Klima og sårbarhet i Fremtidens Byer

klimastatusRegjeringa har under navnet Fremtidens byer opprettet et nettverk av byer som i felleskap skal møte klimautfordringene. De siste dagene har jeg representert politisk nivå i en av disse byene, Trondheim, under en konferanse om klimatilpassing i samfunnsplanleggingen arrangert av Norsk Utdanningssenter for Sikkerhet og Beredskap. De øvrige deltakerne var alle fra administrasjonen i ulike norske kommuner, og alle var både engasjert i klimaspørsmål og motivert til å gjennomføre de tiltak som måtte vise seg nødvendige og hensiktsmessige.

Om noen av i utgangspunktet skulle ha vært i tvil om omfanget av den trusselen vi står overfor, må den tvilen ha blitt vasket bort allerede under de innledende foredragene.

Vi fikk først en grundig gjennomgang av IPCCs arbeid og konklusjoner ved Knut Alfsen fra CICERO. Han forklarte utførlig om bakgrunnen for opprettelsen av IPCC, om hvordan organisasjonen arbeider og om hvordan den når fram til sine konklusjoner. Han tok også for seg noen av de vanligste motforestillingene mot IPCCs konklusjoner, og slo fast at de mange forskerne som har vært involvert i dette arbeidet har vurdert alle rimelige innvendinger mot de konklusjonene de presenterer. Alfsen pekte da også på at eventuell politisk slagside i IPCCs konklusjoner slett ikke er i miljøvernernes favør, men tvertimot vrir konklusjonene i favør av innflytelsesrike oljeeksporterende og oljeforbrukende nasjoner som Saudi-Arabia og USA.

Videre pekte han på at forsinkelsen i arbeidet fører til at kommisjonen ikke har kunnet ta i betraktning de nyeste arbeidene som viser enda raskere økning i utslippene av klimagasser enn det IPCCs rapporter har lagt til grunn. Målet om å begrense den kommende temperaturstigningen til 2 grader i inneværende århundre står derfor i fare. Alfsen understreket sterkt at konsekvensene ved større temperaturstigning enn dette er uforutsigbare, men etter alt å dømme vil by på langt mere omfattende problemer enn dem vi vil måtte hanskes med dersom vi kan holde oss innenfor denne rammen. Og han avsluttet relativt optimistisk ved å peke på at utgiftene til de nødvendige tiltakene er små, både i forhold til den velstansdsøkning vi lenge har opplevd og i forhold til de potensielle utgiftene dersom temperaturstigningen ikke avbrytes i tide.

Dette ble ytterligere understreket av klimaforskeren Karen O’Brien fra Universitetet i Oslo. Hun tok for seg forholdet mellom tiltak for å redusere klimaendringene og tiltak for å tilpasse seg disse.

Mens miljøbevegelsen tidligere så på enhver tilpassing til klimaendringene som et forsøk på å unnvike spørsmålet om utslippsreduksjoner, er det nå almen enighet om at klimaendringene som allerede er igang ikke kan stanses helt, bare reduseres eller lindres. Arbeidet for å motvirke de negative konsekvensene som vi ikke kan forhindre har derfor kommet i forgrunnen i klimaarbeidet, og vil måtte være et sentralt element i det arbeidet nettverket Fremtidens byer må innrette seg på.

Men det er selvsagt stor forskjell både på omfanget av de uunngåelige skadevirkningene og på evnen til å håndtere dem, mellom fattige land som Bangladesh og rike land som Norge. Det er mulig å tolke høyere gjennomsnittstemperatur som en positiv utvikling for Norge, med blant annet økte muligheter for jordbruket som følge av lenger vekstsesong. Men heller ikke Norge vil slippe fra slike negative effekter som hyppigere ekstremvær, og økt havnivå. Vintersport og vinterbasert turisme vil bli skadelidende, og konsekvensen for fiskebestandene kan gi store problemer for bosettinga langs kysten.

Norge er derfor i samme båt – dvs på samme klode – som alle andre og vår egeninteresse tilsier at vi må gå sammen med jordklodens øvrge nasjoner om såvel reduksjon i utslipp av klimagasser som i avbøtende tiltak overfor klimaendringer som ikke lenger kan forhindres.

Seinere innledere gikk i detalj om de utfordringene norske byer kan forventes å bli stilt overfor ettersom kliamendringene skyter fart. Lars A. Roald fra NVE gikk inn på den økte sannsynligheten for flom som følge av såvel økte nedbørsmengder som økt havstand. Foruten de tekniske problemene avløpsnettet må møte, vil det kunne bli økt fare for snø- og jord-skred og økt fare for vanninntrenging i kjellere og bygninger forøvrig.

Eli Øydin fra samme etat, NVE, gikk videre på dette temaet, blant annet ved å se på hvilke muligheter vi har for å forutse og dermed forebygge flom og ras.

Videre fikk vi en gjennomgang fra Cecilie Føyen ved NTNU av hvilke tiltak som må gjennomføres i bygningsmassen, såvel den stående som den kommende, for å ta høyde for kommende endringer i klimaet. (Dette har også vært tema for en artikkel i klimatidsskriftet Cicerone nr 4/2006 )

Jon Barikmo fra Direktoratet for naturforvaltning tok for seg klimaendringer og biologisk mangfold. Som følge av at klimasonene forflytter seg vil også livsvilkår for planter og dyr endre seg. Etablerte arter vil presses ut og nye vil etablere seg. Som på andre områder vil dette gi både positive og negative konsekvenser (avhengig av ståsted,selvfølgelig).

Frode Oset fra Vegdirektoratet presenterte etatens vurdering av nødvendige tilpassinger på veinettet. Også her var det særlig økt rasfare som sto i fokus, men også stigende havnivå og økt hyppighet av ekstremvær kan gi grunnlag for tilpassinger av eksisterende vegnett og endrede prioriteringer ved framtidige utbygginger.

Preben Ottesen fra Folkehelseinstituttet gikk igjennom potensielle helsekonsekvenser som følge av kommende klimaendringer. Slike endringer er igang allerede, og har ført til at planter og dyr som tidligere ikke hadde livsgrunnlag i Norge, nå etablerer seg i landet. Dette kan gjelde smittebærende insekter som malariamygg, og direkte sykdomsframbringende organismer som bakterier og virus. Temperaturendringer i seg selv kan også utgjøre en helsefare, ikke minst for eldre og folk som av ulike årsaker har svekket helsetilstand.

Tilsist fikk vi – om vi hadde kapasitet til å fordøye mere informasjon – presentasjoner av endel verktøy som kan brukes av kommunene når de skal møte klimautfordringene; herunder dataverktøyet GIS og utredningsmetoden ROS (Risiko og sårbarhetsanalyser).

Det er altså hverken mangel på kunnskap eller manglende muligheter for å finne tiltak som nå hindrer kommunene i å starte de parallelle tiltakskjedene for dels å begrense utslipp av klimagasser og dels å forebygge skadelige effekter av de gassene som likevel havner i atmosfæren. Mangelen på handling kan derfor bare skyldes politisk handlingslammelse , byråkratisk sendrektighet eller en kombinasjon av disse.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: