Støtt muffernes rett til å bli i Norge !

9.Mars: Tidligere UDI-direktør Trygve Norbye tar bladet fra munnen

18.mars: regjeringa snur og gir mufferne en ny sjanse

Sjelden kommer norsk dobbeltmoral klarer til syne enn i behandlinga av mufferne, en gruppe kurdiske asylsøkere fra Nordirak som i ti år har vært kasteballer i systemet. Den ene dagen blir de gitt arbeidstillatelse, den neste blir den trukket tilbake; den ene dagen blir de lovet opphold i Norge, den neste trues de med utkastelse.

Mufferne har fått en uverdig behandling av statsråder fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Miljøpartiet de Grønne er blant de mange som nå ber regjeringa om å skjære igjennom og innvilge de siste 197 mufferne opphold på humanitært grunnlag. Mange andre har også engasjert seg til støtte for mufferne, og det er ennå håp om en fornuftig avslutning på denne uverdige saka.

Historien er som følger: I 1999 og 2000 flyktet mange kurdere fra Irak, og noen kom også til Norge. Regjeringa var som vanlig opptatt av å vise handlekraft overfor denne «trusselen», i den tro at opinionen misliker innvandrere. Søknadene om asyl i Norge ble derfor raskt avslått av Kjell Magne Bondeviks regjering, men situasjonen i Irak gjorde det umulig å returnere dem. Derfor innførte kommunalminister Odd Roger Enoksen en spesiell ordning som omfattet over 2000 mennesker: Midlertidig Opphold uten Familiegjenforening, forkortet MUF.

Tanken var at disse stakkarene skulle kunne sendes ut av landet så fort regjeringa fant en mulighet til det,

Kommunalminister Sylvia Brustad i Stoltenbergs første regjering avviklet i 2001 ordningen som Enoksen hadde innført. Hun ga i stedet mufferne rett til å søke om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

Situasjonen i Irak gikk fra vondt til verre og i 2003 gikk amerikanerne som kjent til invasjon. I 2004 ble Muffernes situasjon tatt opp til ny behandling, men det var fortsatt ikke mulig å returnere dem til Irak. Endelig avgjørelse ble av Erna Solberg utsatt i påvente av en ny forskrift om hvordan denne spesielle situasjonen skulle behandles.

Våren 2005 kom forskriften som åpnet for at muffere som hadde vært i arbeid i minst et år før 1. mai 2005 skulle få bli i Norge. Forskriften krevde dessuten at det ikke skulle tas hensyn til søkernes botid i Norge, noe som er i strid med norsk lov. Ikke dessto mindre ga den nye forskriften rom for at de fleste mufferne fikk sine søknader om opphold innvilget, men for 197 personer ble det fortsatt avslag.

Disse 197 fikk likevel innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge av UDI, som la lovens bestemmelse om tungtveiende menneskelige hensyn til grunn. Da dette ble kjent, ble det sterke politiske reaksjoner som blant annet førte til at Manuela Ramin-Osmundsen, måtte trekke seg som leder for UDI, til tross for at hun ikke hadde hatt denne jobben da avgjørelsen ble tatt.

Et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver, Graver-utvalget, gransket saka og kom til at UDI-direktør Trygve G. Nordby, til tross for at han fulgte norsk lov, hadde handlet i strid med de spesielle politiske føringene i denne saka. Det kritikkverdige var formelt sett bare manglende informasjon til regjeringa om de lovlige beslutningene UDI hadde fattet.

At UDI handlet i samsvar med norsk lov kunne likevel ikke forhindre at regjeringa trakk oppholdstillatelsene for 197 mennesker tilbake. Dermed mistet disse også sine abeidstillatelser og sin inntekt. Situasjonen er fortvilt, og minst én muffer har tatt sitt eget liv. Protester fra arbeidsgivere, norske kommunestyrer og andre engasjerte har foreløpig ikke ført noen steder hen.

På en konferanse i Oslo i februar 2009 presenterte advokat Randi Hagen Spydevold et gruppesøksmål 80 mufere nå reiser mot den norske regjering, en sak som kan vinnes. Det beste hadde likevel vært om regjeringa viste litt anstendighet uten å bli tvunget av rettsvesenet.

Følg saka på muffernes nettsted og skriv under på støtteoppropet. Fortsatte overgrep mot mufferne kan ikke aksepteres.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Nikolai Torp Dragnes
    Feb 12, 2009 @ 03:28:48

    Hvem tror egentlig disse menneskene at de er som mener de kan bestemme hvor andre menneske skal ligge, sitte eller stå?

    Mennesker er ikke ting eller brev man frankerer og sender.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: