Norge eksporterer drepende lakselus

Kong Harald får brev om skadelig norsk lakseoppdrett i Canada

Norsk kapital har det for trangt hjemme. Skal det bli penger av det må man ekspandere. Derfor ser vi ikke bare at statlige selskap som Statoil og Telenor finner nye markeder i andre verdensdeler. Norsk lakseoppdrett er også blitt en internasjonal industri, med anlegg i europeiske land som Irland og Skottland, foruten fjernere lokaliteter som Canada og Chile. Grunnlaget for slike internasjonale etableringer hevdes gjerne å være den store norske ekspertisen.

Nå er det dessverre slik at rein ekspertise ikke lar seg eksportere. Det følger ofte noen uforutsette bivirkninger med på lasset. I tilfellet norsk-finansiert lakseoppdrett, viser det seg at den norske ekspertisen har bragt med seg ødelggende miljøkonsekvenser som forurensning, rømt fisk og sjukdommer. I Canada har det vist seg at lakselus fra de norskeide anleggene er iferd med å ødelegge de lokale villaks-stammene fullstendig.

Vi er selvfølgelig ikke ukjent med økologiske skadevirkninger fra oppdrettsnæringa i Norge heller – Miljøpartiet de Grønne vurderer å anmelde fiskeriminister Helga Pedersen for brudd på dyrevernloven på grunn av forholdene for norsk oppdrettslaks – men situasjonen i andre land og verdensdeler forverres av at norske firmaer som John Fredriksens Marine Harvest og Mainstream setter lavere miljøkrav i utlandet enn de gjør i Norge. Ironisk nok fører derfor økte miljøkrav i Norge til større ødeleggelser i andre land.

Under fiskerimessa Aquanor i Trondheim forrige uke fikk kong Harald overlevert et brev med underskrifter fra mere enn 50 organisasjoner og grupper som er bekymret over den ødeleggende effekten av lakselus fra norskeide oppdrettsanlegg i Canada. Norske interesser kontrollerer 90% av oppdrettsanleggene i British Columbia. Fiskeriminister Helga Pedersen lover å se på saken, og vi må håpe at det ikke blir med de vakre ordne.

I mellomtida kan man jo se denne filmsnutten om effekten av lakelus fra de norskeide anleggene: