Tanker om semittismen

ghettobarnStøttespillere for Israel er snare til å betegne kritikk av Israels politikk som antisemittisme. De har selvsagt et poeng – det er derfor argumentet virker : jødehatet sitter dypt i europeisk tradisjon, og har etterhvert fått et enda bedre fotfeste i arabiske og muslimske verdensbilder. Og det kan ikke benektes at kritikken av Israel hos enkelte slår over i det antisemittiske (som må oppfattes som det antijødiske; motvilje mot de semittiske araberne får ikke omfattes av begrepet) . zionantisemite1

Det er derfor all grunn til å være på vakt og å formulere kritikken av Israel med omhu, men det er absolutt ikke en akseptabel grunn til å tie om Israels overgrep at det er jøder som står bak dem og som utfører dem. Det finnes da også mange jøder som tar sterk avstand fra den israelske politikken, se for eksempel Starhawks innlegg som jeg har gjengitt tidligere.

Men det er avgjort et problem at så mange jøder har et tvisyn overfor Israel som resulterer i dobbeltkommunikasjon. Staten Israel oppsto av asken etter annen verdenskrig, med det industrielle massemordet på jøder, sigøynere, homofile og andre uønskede grupper som bakgrunn. Lenge kunne derfor Israel flyte på en bølge av sympati og dårlig samvittighet fra europeisk side. Og fortsatt brukes Holocaustargumentet flittig av Israelvennene.

Det er derfor interessant å se på reaksjonene etter at en ansatt ved den norske ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia, sendte ut en epost der situasjonen for de innesperrede palestinerne i Gaza i 2009 sammenliknes med situasjonen for de innesperrede jødene i Warszawa-ghettoen i 1944. Parallellen er ganske opplagt for de fleste, og i enhver annen situasjon ville diskusjonen ha gått på å påvise ulikheter i motivasjon og praksis mellom Israel i 2009 og Stortyskland i 1944.

Men Israel er ikke et hvilket som helst land. Samtidig som jøder i Norge og andre steder er snare til å peke på at Israel ikke støttes av alle jøder, så blir kritikken av Israel nesten automatisk stempel som antisemittisk i betydningen jødefiendtlig. En kritikk av Israels framferd blir alltid mottatt som som den var en kritikk av jødisk framferd.

Når en framstilling av hvor jævlig jødene hadde det i Warszawa-ghettoen kan framstilles som antisemittisk må det være fordi den sidestiller jødisk lidelse med annen menneskelig lidelse. Eposten fra Riyadh gjør jøder til vanlige mennesker. Hvis dette er antisemittisk så må den eneste akseptable semittismen være å plassere det jødiske folks lidelser i en helt egen historisk kategori. Dette er da også Israelvennenes taktikk. Holocaust er den evige begrunnelsen som tas i bruk for å forklare at staten Israel skal ha rett til å påføre palestinerne endeløse lidelser, og nekte dem enhver mulighet til selvforsvar.

Og med all respekt for ofrene for Holocaust, må det være lov å påpeke at Hitlers regime bare varte i 12 år, fra 1933 til 1945. Den israelske okkupasjonen av Palestina og den systematiske undertrykkelsen av palestinske rettigheter har allerede vart i seksti år, altså fem ganger så lenge.

Vi skal hilse velkommen de modige jøder og palestinere som forsøker å stå imot ekstremismen på begge sider, men det blir helt feil å sidestille palestinernes hjemmelagde Qassam-raketter med ildkraften til verdens tredje sterkeste hær.

Den israelske strategien, som støttes av alle de ledende partiene i landet, går ut på å frata palestinerne alle muligheter til å gjøre motstand mot den israelske okkupasjonen, å fortsette å beslaglegge palestinsk jord og å sperre palestinerne inne i stadig mindre ghettoer omgitt av den israelske hærens sperringer. Angrepet på Gaza hadde vært planlagt i flere år, og Hamas sine raketter var knapt nok et troverdig påskudd.

I denne sammenhenger er det også interessant å registrere at israelske politikere åpent drøfter hvordan de skal kvitte seg med de araberne som fortsatt bor innenfor grensene fra 1948. For informasjon om den arabiske befolknings situasjon i Israel anbefales Jonatahan Cookes nettsted, og ikke minst hans bok
Disappearing Palestine.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Feb 03, 2009 @ 11:35:35

    På det engelske nettstedet til Al-Jazeera peker en historiker på de mange ulikhetene mellom situasjonen i Gaza idag og i Warszawa-ghettoen i 1944. Han hevder sammenlikning av de to trekker oppmerksomheten bort fra realitetene i saka_

    http://english.aljazeera.net/focus/crisisingaza/2009/02/20092191518941246.html

  2. Frank Jensen
    Feb 15, 2009 @ 03:03:01

    Semitter er da en fellesbenevnelse på jøder, arabere og assyrere. Hold orden på begrepene dine, gutt!

  3. Jan Bojer Vindheim
    Feb 15, 2009 @ 11:28:18

    Ja, Frank, semitter er – som du påpeker – i vitenskapelig sammenheng et begrep som omfatter flere folkegrupper, men begrepet «antisemittisme» brukes likevel vanligvis som et synonym for jødehat, slik jeg påpeker i begynnelsen av bloggen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: