Miljøvennlig transport?

Ikke engang sykkelen er uten miljøkonsekvenser

Ikke engang sykkelen er uten miljøkonsekvenser

En avgjørende faktor i utviklinga av et mere miljøvennlig samfunn er å få til endringer i transportsektoren. Den økte mobiliteten som bilene har medført har sin pris i form av forurensning, klimaendringer, naturinngrep og ulykker. heller ikke andre former for transport er fri for miljøkonsekvenser fly plasser og togtraseer krever betydelige naturinngrep og ikke bare fly men også tog har konsekvenser for utslipp. ja tilmed en stakkars sykkel må produseres et sted, med utslipp av klimagasser og forbruk av andre ressurser som følge.

Så hvordan skal vi gå fram for å redusere utslippene og de andre konsekvensen av vår voksende mobilitet? Dette er teamet for boka Transport og Miljø som nylig er utgitt av Tapir Akademisk Forlag . Forfatterne Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz er blant våre fremste fagfolk på dette området, og med forord av samferdselsminister Liv Signe Navarsete er dette derfor blitt ei bok med både faglig og politisk tyngde.

I lys av Navarsetes nylige utspill om økt vrakpant på gamle biler er det interessant å lese de grundige drøftingene boka gir, i populærvitenskapelig form, av spørsmålet om når det er miljøvennlig å skifte ut en gammel bil? Hva slags bil vil gi minst miljøbelastning? Bør jeg satse på en bil som drives elektrisk ? en hybridbil? eller kanskje en bil med hydrogenmotor? Fordeler og ulemper ved de ulike alternativene gjennomgås greitt. (Og konklusjonen er at bilen ikke bør skiftes ut før etter 20 år, at elektriske biler er et godt alternativ i det daglige, mens dieselhybrider i mange tilfelle vil være det beste på langtur.

Når det gjelder alternative drivstoffer har ikke forfatterne noen stor tro på hydrogen, som de mener koster mere enn den smaker, heller ikke biodrivstoff utløser trampeklapp, men forfatterne ser for seg at en viss innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel kan være gunstig dersom produksjonen av dette biodrivstoffet foregår på forsvarlig vis, f.eks. fra skogvirke.

I drøftinga av alternative drivstoffer mangler forøvrig en diskusjon av biogass, som riktignok spiller en liten rolle i Norge, men som har store markedsandeler i Sverige. Dette er beklagelig siden biogassanlegg for drivstoff til busser er under utbygging i flere norske byer, og vurderingen av miljøgevinsten ved slike anlegg spriker sterkt.

Det er ikke store arealer å spare på å bygge i høyden ifølge denne plansjen fra Miljøverndepartementet.

Det er ikke store arealer å spare på å bygge i høyden ifølge denne plansjen fra Miljøverndepartementet.

Forfatterne går grundig inn på bruken av byplanlegging til å redusere transportbehov. De viser hvordan fortetting som drives for langt fører til nye problemer; ikke bare redusert livskvalitet for beboerne når grønne lunger blir borte og boligen mister bakkekontakt, men faktisk også ved en økning i reisevirksomhet, kanskje fordi innbyggerne i en superkompakt by må ha transport for å oppnå kontakt med naturen. Det Holden & co anbefaler er derfor en reflektert fortettingspolitikk som de kaller «desentralisert konsentrasjon».

Høyaktuell er også gjennomgangen av jernbaneutbygging. Her har jo debatten vært heftig i seinere tid. Schlaupitz , som er fagansvarlig for samferdsel i Naturvernforbundet, har ansvaret for disse avsnittene, som viser at tog er spesielt gunstig på lange og mellomlange avstander, med langt lavere energiforbruk enn fly eller bil. Gunstigst ut kommer naturligvis toget som drives elektrisk, mens også dieseldrevne tog kommer bedre ut enn fly. Beregningene av slike konsekvenser er avhengige av hvordan vi antar at elproduksjonen skal skje. Her viser Schlaupitz meget instruktivt hvordan konsekvensene av ulike beregningsmåter blir, og hvilke alternative bruksmåter som finnes for elektrisitet anvendt til transport.

For den som ønsker å diskutere sammenhengene mellom miljø og transport med bakgrunn i fakta og forskning blir denne boka et viktig hjelpemiddel.

Anbefales !

1 kommentar (+add yours?)

  1. Nikolai Torp Dragnes
    Jul 13, 2009 @ 05:04:45

    Jeg kunne tenke meg at en løsning med underjordiske nærparkeringshus. Så kunne man revet opp asfalten, plantet plen og hatt ellers sykkelsti / sparksti, og to tynnere striper til veitransport for vareleveranser og uttrykningsfartøy. Hovedveiårene må selvfølgelig gå, men her må alternativ med trikk, buss, t-bane og tog være så bra og billig at det er å foretrekke framfor bil. Taxier må også over på elektrisitet og en hydrogenbuss er å foretrekke, skjønt hvis de også kan lages elektriske så er det også best, og vil gjøre trikkespor unødvendig, samt kjørerutene mer fleksible.

    Skal man allikevel ha bil i byen er elektriske leiebiler fint. Men tatt Norges geografi i hensyn, og de mange hytteeiere vil det fortsatt være behov for bilen, da må man i det minste påby elektrisitetkjøring i bebygde områder, og helst hydrogen utenom, om da ikke ny batteriteknologi også gjør dette unøvendig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: