Terror, fildeling og overvåking

Demonstrasjonene i Iran nylig viste betydningen av at internett forblir usensureret

Demonstrasjonene i Iran nylig viste betydningen av at internett forblir usensurert

Internettet byr på store muligheter så vel for informasjonsfrihet som for informasjonskontroll. Under urolighetene i forbindelse med valget i Iran spilte internett en viktig rolle; netstteder som Facebook og Twitter ga demonstrantene tidligere uante muligheter til kommunikasjon, men det iranske regimet gjorde sitt ytterste for å begrense disse mulighetene, slik andre regimer, ikke minst det kinesiske, også stadig forsøker.

Overvåking av internett er bare ett aspekt av en mere generell utvikling retning av økt kontroll over borgeres liv, som gir seg utslag i f.eks. videoovervåking av offentlige og private rom, og stadig utvidede fullmakter til politi og overvåkingstjenester. Mange ulike og oftest gode hensikter brukes for å legitimere hvert skritt i retning av styrket overvåking av hver enkelt av oss. Derfor har ulike myndigheters ønske om å etablere kontroll over bruken av internett nå fått en uventet alliert i kunstnerorganisasjoner som ivrer for lovforbud mot fildeling.

I Norge er det en skamplett på den hederlige venstremann Odd Einar Dørums karriere at han i sin periode som justisminister åpnet for bruk av romavlytting uten skjellig grunn til mistanke. Skammen er imidlertid ikke bare Dørums, det var overveldende flertall i Stortinget for de nye «sikkerhetstiltakene». Dessto større grunn til å merke seg at det regjeringsoppnevnte Metodeutvalget nå har konkludert med at en slik fullmakt er i strid med Norges grunnlov. Samtidig kan vi merke oss at politiets representanter i dette utvalget ikke ser noe betenkelig ved å drive romavlytting «i forebyggende hensikt»

Dørum var åpenbart blitt fange av sitt embete, og så ingen annen utveg enn å bøye seg for argumentene fra politi og andre overvåkere. De samme argumentene som benyttes for å få aksept for romavlytting brukes også for de meget upopulære sikkerhetskontrollene på flyplasser. Disse må ikke betraktes som isolerte tiltak, de inngår i en omfattende internasjonal kartlegging av mulige mistenkelige personer. Hvordan terrortrusselen er brukt for å presse fram offentlig slike tiltak som i sum nærmer seg total overvåking, dokumenteres grundig i boka Terrorindustrien av Joakim Hammervold, som nettopp er utgitt av Forlaget Manifest.

Det Hammervold ikke går inn på, er hvordan terrorovervåking bare er ett av flere argumenter i verktøykassa til dem som skal forsvare angrepene på vår frihet. Det kan ha sammenheng med Hammervolds politiske ståsted, men han nevner altså ikke hvordan narkotikabekjempelse er blitt brukt som argument for drastiske inngrep i privatlivets fred fra politiets side, feks. husransaking uten ransakingsordre, heller ikke kommer han inn på hvordan bekjempelse av barnepornografi har gitt politiet fullmakter til å blokkere publikums adgang til bestemte nettsider. Nå er det få som vil forsvare barneporno, men det beklagelige her er at det heller ikke er mange som på prinsipielt grunnlag vil motsette seg at politiet kontrollerer og begrenser hvilke nettsider publikum kan slå opp på.

Et annet aspekt av kampen om nettets frihet er striden om fildeling, der vi dessverre ser at flere aktive kunstnere og deres organisasjoner tar til orde for overvåking av folks nettbruk – vel å merke ikke bare fra politiets side men også gjennom private aktører. Nå er det forståelig at kunstnerne vil forsvare inntektene av sin virksomhet, men liksom kopimaskinen har gjort det mulig for hvem som helst å kopiere bøker (for eksempel dem jeg har opphavsretten til), har internett og datateknologi gjort det mulig for hvem som helst å kopiere musikk og film. Siden det ikke er mulig å avskaffe slike teknologier, går nå enkelte kunstnere inn for kontroll med internett og gir dermed overvåkerne enda et kort på hånden.

Også kulturminister Trond Giske har vist seg som ivrig utforsker av datateknologiens muligheter som kontrollredskap over borgerne og sikler åpenlyst over de økte inntektsmuligheter for staten han her kan spore.

Georg Apenes -  uredd høyremann med  respekt for individets rettigheter

Georg Apenes - uredd høyremann med respekt for individets rettigheter

Vi skal være glade for at vi har en aktiv opponent mot den akselererende overvåkingen av elektronisk og annen art i Datatilsynets leder Georg Apenes. Dessverre ser det ut til at Apenes av regjering og Storting er tildelt rollen som hoffnarr. Han skal få protestere slik at alle ser vi har ytringsfrihet, og deretter er det hans rolle å bli overkjørt. Gang etter gang.

Det er vel nå på sin plass å trekke in George Orwells dystopi 1984. Der overvåkes som kjent borgernes privatliv av toveis TV-apparater som alltid står på. Nå viser det seg at de kjekke mobiltelefonene vi alle bærer på kan utnyttes av overvåkere til å avlytte våre private samtaler til enhver tid, og dessuten til å GPS-peile vår bevegelser døgnet rundt. Og disse mulighetene blir brukt både av norske og utenlanske myndigheter.

Men det er åpenbart slik de fleste vil ha det; alternativet ville jo vært terror, narkotika, barnepornografi – og fildeling.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Einar Lundemo
    Jul 05, 2009 @ 02:27:01

    Jeg er enig i minst 95 %. I Sverige står noen serevere som også overvåker elektronisk trafikk i Norge.

    I Sverige har noen ambisjoner om kraftig økning i ulike typer overvåking. Kapasiteten bygges ut. Noen i Norge ser seg tjent med dette.

    Hvem er «noen» ?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: