Arne Næss

Filosofen Arne Næss som nå er død, etterlater seg et rikt livsverk. I den siste delen av sitt liv var han mest kjent for sin økologiske helhetstenking, økosofien, men i løpet av de nesten hundre år han levde spente hans innsats over et stort felt.

Det er vel kjent at Næss tok den filosofiske doktorgraden bare 24 år gammel og ble utnevnt til professor tre år seinere. Som filosof var han kjent som positivist, altså tilhenger av en konsekvent materialistisk empirisme, men han modifiserte sine synspunkter i seinere år.

I 1950 årene systematiserte Næss sammen med Johan Galtung Gandhis ikkevoldsfilosofi. De sammenliknet Gandhis holdning til konfliktløsning med den rådende militære tenkning som den gang manifesterte seg i terrorbalansens raske oppbygging av atomvåpenarsenaler og den groteske doktrinen om gjensidig garantert utslettelse. i 1969 reiste Næss sammen med Sigmund Kvaløy og Johan Galtung med bil til India, noe som blant annet ga ytterligere nærkontakt med Gandhis tenking.

Utover på 1960-tallet ble Næss engasjert i miljøvern og la ned et stort arbeide økologisk systemtenking. Hans artikkel om skillet mellom grunn og dyp økologi er et av de grunnleggende dokumentene for den reflekterte miljøbevegelsen, som har påvirket langt flere enn dem som selv har lest det. Ved å kombinere gandhiansk ikkevoldskamp med miljøvern ga Næss varige bidrag til å lede den globale kampen for et bedre miljø i konstruktive retninger. Han har en betydelig del av æren for at miljøbevegelsen i så stor grad bruker ikkevoldelige kampmetoder, både i og utenfor Norge.

Næss innførte begrepet Dypøkologi for å betegne den økologiske tenkning som forsøker å lodde de dypeste konsekvensene av menneskehetens tilhørighet i den globale sammenhengen av liv, og å peke på de endringer i politikk og livsstil som kreves for realisere en forsvarlig bruk av jordklodens mangfoldige gaver. Han betegnet sin egen politiske tenkning som Økofilosofi T, i erkjennelse av at økofilosofi kan gis mange ulike men like fullt gyldige utforminger.

Som gjesteprofessor i Berkeley, California, kom Næss på slutten av nittensekstitallet i nærkontakt med den blomstrende psykedeliske bevegelsen. Han har fortalt levende om noen av sine erfaringer med LSD, som ga varige impulser til hans filosofiske tenkning. Næss var også villig til å svinge en chillum ved passende anledninger.

Arne Næss var så mye mer enn en filosof. Han var ikke minst en ivrig fjellklatrer og en heftig bokser, Nina Witoszek betegner ham som en ekte homo ludens, et lekende menneske. Et av kjennetegnene ved Arne Næss var hans humor og hans lekende tilnærming til livet, egenskaper som komme klart til uttrykk i dette lille inseratet hans sendte til Miljøpartiet de Grønne sitt medlemsblad for noen få år siden:

Jordgudinnen vår, Gaia, sier noe i retning av dette:
Kjære mennesker, dere bebor en overveldende ressursrik planet. Dere kan fortsette med mange av deres dårlige vaner, men det er visse grenser. Jeg kan gi hver enkelt av dere en årlig ressurs gave som er forenlig med at dere ikke bare får tilfredsstillet vitale behov, men også kan få oppfylt noen av de mange frivole ønsker som regjerer i de rike landene.
Slik det nå er bruker mange av dere kvoten opp allerede i august eller september, blant annet fordi mobiliteten er blitt uhyrlig stor, og det samme gjelder antallet materielle goder dere samler og så kaster omkring i form av søppel. Enkelte bruker kvoten opp allerede i januar!
Husk også at kvoten dessverre må bli litt mindre hvis dere insisterer på å være flere og flere. Men vær fortsatt glad over å kunne leve i en overveldende vakker og ressursrik verden! La den beholde rikdommen og mangfoldet av levende vesener. Og ikke underlegg dere større områder enn nødvendig!

Vi minnes Arne Næss med respekt og kjærlighet og takker ham for hans store bidrag til arbeidet for en mere fornuftig menneskelig livsform.