Send kavaleriet !

x-33635Det er en slående parallell mellom Israels holdning til palestinerne og de nordamerikanske nybyggernes holdning til indianerne. I begge tilfelle forutsettes det at nykommerne har en selvfølgelig rett til å okkupere landet, og at de innfødte – av hensyn til sitt eget beste – bør holde seg på sine reservater.

Hvis de oppfører seg passende underdanig og stiller seg pent i kø, kan de jo dessuten få mat, såpe og ulltepper som bevis på seierherrenes hjertelag. Skulle de derimot falle på tanken å gripe til våpen mot inntrengerne, vil bosetterne ikke nøle med å bruke sin overlegne våpenmakt. Mot ulydige indianere må kavaleriet settes inn. Dessverre kan det være vanskelig å skjelne mellom krigere og sivile, men den eneste gode indianer er jo, i ytterste konsekvens, en død indianer.

Israel har selvfølgelig god grunn til å mislike rakettene som skytes mot Sderot og andre israelske byer, liksom de hvite settlerne hadde god grunn til å mislike angrep fra indianerkrigere. Men for å forstå situasjonen skikkelig er det nødvendig å huske at palestinerne, liksom indianerne for 150 år siden. ikke bare er fratatt sitt land og forvist til små karrige reservater, men at disse reservatene stadig blir mindre, mens inntrengernes bosettinger brer seg utover landskapet.

Når dette er sagt er det selvfølgelig lurt å huske på at det finnes snille nybyggere så vel som slemme indianere.

Og i våre dager betyr det blant annet at man ikke skal ha illusjoner om Hamas, eller om de kreftene som finansierer og væpner fundamentalistene. Både Syria og Iran er usedvanlig vemmelige regimer hvis respekt for menneskerettigheter ligger langt tilbake for demokratiet i Israel. Praksis i Gaza under Hamas sitt styre gir heller ingen grunn til jubel.

_29600_palestinian_child_xMen når israelerne klager over at rakettene fra Gaza ødelegger nattesøvnen til barna i Sderot er det selvfølgelig grunn til å spørre om ikke barna i Gaza også kunne fortjene å sove og leike trygt, og når Israel klager over at Hamas gjemmer seg blant sivile kan man spørre hvorfor IDF installerer sine soldater i boligblokkene i Gaza .

Det er også nærliggende å trekke paralleller mellom Israels okkupasjonspolitikk og apartheidregimet i Sør-Afrika. De palestinske selvstyrte områdene har helt åpenbare likheter med de «selvstyrte» bantustan-områdene, og har akkurat like liten mulighet som dem til å oppnå reell selvstendighet.

Mens Hamas krever Israel fjernet fra kartet, krever høyrøstede stemmer på Israelsk side at alle palestinere må fordrives fra det landet jødene har fått av Gud.

For øyeblikket er det større sannsynlighet for at palestinerne blir fordrevet enn for at Israel blir utsletttet, men det kan være verdt å huske at korsfarerstatene bare holdt Jerusalem i 88 år. Staten Israel er nå 60 år gammel, og har i hele sine eksistens ligget i krig med sine naboer. Det synes åpenbart at den jødiske befolkningen i Midtøsten bare kan overleve ved å slutte fred med såvel palestinerne som de arabiske nabostatene.

Og for å videreføre parallellene med Sør-Afrika; det nytter ikke å bygge en framtidig fred på bantustan-systemet. Tostatsløsningen er dødfødt, og vil aldri kunne realiseres.

Derimot kan det tenkes at en føderasjon mellom jødiske og arabiske områder kan bli levedyktig. Det forutsetter blant annet at partene anerkjenner hverandres rett til trygg nattesøvn, og at kavaleriet holder seg i ro.

Reklamer

15 kommentarer (+add yours?)

  1. Solvor Leistad
    jan 07, 2009 @ 18:17:19

    Du sier alt, nyansert, velformulert og tydelig. Det er bare å slutte seg til ditt innlegg.
    Kan ikke bli mer enig.

  2. Artemisia
    jan 08, 2009 @ 00:36:20

    Interessante paraleller.:) Flott innlegg.

  3. Lars
    jan 08, 2009 @ 13:00:15

    Idéen om en jødisk-palestinsk føderalstat er på ingen måte ny. Allerede i Morrison-Grady planen ble det foreslått å dele det britiske mandatområdet Palestina inn i to autonome provinser med hver sin folkevalgte forsamling. Året videreutviklet den britiske utenriksministeren denne planen, men snakket om «kantoner» istedet for provinser (Bevin-planen). Dessverre ble ingen av planene akseptert av partene. Mindretallet i den FN-oppnevnte komitéen som skulle foreslo en løsning på Palestina-problemet foreslo da også opprettelsen av en føderalstat, men Hovedforsamlingen valgte å vedta den omstridte delingsplanen med knappest mulig flertall (ved hjelp av intenst diplomatisk press fra USA og sionistbevegelsen). Nå som to-statsløsningen framstår som mer og mer urealistisk, er verdt å børste støv av disse forslagene på nytt.

  4. marit
    jan 08, 2009 @ 23:58:19

    takk! og takk! du sier det så pent 🙂

  5. VidarSætre
    jan 11, 2009 @ 23:37:09

    Eg synest det vert uriktig å samanlikna Israel sine erobringar i Jesu land med den kvite mann sine erobringar i Amerika. For jødar har budd i landet alt frå ca 3200 år attende. Om dagens jødar har ei nedlatande haldning til ikkje-jødane som bur i same landet, er rett nok ei anna sak. Sjølv tvilar eg på dét.

  6. Jan Bojer Vindheim
    jan 12, 2009 @ 00:34:57

    Jeg skjønner ikke helt hva Jesus har med saka å gjøre. I flyktningeleirene i Gaza bor det folk som ble fordrevet fra sine hjem under de israelske offensivene i 1947 – 1948, i 1967 og seinere.

    Rett nok hevder Bibelen at jødefolket hadde Jahves velsignelse til å utdrydde filistrene og andre innfødte folkeslag, men det er vel vanlig å hevde at Jesu budskap tar avstand fra slik voldsbruk. De israelske bombene skjelner iallfall ikke mellom kristne og muslimer i Gaza.

  7. Jan Bojer Vindheim
    jan 12, 2009 @ 16:15:14

    og et skarpt innlegg fra Morten Strøksnes om israelsk kolonialisme (som svar på håpløse utspill fra Herman Willis) finnes i Dagbladet idag.

  8. VidarSætre
    jan 13, 2009 @ 01:16:27

    Grunnen til at eg kalla landet for Jesu land, var at det var nettopp i desse landområda Jesus levde, rett nok mest lenger aust enn langs kysten av Middelhavet. Elles er det riktig at det finst bibeltekstar som skildrar at Israelsfolket i gamaltestamentleg tid fekk Jahve si velsigning på å utrydda folkeslag fordi desse folka hadde synda so mykje at tida for Guds dom var komen. Men det var tilfeldig at det var Israel som skulle iverksetja Guds dom – i andre tilfelle var det Israel sine nabofolk som skulle døma Israel fordi Israel hadde levd i umoral som følgje av fråfall frå Jahve. Når det gjeld Jesu bodskap, er ikkje det så «fredeleg» som det er vanleg å tru. Jesus spør: «Trur de eg er komen for å skapa fred på jorda? Nei, seier eg dykk, ikkje fred, men strid.» (Lukas 12:51)

    Elles ser eg at du er mest oppteken av Israel sine erobringar, eller «kolonialisme», som du kallar det. Her håpar eg du er klar over at Israel sine landutvidingar i perioden 1948 – 1967 kom som resultat av arabiske åtak mot Israel. Også i 1967, då Egypt stengde inngangen til Raudehavet og dermed blokkerte for svært viktige forsyningar for den israelske staten. Parallelt med dette kom det intensiverte arabiske trugsmål mot Israel i forkant av denne 6-dagars krigen. Tida var komen for slutten på den jødiske staten, lydde trugsmåla. Liknande haldningar til Israel finn ein i dag m.a. på Gaza, der palestinske born vert opplærte i å hata Israel, her er det snakk om barnesoldatar som skal førebu seg på å erobra Israel tilbake til Allah.

  9. Jan Bojer Vindheim
    jan 13, 2009 @ 07:07:45

    Hallo igjen, og takk for kommentaren.
    det er nok ikke helt rett at Israel sine erobringer kom «som resultat av arabiske åtak mot Israel». Det er nå godt dokumentert av israelske historikere at fordriving av palestinere var godt igang mange steder allerede høsten 1947, og at de jødiske styrkene (som seinere skulle bli den israelske hæren) var totalt overlegne militært i forhold til de spredte palestinske gruppene som forsøkte å forsvare seg. De arabiske landene sendte bare symbolske styrker, med unntak for Jordan, som hadde inngått avtale med jødene om en delelinje, var det ingen militære avdelinger som kunne hindre de jødiske kampstyrkene i å erobre langt større områder enn FNs delingsplan forutsatte. Palestinernes tragedie har fortsatt til denne dag.

    Det lar seg ikke fornekte at Israel har ansvaret for den palestinske befolkningen, kristne så vel som muslimer og drusere. Men det er stor forksjell på hvordan arabiske og jødiske innbyggere behandles. Den jødiske befolkningen i Nazaret har f.eks. langt bedre skoler, veier og annen infrastruktur enn den kristne befolkningen i det gamle Nazaret. Forholdne for befolkningen på Vestbredden er langt verre, og forholdene på Gaza er i dette øyeblikk hinsides enhver menneskelighet.

    Grunnlaget for konflikten er ikke urimelige holdninger hos palestinerne, men en historisk urett som Israel fortsetter å forsterke.

    Ikke før arabere og jøder har samme rettigheter vil vi kunne få fred i Midtøsten.

  10. Odile
    jan 13, 2009 @ 23:51:32

    Takk for opplysende og viktig blogg!

  11. Odile
    jan 13, 2009 @ 23:59:26

    Postet en direkte link til bloggen her, i min profil på Alternativt nettverk. Håper det er i orden.. Bare et forsøk på å spre ordet til flest mulig mennesker.

  12. Jan Bojer Vindheim
    jan 15, 2009 @ 13:45:08

    Og Immanuel wallerstein lurer på om Israel nå har gravd sin egen grav:
    http://www.middle-east-online.com/english/?id=29789

  13. Olve Utne
    jan 17, 2009 @ 14:05:26

    En ørliten detalj her er at premisset for hele artikkelen er at jødene ikke har noen historie eller kontinuitet i Israel. Som forfatteren vet om han tenker seg om, så er begge deler MEGET langt fra sannheten. Nytt forsøk, kanskje, herr Vindheim…?

  14. Jan Bojer Vindheim
    jan 17, 2009 @ 14:25:40

    Neida, jeg forutsetter slett ikke at det ikke har eksistert jøder i Israel før 1948, men jeg kjenner derimot til at antallet jøder økte sterkt i perioden før 1948 og har økt enda sterkere siden. Er ikke hr Utne klar over at israels befolkning hovedsakelig består av folk som har immigrert de siste årtiene?

    Og hva mere er, i sin iver etter å øke den jødiske befolkningen i Israel har man hentet inn folk med en svært tynt forhold til jødisk tradisjon – noe som blant annet har ført til framvekst av antisemittiske nazigrupper blant de russisk immigrantene.

    Legg dessuten merke til at de jødiske samfunn i f.eks. Sfad eller Jerusalem ikke hadde problemer med sin arabiske naboer før den massive immigrasjonen begynte på 1900-tallet.

  15. Jan Bojer Vindheim
    jan 18, 2009 @ 21:07:07

    Og når det gjelder situasjonen for den arabiske befolkningen i Israel
    er Jonathan Cook et utmerket vitne fra sin bolig i Nazareth.

    Du vil finne mange gode og informative artikler på nettstedet hans.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: