Hva skal vi gjøre med søpla ?

Søppelsug innføres nå i flere norske byer.

Søppelsug innføres nå i flere norske byer.

Systemer for sortering og gjenvinning av søppel er nå på plass i alle norske kommuner, men det er stor variasjon i disse systemene. Debatten om nytten av ulike typer sortering og gjenvinning er dessuten fortsatt levende.

Slike spørsmål stilles av dem som mener avfallssortering er noe tull og helst vil bli kvitt mest mulig skrot og søl så lettvint som mulig. Men debatten om hvordan vi best skal håndtere de voksende avfallsmengdene er også et viktig spørsmål for den miljøengasjerte offentligheten, for kommunal avfallshåndtering og for publikum som jo til sjuende og sist skal betale det hele gjennom avfallsgebyrene.

Det er på denne bakgrunnen avfallsbransjens samarbeidsselskap Avfall Norge har fått Østfoldforskning til å gjennomgå hvilken klimaeffekt ulike former for behandling har for et antall ulike avfallstyper. Resultatene som foreligger i en ny rapport er avgjort nyttige for den som vil ha et faglig solid grunnlag for å velge avfallsbehandling.

Det er seks ulike avfallsfraksjoner som inngår i studien; glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. For alle disse viser rapporten at kildesortering og materialgjenvinning gir reduserte utslipp av klimagasser.

Minst utbytte av materialgjenvinning oppnås for glassemballasje, mens effekten er størst for metallemballasje. For plastemballasje er det også betydelig klimagevinst ved materialgjenvinning, mens forbrenning av plasten derimot gir så store utslipp at det er mere klimavennlig legge plasten på deponi enn å sende den til forbrenning.

For papp og papir er det større reduksjon i klimautslippene ved forbrenning enn ved materialgjenvinning, men dette oppveies etter Østfoldforskning sin vurdering av andre miljømessige fordeler ved gjenvinning av de verdifulle fibrene i disse råstoffene.

Når det gjelder det våtorganiske avfallet (matrestene) viser rapporten betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser ved enhver form for gjenvinning. Dette skyldes at matrestene produserer den kraftige klimagassen metan. Ved ulike former for gjenvinning kan metangassen, som da gjerne kalles biogass, utnyttes til energiproduksjon som erstatning for fossile gasser eller andre karonholdige former for brensel. Etter en raffineringsprosess kan metangassen dessuten brukes som drivstoff, og denne utnyttelsen er det som gir den største klimagevinsten etter Østfoldsforskning sine beregninger. Det er derfor gledelig at flere norske byer nå ser ut til å få biogassanlegg, slik svenske byer lenge har hatt.

Det er en omfattende og grundig rapport som når foreligger, og for mange kan det være nok å lese sammendraget eller andre referat av innholdet. Forfatterne av rapporten understreker dessuten at resultatene varierer fra kommune til kommune etter lokale forhold, og at reduserte utslipp av klimagasser bare er en av flere dimensjoner som må vurderes for å få et helhetlig bilde av miljøeffektene.

Og til sjuende og sist er det jo fortsatt avfallsreduksjon som er det mest effektive for å redusere skader på klima og miljø …

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: