Hvilke klimautslipp skal vi kutte i?

Avfallsforbrenninga på Heimdal er det største punktutslippet av CO2-gass i Trondheim

Avfallsforbrenninga på Heimdal er det største punktutslippet av CO2-gass i Trondheim

Årets tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at utslippene av klimagasser fortsatt øker i de fleste av landets kommuner, til tross for mange fagre ord både hist og her. Trondheim kommer, etter Statistisk Sentralbyrå sine beregninger, relativt godt ut – med en tilsynelatende nedgang i klimautslippene på 3% . Årsaken til dette resultatet ligger imidlertid i beregningsmåten og ikke i atferdsendringer hos trondhjemmerne.

SSB bruker nemlig en statistisk modell som legger utslipp fra industri og annen produksjon til de kommunene der produksjonen finner sted. Derfor slår det kraftig ut for Trondheim Kommune at Ila-Lilleby Smelteverk ble nedlagt for få år siden.

Men forbruket av varer og tjenester i Trondheim er ikke forandret av at Ila-Lilleby måtte stenge. Tvertimot har forbruket fortsatt å vokse i Trondheim, men dette inngår ikke i beregningene til SSB dersom produksjonen har foregått andre steder – f. eks i Taiwan eller Korea.

Et mere realistisk bilde av den enkelte kommunes utslippsbelastninger på det globale miljøet finner vi ved å beregne klimafotavtrykket. Dette er en størrelse som regner utslippene fra produksjon inn i den kommunen der produktet brukes og ikke der det blir produsert. Klimafotavtrykket legger altså utslippne hos forbrukeren og ikke hos produsenten. Etter en slik modell har Trondheim kommunes utslipp av klimagasser fortsatt å øke i takt med det voksende forbruket.

Og når vi veit at utslippene av klimagasser pr. hode er større i Norge enn i naboland som Sverige og Finland, til tross for en langt større andel av utslippsfri vannkraft her til lands, blir det klart at slike modeller ikke bare er interessante illustrasjoner. Hvordan du beregner utslippene får nødvendigvis store konsekvenser når målsettingene for framtidige kutt skal fastsettes.

Om (for eksempel) Trondheim Kommune skal innfri sin målsetting om å kutte 20% i klimautslippene innne 2020 er det betydelig forskjell på om det skal kuttes 20% i de utslippene som inngår i SSBs modell, eller om det er kommunens klimafotavtrykk som skal reduseres med 20%.

Og nok en gang er det slik at de meste krevende modellene vil møte størst motstand. En reduksjon i det norske klimafotavtrykket vil kreve at folk i Norge reduserer forbruket av en lang rekke varer og tjenester. Dersom finanskrisa fører til at folks kjøpekraft blir mindre, kan det være en gylden anledning til å demonstrere at livet ikke blir dårligere om klesskapet svulmer litt langsommere og den gamle TVen uten flatskjerm gjør nytte enda en stund.

Grip dagen!

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Feb 25, 2009 @ 09:58:07

    Karbonfotavtrykket diskuteres nå stadig mere heftig i oppløpet til klimaforhandlingene i København i desember. Flere og flere peker på det urimelige i at Kyototavtalens beregningsmåte legger de karbonutslipp som skyldes i-landenes forbruk til produsentland som China, Korea og Taiwan.

    Tallene viser at disse landene har raskt økende karbonutslipp, men skjuler det utvilsomme faktum at årsaken for en stor del er økende forbruk i andre deler av verden. For Kinas vedkommende antas det at rundt 15% av karbonutslippene skyldes produksjon av varer som eksporteres til Europa og Amerika.

    Professorene Glen Peters ved Universitetet i Oslo og Edgar Hertwich ved NTNU er blant de fremste forskerne på dette feltet, med en rekke solide artikler i tunge faglige tidsskrifter, der de understreker at karbonregnskapene , og forpliktelsen til utslippskutt, må gjenspeile forbruket og ikke pålegges produsentlandene.

    Nå har også den kjente miljøjournalisten George Monbiot blandet seg inn i debatten med en skarp artikkel i The Guardian:
    China’s growth is no figleaf for the real source of CO2 emissions: the UK. Vi ser fram til en økende oppmerskomhet mot denne problemstillingen også i Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: