Gangotri

Det var vanskelig å få konkret informasjon om veien til Gangotri. De fleste mente at veien var vinterstengt og skulle åpnes enten den 22., den 27. eller den 28. april. Eller 1. mai. Men jeg ville prøve å komme meg opp dit, og tok først en buss fra Rishikesh til Uttarkashi; den største byen i regionen Garwhal der kildene til de hellige elvene Ganga og Yamuna ligger. gangotri

Bussturen tok over fem timer gjennom et fantastisk landskap. Trollstigen blir småting i forhold til den stigningen og de svingene bussen førte oss igjennom. Jeg hadde rett i at Nilkanth utenfor Rishikesh var et Himalayalandskap i lite format. Oppigjenom Garwhal er landskapet fragmentert av høye fjell og dype daler, de bratte skråningene er omgjort av flittige generasjoner til terasser der det dyrkes, ris, hvete, grønnsaker og mye annet. Byer og andre tettsteder ligger ofte på bakketoppene der heten er mindre kvelende enn nede i de lumre juvene.

Etter ei natt i Uttarkashi traff jeg to andre turister på vei til Gangotri, og vi overtalte en jeep/taxi sjåfør til å ta oss med. Hvor mange personer disse jeeptaxiene er registrert for aner jeg ikke, men de pakkes iallfall så tett med passasjerer som det er fysisk mulig.

Opp igjennom Gangesdalen kjørte vi fra den ene hårnålstigningen til den andre. Ofte kunne vi komme nesten tilbake der vi var for en halvtime siden. Vegetasjon og landskap kan minne mye om norske fjellstrøk, f. eks. øverst i Gudbrandsdalen før Dovre. Furu og sedertrær finner fotfeste i de bratteste skråningene, men dimensjonene er så annerledes at norske fjell blir som en leikeplass for barn i forhold til dimensjonene her i Himalaya.

Ankomsten til Gangotri var litt skuffende. Det så ut som en anleggsplass, og det var nettopp det det var. Sesongåpningen er den 27. april og hundrevis av flittige arbeidere gravde, murte, malte, ryddet og fikset for at alt skulle være klart til den store dagen. Det skjedde store framskritt bare i løpet av det ene døgnet jeg var der oppe.

Vi tok vårt pikkpakk og balanserte forbi gravearbeidene innover langs den eneste gata i Gangotri, på jakt etter et sted å sove. Krishna Ashram var det eneste stedet som var villig til å ta imot gjester, men bare dersom vi først fikk polititillatelse til å overnatte. Dette er en ny regel fra i år, som skyldes at en totalt uforberedt turist tidligere i år lå ut på den isdekte stien til Gomukh, isbreen der Ganges anses å begynne, uten vinterutstyr og uten å si til noen hvor han skulle. Han frøys ihjel, og bortsett fra den personlige tragedien for ham og hans familie har dette også skapt problemer i Gangotri. Alle gjester må nå registreres og overnattingsgjester er strengt forbudt fram til den offissielle sommeråpningen. Turer til Gomukh skjer nå bare i organiserte grupper med guide.

Nåvel. Jeg gikk til politmannen som skulle passe på at ingen overnattet og pekte på at taksien jeg kom med var kjørt vekk, og at jeg ikke hadde annet valg enn å overnatte, forhold han var fullstendig klar over, så tillatelsen fikk jeg da.

Krishna Ashram ligger på den andre siden av elva opp noen få trappetrinn. Da jeg skulle bære kofferten opp forsto jeg at jeg var høyt til fjells. Jeg måtte hvile nesten for hvert trappetrinn bare for å trekke pusten. Så ligger da også Gangotri på 3200 meters høyde, høyere enn jeg noen gang tidligere har vært på landjorda.

Mitt håp hadde vært å fortsette opp til Gomukh. Nå var altså dette forbudt, men jeg hadde nok også trengt atskillige dagers akkklimatisering før jeg kunne gjennomført en slik tur.

Men jeg kunne altså glede meg over å være i Gangotri – bare jeg tok det med ro. Her velter Ganges rein og klar ned fra isbreene i Garwhal Himalaya, fjell som når nesten 8 000 meters høyde! Selv her oppe var høyden på de snøkledde kjempene rundt oss overveldende. Og da kvelden kom og vi hadde spist den enkle maten de gjestfrie babaene på Krishna Ashram serverte var det mørkt. Ingen elektrisitet tok fra oss inntrykkene fra et overveldende mylder av klare stjerner.

Husene på ahramen er av tømmer, og arkitekturen kunne vært fra norske fjellstrøk. Etter at sola gikk ned var det svært kaldt. Jeg tok på meg langt undertøy og krøyp under to dyner i det uoppvarmede rommet jeg var tildelt. Og sov riktig gildt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: