Synd, soning og rus

Så har det vakt oppsikt at fotballspilleren Erik Mykland er tatt for bruk av kokain. Men til tross for påstandene om at han er blitt urettmessig forfulgt av politiet, er reaksjonene forbløffende lavmælte.

Da en idrettstrener på lavere nivå ble tatt med et par gram hasj på Storåsfestivalen tidligere i år mistet han jobben umiddelbart. Myggen får derimot beskjed om at «miljøet stiller opp for ham», og store avisoverskrifter kritiserer politiets framgangsmåte i saka.

Nå mener jeg slettt ikke at Myggen har sluppet for lett unna, tvertimot. Jeg ser bare noen perspektiver som åpner seg.

Skjemaet oppe til høyre viser hvordan et britisk legeteam i en artikkel i tidsskriftet the Lancet, mener de ulike rusmidlene kan rangeres, etter fysiske skadevirkninger og potensialet for avhengighet. Et raskt blikk viser at dette overhodet ikke samsvarer hverken med juridisk status, eller med den vanlige oppfatningen at «narkotika» betegner en gruppe stoffer med viktige felles egenskaper som skiller dem klart fra alkohol.

Dte britiske teamet har med fargekoder rangert stoffene i tre grupper, og som vi ser er både cannabis, khat og anabole steroider rangert som mindre skadelige enn alkohol og tobakk.

I en radiodebatt om kjendiser og narkotika i et moralsk perspektiv fikk vi nylig høre at brukere av narkotika skyldte samfunnet en unnskyldning fordi «narkotika ødelegger så mange liv». Dette gir grunnlag for videre refleksjon. Det aller mest utbredte rusmidlet i verden er jo alkohol, og som det framgår av illustrasjonen, er alkoholen objektivt sett langt mere skadelig enn f. eks. cannabis. Og siden det er så mange som bruker alkohol, må det antallet liv som ødelegges av dette rusmidlet regnes i hundretalls millioner mennesker. Likevel har jeg ikke hørt noen kreve at alkoholbrukere skal beklage seg for de skadene alkoholisme, fyllekjøring, slagsmål og andre virkninger av alkoholkonsum påfører samfunnet. Når det gjelder alkohol opererer altså samfunnet med en helt annen moralsk målestokk enn når det gjelder andre rusmidler.

Dette har selvsagt sammenheng nettoppp med alkoholens store utbredelse. I et annet radioprogram nylig uttalte professor Willy Pedersen at «ingen rusmidler har så begistrede tilhengere som cannabis«. Unnskyld meg, Willy, men har du også glemt alkoholen?

I de avisene jeg leser finner jeg daglige oversikter over hvilke vinsorter som passer til hvilken mat, hvilket øl som har den fyldigste smak, hvilke whiskysorter som har den mest fortreffelige aroma osv. (for ikke å glemme alle rådene om hvordan man demper alkoholens ubehagelige effekter dagen derpå.) Etter min ringe vuderingsevne tyder dette på at svært mange alkoholbrukere har et minst like sterkt forhold til sitt yndlingsdop som noen hasjrøyker. Det hadde vært på sin plass om professor Pedersen utviste litt større profesjonalitet i sine offentlige uttalelser, og det hadde vært på sin plass om offentligheten hadde oppdaget når han ikke gjør det.

Nå er det tegn som tyder på at vi omsider kan få en reell narkotikadebatt i Norge. Filmen «Den siste revejakta» har brakt noen underliggende tendenser opp i dagen. Behandlingen av rusmisbrukerne er blitt et så åpenbart problem at det ikke lengere lar seg feie under teppet. Almenheten er iferd med å innse at junkiene ikke forsvinner når Plata ryddes. De mange gatemagasinene som junkier pusher legalt på gatehjørnene har åpnet en realistisk (i motsetning til moralistisk) debatt om hvordan vi reduserer skadene ved bruk av rusmidler. Et viktig aspekt ved denne debatten er spørsmålet om hvordan vi som samfunn behandler de som står nederst på samfunnsstigen.

For det er jo slik at den relative statusen til ulike rusmidler henger sammen med hvem brukerne er. Og det samme gjelder sanksjonene. Den behandling Myggens sniffing har fått er bare brutal når den betraktes som mediavirkelighet. Sammenliknet med hvordan Kari og Ola Sprøytenarkoman opplever politiets oppmerksomhet har Myggen sluppet svært lett unna.

Les mer om disse problemstillingene i artikkelen: Totalforbud eller skadebegrensing

4 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Sep 14, 2008 @ 13:05:40

    En analyse av den internasjonale skyggeøkonomien er utgangspunkt for den britisk samfunnsforskeren Misha Glennys bok Mcmafia. Han mener det er fornuftig at myndighetene overtar narkotikamarkedet, i første omgang ved å innføre kontrollert omsetning av cannabis.

  2. Ole Pedersen
    Sep 15, 2008 @ 14:10:17

    Hei Jan
    Et regulert kontrollert marked er å foretrekke framfor et psykopatstyrt marked.

    Jeg leser med interesse mye av det du leser.
    Jeg savner din analyse av Naomi Klein .

    I disse tider med mafiatilstander i det internasjonale energimarked med både Schrøder og Berlusconi som oppfører seg som morfinister i Putin-mafians klør , hvordan vurdere du Iraks fremtid ?

    http://www.information.dk/print/165692

    Naomi Klein i feide med Johan Norberg

    Feiden mellom venstrefløysikonet Naomi Klein og den svenske liberalist Johan Norberg har gått inn i tredje runde. De to skarpe debattører anklager hverandre for å fordreie fakta i et forsøk på at fremme deres egen politiske agenda
    Da venstrefløysikonet Naomi Klein siste år utgav boken The Shock Doctrine,
    vakte det voldsomt røre i den politiske andedam. Kleins kapitalismekritikk fikk en rekke frimarkedstenkere til at gå til motangrep. Mest markant kanskje den unge svenske Johan Norberg, der leverede en grundig og skarpt kritisk anmeldelse av Kleins bok på den liberalistiske Washington-tenketank.

  3. Ole Pedersen
    Sep 18, 2008 @ 11:54:20

    Du må ha meg unnskyllt,men det hadde vært meget interessant med en analyse av Blavatskyvenstresosialistene som Boris Benulic kaller Naomi Kleins lydige sognebarn.

    Blavatskyvänstern

    http://www.timbro.se/text.aspx?id=212

    Johan Norberg recenserar Kleins «Chockdoktrinen»

    http://www.timbro.se/text.aspx?id=213

    Boris Benulic recenserar Kleins «Chockdoktrinen»

    Blavatskyvänstern

    Även Boris Benulic, redaktör för kulturmagasinet Voltaire, som kommer att ge sin syn på Naomi Klein och Chockdoktrinen.

    Benulic kommer att beskriva likheterna mellan Chockdoktrinen och Da Vincikoden, förklara varför redan Theodore Roosevelt kring förra sekelskiftet bättre adresserat Naomi Kleins problem och avslöja hur Chockdoktrinens beundrarskara påminner om Madame Blavatsky.

    http://www.vindheim.net/myte/mahatma.html

    Ingen biografi over Blavatsky er utgitt på norsk, men hun omtales utførlig i bla.
    Jan B. Vindheim : Historiens hemmeligheter (Kagge 2005)

  4. Jan Bojer Vindheim
    Sep 18, 2008 @ 18:11:21

    Du har vel plassert din kommentarer på feil sted nå. Ole. Dette har absolutt ingenting med Synd, soning og rus å gjøre, men ligger deg åpenbart på hjertet som så mye annet.

    De to foredragene med slakt av Naomi Klein er underholdende, og kan sikkert gjøre nytten for dem som vil sette hennes skrifter i perspektiv.

    Men hr. Benulic har åpenbart lite greie på madame Blavatsky. Han bruker henne som et symbol på irrasjonalitet, uten å forsøke å forstå hva hun virkelig hevdet. Hans framstilling av hennes liv og virke er like lite korrekt som Naomi Kleins framstilling av Milton Friedman.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: