Israel, det nye Tyrkia – og kurderne

davosSamarbeidet mellom Tyrkia og Israel, har lenge vært intimt, ikke minst har de to landene samarbeidet om det som så vakkert kalles terrorbekjempelse. Det er derfor ytterst oppsiktsvekkende at Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan og Israels president Shimon Peres ryker uklar for åpen scene, sik det skjedde under det økonomiske toppmøtet i Davos forleden dag.

Uenigheten, som dreide seg om det israelske angrepet på Gaza, avdekker to forhold: for det første hvor sterke de internasjonale reaksjonene mot Israels framferd i Gaza er, for det annet hvor langt Erdogan og hans AK-parti beveger seg bort fra den kemalistiske tradisjonen Tyrkia har vært styrt etter siden landet oppsto etter første verdenskrig.

Under Erdogans ledelse har Tyrkia brutt opp fra kemalismen og lagt kursen i mere islamsk retning, det har skjedd en viss oppmykning i undertrykkelsen av kurderne og det er tegn til oppgjør med de skjulte kemalistiske maktstrukturene gjennom den pågående rettssaka mot Ergenekon-nettverket.

Samarbeidet mellom Israel og Tyrkia har hatt flere bein å stå på, blant annet er de jo begge ikke-arabiske stater i en arabisk dominert region, men kampen mot de etniske minoritetene har vært et viktig element. Israels kamp mot palestinerne og Tyrkias kamp mot kurderne har riktignok hatt noe forskjellig målsetting; Tyrkia vil ikke fordrive kurderne, bare forvandle dem til gode tyrkere, mens Israel helst hadde sett at hver eneste araber forsvant fra det området sionistene vil ha kontroll over. Men det er ingen tilfeldighet at metodene som tas i bruk for å bekjempe den væpnede motstanden, terroristene, er svært like.

De strukturelle metodene som tas i bruk for å tvinge minoriteten på plass er svært sammenfallende. Både palestinere og kurdere avtvinges troskapsed til sine undertrykkere: araberne i Israel må sverge troskap til den «jødiske og demokratiske» staten, mens kurderne i Tyrkia må sverge troskap til den tyrkiske staten der alle innbyggere forutsettes å være tyrkere. Og på samme måte som kurdisk identitet i seg selv er i strid med den tyrkiske grunnloven, er det forbudt for Israels arabere å kjempe for en sekulær stat, der jøder, muslimer og kristne har samme rettigheter.

Videre kanaliseres statlige investeringer i infrastruktur til lojale lokalsamfunn, og holdes tilbake fra minoritetene. Offentlige driftstilskudd til kurdiske områder i Tyrkia er langt lavere enn til de tyrkiske områdene, slik ordføreren i Diyarbakir, Osman Beydemir, har dokumentert. Og de gjenværende arabiske landsbyene i Israel har i mange tilfeller hverken kloakk, rennende vann eller elektrisitet. Slik åpenbar diskriminering må ses i sammenheng med at Israel i 1948 utslettet ca 500 arabiske landsbyer, ga dem nye navn og flyttet jødiske immigranter inn, og at den tyrkiske hæren de siste 30 år utslettet utslettet flere tusen kurdiske landsbyer.

Det er likevel når de uønskede minoritetene tyr til våpen, når de blir terrorister, at israelske og tyrkiske generaler har mest å lære av hverandre. Vi ser derfor at begge landene med glatt ansikt bomber sivile utenfor egen grenser under påskudd av å forsvare seg mot angrep fra terroristene. Tyrkias bombing av påståtte PKK-baser i Nordirak har riktignok noe mindre omfang enn de israelske overgrepene i Gaza, men tankegangen bak er nøyaktig den samme.

Erdogans skarpe kritikk av Israel innebærer altså et klart skille med tidligere tyrkisk politikk, og har betydelig støtte i hjemlandet hans. Den er ikke et tilfeldig blaff, men et utslag av en dyptgripende kursendring i tyrkisk politikk. Det er i seinere tid avdekket nære forbindelser mellom Hamas og Erdogans AK-parti, noe som tydelig viser den islamistiske dimensjonen i AK-partiets politikk Denne islamistiske trenden er det som også har utløst konfrontasjonene mellom regjeringa og de selvoppnevnte forsvarerne av den kemalistiske tradisjonen, det som kalles den dype staten.

Det var ikke særlig oppsiktsvekkende at påtalemyndighetene forsøkte å forby AKP – mer enn 30 partier er blitt forbudt i Tyrkia etter annen verdenskrig – men det er oppsiktsvekkende at regjeringa svarte med å kreve tiltale mot den hemmelige sammenslutningen Ergenekon, som anses om en viktig del av nettopp den dype staten. Ikke bare det, mens AKP unngikk å bli forbudt, står nå fire stjerners generaler for retten tiltalt for organisert undergravingsvirksomhet.

Leyla Zana Også i forhold til kurdiske rettigheter har AKP, som fikk mange stemmer i de kurdisk områdene, åpnet nye dører. Partiet har erkjent at Tyrkia har en kurdisk minoritet – en liten sensasjon bare det – har legalisert bruk av kurdisk språk i flere sammenhenger, og tilmed tillatt undervisning i kurdisk (riktignok bare for voksne). Og ved årsskiftet åpnet statsminister Erdogan en nye statlig TV-kanal, TRT 6, som bare sender på kurdisk, med en hilsen til seerne – på kurdisk.

Fra kurdisk side er det likevel voksende misnøye med framdriften på dette området. Erdogan reddet sitt eget parti fra forbudstrusselen, men gjør ingen ting for å hindre at det kurdiskdominerte partiet DTP blir forbudt. Han hilser sine kurdiske medborgere på deres eget språk, men gjør ingen ting for å stanse rettsforfølgelsen av Leyla Zana, (bilde) som nå ventes å bli dømt til mere enn 50 års fengsel for å ha talt sitt folks sak.

Og når det gjelder TRT 6 så sier kyniske kurdere:
Før måtte vi forstå tyrkisk for å ta imot statens antikurdiske propaganda. Nå får vi den på vårt eget språk

Advertisements

11 kommentarer (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Feb 01, 2009 @ 12:30:54

    En utmerket artikkel der professor Michael Gunther analyserer AKpartiets forhold til det kurdiske spørsmålet er nå offentliggjort på kurdmedia.:
    http://www.kurdmedia.com/article.aspx?id=15420

  2. Ole Pedersen
    Feb 12, 2009 @ 01:40:50

    – The Ergenekon generals prefer Russian and Iranian relations instead of American and Western relations.

    http://www.turkishweekly.net/news/63804/ergenekon-39-s-foreign-policy-understanding.html

    Russia Ergenekon

    http://www.google.no/search?q=Russia++Ergenekon+&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a

    Syv av de tidligere medlemslandene i Sovjetunionen har nå dannet en egen militærallianse.

    Diktaturallianse

    Men det er ikke alle som er enige i at dette er en allianse som vil fungere. Militæranalytiker Pavel Felgengauer kaller i avisen Novaja Gazeta, alliansen for en diktaturunion.

    Han hevder dannelsen av en felles operativ militær enhet er vel så mye til for å hjelpe diktatorene i de enkelte landene til å holde på makta i hjemlandet.

    Jeg har også stor glede av å lese Putin-puddlenes komentarer på bloggen til Dagbladet Information.

    Putin ønsker nyt USSR

    “Alt det her handler om nogle få simple ting,” siger Felgenhauer med et højt grin. “Putin og hans dukkepræsident ønsker et helt nyt forhold til USA, NATO og Vesteuropa, som tager hensyn til russiske interesser. Putin ønsker garanti for, at Vesten igen accepterer, at dele af Østeuropa, Kaukasus, Ukraine, Hviderusland, Central-asien er og bliver russisk interessesfære, som NATO og amerikanerne skal holde fingrene fra. Til gengæld lover Rusland amerikanerne hjælp til at fuldføre krigen i Afghanistan og måske endda Iran. Og europæerne får al den gas og olie, de har brug for, i en lind strøm.”

    “For Putin er hovedmålet at genoprette USSR som et russisk imperium uden den kommunistiske ideologi, men byggende på den russiske form for statskapitalisme, hvor den egentlige kontrol ligger i Moskvas centrum i Kreml. Det lægger han jo heller ikke skjul på, han har tidligere sagt, at det 20. århundredes største geopolitiske katastrofe var Sovjetunionens sammenbrud. For Putin handler det om at genoprette Ruslands storhed,” siger Felgenhauer.

    http://www.information.dk/182140

  3. Ole Pedersen
    Feb 12, 2009 @ 02:02:50

    Russland har frie tenkere som tør å utrykke seg klart.

    ” Russia and its fellow petrodictatorships are in dire need of a way to ratchet up global tensions to inflate the sagging price of oil. Petrodictators, after all, need petrodollars to stay in power. The war in Gaza and the otherwise inexplicable skirmish with Ukraine over natural gas have helped the Kremlin in this regard, but $50 a barrel isn’t going to be nearly enough. It will have to reach at least $100 and it will have to happen soon.”

    http://online.wsj.com/article/SB123172143660372413.html?mod=googlenews_wsj

  4. Ole Pedersen
    Feb 16, 2009 @ 14:00:22

    Var KGB-komunisten Krekar også en primitiv petro-sabotør som hadde lest noen setninger i koranen ?

    Did Russia Employ Communist PKK Ahead of Georgia Invasion?

    On vacation and woefully disconnected from most of the civilized world (and marginally civilized, as it may be), did I miss anyone noting the likely connection between the Kurdish PKK’s bombing of the Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) pipeline in Turkey a mere 72 hours ahead of Russian tanks rolling on Georgia?

    If someone has clearly and I have missed it in disconnection, good. If not, call me crazy, but let’s keep in mind that the PKK is a communist group – the Kurdistan Worker’s Party – and therefor the type of rebel group that stays near Putin’s KGB heart.

    http://threatswatch.org/rapidrecon/2008/08/did-russia-employ-communist-pk/

    Turkish columnist Enis Berberoglu: ‘The PKK pawn in Caucasian chess game, once again’

    On February 10, 1998, the leader of Georgia, Eduard Shevardnadze, was the target of a rocket attack. «The forces that want to block the Baku-Ceyhan pipeline could be behind this attack,» Shevardnadze said in his first remarks after surviving this assassination attempt.

    http://www.turkishweekly.net/news/58513/russia-supports-the-pkk-terrorism.html

    PKK som brikke i petro-mafians spill.

    http://aftenbladet.no/energi/olje/article685742.ece

  5. Jan Bojer Vindheim
    Feb 16, 2009 @ 14:37:32

    Du blander kortene, Ole.
    I sin tid som geriljaleder i Kurdistan kjempet Krekars Ansar al-Islam like beinhardt mot PKK som mot PUK.

    mne informasjonen om PKKs mulige samarbeide med Russland er interessant.

  6. Ole Pedersen
    Feb 16, 2009 @ 16:44:34

    Du blander kortene ,Jan.
    At Krekar har skiftet ideologisk fiende forhindrer ikke at bakmennene er de samme.

    http://www.followthemoney.org/

    The real terror paymasters: the KGB has long sponsored the Muslim fundamentalist groups that have now become a global terror network carrying out the Marxist-Leninist revolution in Muhammad’s name.

    http://www.thefreelibrary.com/The+real+terror+paymasters:+the+KGB+has+long+sponsored+the+Muslim…-a0168397212

    Mulla Krekar-land. – Vi liker ham ikke, for han er dårlig for business.

    Hersh M. Al-Tayyar er administrerende direktør i 77 Group, president i Iraqi businessmen Union i Erbil og en av dem som Endre Røsjø nevner som en aktuell, lokal partner i hans irakiske bankeventyr.

    Mannen Al-Tayyar snakker om, er mulla Krekar, islamisten som nå sitter i Oslo og kjemper intenst for å slippe å vende tilbake til sitt hjemland. Al-Tayyar husker Mulla Krekar som en glødende kommunist på 70-tallet.

    http://avis.dn.no/artikler/avis/article1669.ece

  7. Jan Bojer Vindheim
    Feb 16, 2009 @ 19:47:19

    Det kan godt være at russiske myndigheter har sponset muslimske fundamentalister. Det har også USA, Israel og Saudi Arabia (blant mange andre) gjort. Dette innebærer ikke at kommunisme, russisk nasjonalisme og islamisme er identiske størrelser, eller «har samme bakmenn».

    Krekars kommunistiske fortider igen hemmelighet, jeg nevner den i en artikkel om Ansar al-Islam. Har du noen pålitelige kilde som hevder at Ansar al Islam fikk penger fra Rusland, eller samarbeidet med PKK? Hvis ikke bør du slutte med suppekokeriet ditt.

    Ondskapen har mange former, men ingen sentral ledelse, hverken i Moskva eller Washington.

  8. Ole Pedersen
    Feb 16, 2009 @ 23:35:30

    Ondskap eller økonomisk vinning som motiv.

    Nå vil ikke jeg være så vidløftig at jeg vil bringe utrykket «ondskap» inn i bildet. Jeg tror det holder med utrykket til Gordon Gekko om godhet .

    Her kan en analyse av Putin (GRU)-mafians og aktørene som gav ildstøtte til Krekar i grenseområdene til Iran som de aktører som hadde mest å vinne på styrke eks-(GRU)kommunist Krekars evne til å bedrive Petro-sabotasje.

    Kan du legge frem bevis for at hypotesene er så feil at det betinger din bombastiske karakteristikk «suppekokeri» ?

  9. Ole Pedersen
    Mar 26, 2009 @ 00:15:44

    Jan Vindheim

    Jeg registrerer at mine innlegg ikke har passert sensurens nåløye på din blog.
    Jeg har noen spørsmål til deg som er formulert i Tyrkiske Today’s Zaman

    http://www.todayszaman.com/tz-web/yazarDetay.do?haberno=168949

    All in all, you stand accused of the deaths of at least 300,000 people and of the displacement of perhaps 2.5 million others. Do you:

    If you are Omar al-Bashir, the tyrant of Sudan, you do not hesitate to choose item d) — an option that should do little to win world sympathy. But if you are Turkey, a country with aspirations as a regional peacemaker and one that has only recently insisted on utter moral probity in condemning an ally for an assault on Gaza in which 1,300 people died, what should be your attitude? Do you use the carrot or the stick? Do you:

    Du kan lese om hykleriet og dobbeltmoralen selv.

    Antisemittismens stygge ansikt er lett gjenkjennelig i mange av de resolusjoner som er vedtatt i FNs menneskerettsråd.

    Neste måned står FNs menneskerettsråd som arrangør av en stor internasjonal konferanse om rasisme. Dette er en oppfølger av den såkalte Durban-konferansen i 2001, som ble noe av et bunnivå i FNs historie. Autoritære islamske regimer dirigerte en flom av anklager rettet mot Israel for rasisme og apartheid. Samtidig ble egne forbundsfeller omhyggelig spart for all kritikk. Det er all grunn til å frykte et forsøk på gjentakelse når landene igjen samles i Genève mellom 20. og 24. april.

  10. Ole Pedersen
    Mar 26, 2009 @ 00:23:08

    Er ikke dette populistisk demagogi av første klasse kan du kalle meg en krakk.

    Den tyrkiske regjeringen stadig oftere velger å definere seg som ikke en brobygger men som en som har plassert seg på «den andre siden».

    http://online.wsj.com/article/SB123266156689407459.html

    … Ironically, the visit of the Sudanese president (Omar Al-Bashir) to Turkey coincided with The Hague court’s prosecutor request that Mr. Al-Bashir be arrested for committing genocide in Darfur.

    Yet President Al-Bashir received a warm welcome in Turkey, where he alleged that his government «had restored peace to Darfur,» and defended the implementation of Shariah law in resolving the Darfur conflict. The AKP, the governing party of a secular state, did not challenge these statements. Instead, it chose to discuss oil investments in Sudan.

    On Jan. 16, he questioned whether the Jewish state should still be allowed in the U.N. While accusing Israel of deliberately attacking civilians, Mr. Erdogan claimed that «Hamas’s rockets are not causing any casualties in Israel.»

    His attacks worked. After Mr. Erdogan bashed Israel almost daily on national TV since the beginning of the operations in Gaza, 200,000 Turks showed up on Jan. 4 in the freezing rain in Istanbul, calling for the «death» of the Jewish state. Pro-AKP papers, meanwhile, question Turkey’s military cooperation with Israel.

  11. Jan Bojer Vindheim
    Mar 26, 2009 @ 06:09:21

    Hei Ole. Du har vel flere og lengre kommentarer enn noen annen på denne bloggen, men jeg forbeholder meg retten til å fjerne innlegg som går helt ut i irrelevante tangenter.

    Ellers ser jeg du avfeier all kritikk av Israel som antisemittisme. Det blir litt for lettvint, se f.eks. her:
    http://www.guardian.co.uk/world/2009/mar/25/israel-white-phosphorus-gaza

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: