riktig at samarbeidet med Folkebevægelsen var en faktor bak eksklusjonen, men poenget var ikke politisk – at dere deltok i arbeidet mot dansk EU-medlemskap – men organisatorisk: at dere agiterte for en annen valgliste enn observatørpartiet SF (!). Det var ingen som hevdet at de danske grønnes EU-standpunkt var uakseptabelt, men derimot mange som hevdet at din oppførsel i Roma var uakseptabel; du nøyde deg ikke med å la være å undertegne et offisielt dokument hvis innhold du var uenig i, men valgte på meget provoserende vis å ødelegge det med en grafittiliknende påtegnelse.

    At de svenske grønne nå er iferd med å forlate sitt NEI-standpunkt forhindrer ikke at det fortsatt er legitimt å arbeide mot EU innenfor EGP.

    OG det foregår da vitterlig en løpende debatt i mange medlemspartier om EGPs politiske og organisatoriske utvikling. Jeg har deltatt på en rekke møter i EFGP og EGP og har alltid kunnet finne meningsfeller.

  8. Jan Bojer Vindheim
    Oct 08, 2008 @ 15:18:36

    og der er forlovelsen foremlt kunngjort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: