Miljøkamp i Himalaya

Da Brahman i sin tid skulle rense jorda etter en blodig krig, ba han gudinna Ganga om å vaske bort likrester og annen styggedom. Hun protesterte og sa hennes kraft ville ødelegge jorda om ikke Shiva dempet effekten ved å fange henne i sitt hår. Det gjorde Shiva, og fra hans lokker faller derfor Ganga i tre strømmer ned på jorda. De tre stedene er Gangotri, Badrinath og Kedranath i fjellmassivet Garwhal Himalaya, der Indias høyeste fjell Nandi Devi ligger. Her har også noen av Indias viktigste miljøspørsmål blitt satt i fokus. arunachal

Garwhal omfatter de nordlige og vestlige delene av den delstaten der jeg har tilbrakt de siste ukene, Uttaranchal eller Uttarakhand. I sin nåværende form oppsto denne delstaten så seint som i år 2000, etter en langvarig kampanje for lokalt selvstyre. Uttaranchal grenser mot Nepal og Kina/Tibet, og har to hoveddeler, Kumaon og Garwhal, i tillegg til byen Hardwar på slettelandet nedenfor Rishikesh. (I Hardwar er det mange som ønsker seg tilbake til delstaten Uttar Pradesh.)

Garwhal var en selvstendig stat fram til det nittende århundre, da Ghurkharegimet i Nepal erobret området. Rajahen i Garwhal ba da om britisk hjelp, og måtte som takk gi fra seg halve riket sitt til britene. Derfor er Garwhal idag delt i to, Tehri Garwhal som rajahen beholdt og Pauri Garwhal som britene overtok.

I den grad India kan sies å ha en moderne aktivistorientert miljøbevegelse er det her den oppsto. Den dreidde seg om lokalbefolkningens rett til å utnytte skogen i Garwhal og Kumaon på tradisjonelt og allsidig vis. Innbyggerne her har en kultur som på mange måter skiller seg fra hindukulturen på slettelandet lenger sør. Et viktig element i den tøffe kampen for å overleve i den barske naturen er utnytting av skogens mange ressurser. Men britiske skogselskaper hadde allerede i begynnelsen av 1900-tallet planmessig hogd ned naturskogen og erstattet den med med kommersielt utnyttbare monokulturer for å få sviller til sin storstilte jernbaneutbygging. Ramachandra Guha har skildret de lange tradisjonene for lokal motstand mot slike planer i boka The Unquiet Woods.

På 1960- og 70-tallet var det indiske kapitalinteresser som sto for presset mot de himalayiske skogområdene. En kombinasjon av gandhianske og lokale motstandstradisjoner manifesterte seg i Chipko-bevegelsen med det berømte slagordet Hogg meg, ikke treeet. Slagordet er det en gruppe kvinner ropte til skogsarbeiderne som kom for å hogge trær rundt landsbyen deres, mens mannfolka var blitt lokket bort med løfter om penger.

Chipkobevegelsen utløste debatt både i India og andre steder om slike ting som forholdet mellom lokalbefolkningens rettigheter og storsamfunnets behov, om monokultur og biologisk mangfold. På norsk er bevegelsen skildret blant annet i Vandana Shivas bok Til livets opphold : kvinner, økologi og utvikling fra 1989.

Den neste store miljøkampen vokste fram omtrent samtidig i de samme områdene. På slutten av 1950-tallet kastet den indiske regjeringa sine øyne på mulighetene for kraftutbygging i de store elvene her og foreslo omfattende prosjekter. Liksom i Norge var befolkningen splittet mellom begjæret etter elektrisitet og ønsket om å bevare Garwhals unike natur. I tillegg kommer da det faktum at Ganga og Yamuna ikke bare er fysiske elver, men hellige manifestasjoner av gudinnene med samme navn.

Det er en nær sammenheng mellom den respekt for naturens egenverdi som finnes i indisk tradisjon og utviklinga av miljøbevegelsen i Norge. Arne Næss tok som kjent utgangspunkt i gandhiansk filosofi da han utformet sine dypøkologiske prinsipper. Og slagordet La Elva leve kan like gjerne brukes om Alta som om Yamuna eller Ganga.

Uttarakhand er fortsatt et brennpunkt for indisk miljøarbeide. I delstatshovedstaden Dehra Dun ligger Vandana Shivas Navdanya-institutt, og det samme gjør Senteret for skogteknologi der Ramachandra Guha tok sin doktograd.

ET annet viktig senter for økologisk utvikling, med sete i Dehra Dun, er HESCO (Himalayan Environmental Studies and Conservation Organisation). Ei liste over frivillige miljø-orienterte organisasjoner i Uttarakhand ligger her

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Balanse
    Apr 24, 2009 @ 18:09:06

    Fltot lesning!
    «Hogg meg, ikke treet», lurer på om den ville slått an her hjemme i vår verneverdige urskog…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: