Ropet om straff

Drawn_and_quarteredNorske media har fulgt rettssaka i Kisangani mot de to norske statsborgerne Moland og French med årvåkent blikk, og de fleste av oss forferdes over straffeutmålingen så vel som mange aspekter av dommen. Samtidig blir vi informert om at det er et folkekrav i Kongo at de to blir straffet hardt, både for mordet på sjåføren og de andre forholdene de har vært tiltalt for. Lysten til å straffe er lett å kalle fram.

Hevnlyst er et dypt forankret instinkt i oss mennesker. Hvis vi opplever at noen gjør oss urett, får vi lyst til å gjøre gjengjeld, og gjerne straffe med enda sterkere midler. Folkemeningen i Kongo er basert på akkurat den samme menneskelige natur som folkemeningen i Norge. Både der og her kan krav om gjengjeldelse overfor forbrytere vinne betydelig oppslutning, mens mere reflekterte stemmer forsvinner i koret.

Her i Norge har vi hatt en tradisjon for human justispolitikk. Vi har hatt enighet om at bruken av straff skal holdes på et lavt nivå, og at forbrytere som likevel fengsles skal gis muligheter for utdanning og annen hjelp til å etablere et lovlydig liv når de en gang vender tilbake til samfunnet.

Men i seinere år har den liberale justispolitikken vært på vikende front. Bruken av fengselsstraff har vært økende uten at noen reduksjon i kriminaliteten kan spores tilbake til dette. Det er få som hevder at straff reduserer kriminalitet. Det er hevnlysten som ligger til grunn for økt straffeutmåling.

Under valgkampen har vi særlig hørt ropet om strengere straffer fra Fremskrittspartiet, men også folk fra andre partier har fulgt opp, f. eks Arbeiderpartimannen Jan Bøhler. Han har åpenbart ikke glemt de autoritære tradisjonene fra sin kommunistiske ungdom.

Under skolevalgdebattene de siste ukene har det også vært ropt på strengere straffer, ikke minst for voldtektsforbrytere, men også for mordere og terrorister – akkurat som i Kongo. Fremskrittspartiet har vanligvis slått an tonen, men det har ikke vært mangel på oppfølgere. På Katedralskolen i Trondheim var det nærmest enstemmighet i panelet – fra NKP og Rødt til FRP og Demokratene – om at voldtektsforbrytere må straffes hardere. Det var likevel mulig å få forsamlingen til å forstå at hevn ikke fjerner problemet, at forebygging av overgrep for det første er smartere og for det andre krever helt andre virkemidler enn straff i ettertid. Voldtekt og familievold må motvirkes gjennom holdningsendringer.

Så også når det gjelder rusmisbrukere. Kriminaliteten ville bli sterkt redusert om bruken av rusmidler ble avkriminalisert, dette ville frigjøre kapasitet så vel i politiet og rettsapparatet forøvrig som i fengslene. Til tross for at samtlige partier unntatt MDG og Venstre reduserer rusdebatten til at «narko er no dritt» er det mulig å få folk til å forstå at slitne heroinister ikke får det bedre av å blir forfulgt av politiet.

Et stort paradoks er at Fremskrittspartiets rop om strengere straffer kombineres med et krav om billigere og lettere tilgjengelig alkohol. Dette til tross for at all forskning viser at alkohol og kriminalitet henger nøye sammen.

I dette klimaet blir det viktig både i Norge og Kongo å arbeide for at den liberale justispolitikkens prinsipper skal opprettholdes :
Straff skal begrenses til et minimum, rehabilitering og forebygging må stå i fokus.

8 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Sep 08, 2009 @ 16:58:18

    Vel talt.

  2. Knut
    Sep 08, 2009 @ 19:23:40

    Fint Jan!
    Men jeg tror ikke dommene i Kongo først og fremst er basert på hevn, men på erfaring fra historien siden kong Leopold begynte å rane landet.
    En slik historie skaper selvsagt et ønske om å holde lykkejegere, også fra Norge, borte.

  3. Leroy
    Sep 09, 2009 @ 00:08:04

    Det handler altså om grunner til straff. Hvorfor straffer vi?

    Individualpreventivt har straff selvsagt nærmest ingen effekt. Allmennpreventivt har straff heller ikke stor virkning. Står vi så igjen med hevn som eneste grunn til at vi straffer lovbrytere? Nei, du glemmer de to viktigste grunnene til straff: Allmenn rettsoppfatning og hensynet til ofrene (og deres pårørende).

    Allmenn rettsoppfatning betyr at vi reagerer noenlunde proposjonalt med alvorlighetsgraden av det lovbruddet som har blitt begått. Det er også viktig for ofrene og deres pårørende at graden av reaksjon står i samsvar med den skade som er forvoldt og den urett som er begått.

    Derfor bør f.eks. alvorlig voldskriminalitet og voldtekt straffes strengere enn f.eks. narkotikaforbrytelser. Det gjøres ikke i Norge i dag. Omsetning av 500 g – 1 kg coca eller amfetamin gir rundt fire år i Norge i dag, mens vi ser eksempler på at systematisk voldtekt av små barn gjennom flere år gir halvparten. Dette strider mot folks allminnelige rettsoppfatning og er en hån mot ofrene for voldtektene.

    I et sivilisert samfunn er det viktig at det er samsvar mellom lovbrudd og reaksjonsform. Dette er ikke hevn.

    Dødsstraff hører selvsagt ikke hjemme i noe samfunn som vil kalle seg sivilisert. Styrke det forbyggende arbeid? Selvsagt. Avkriminalisere narkolovbrudd? Gjerne for meg.

    Men forholdvis streng reaksjon for stygge overgrep mot uskyldige ofre er viktig, av de grunner jeg har nevnt.

  4. Jan Bojer Vindheim
    Sep 09, 2009 @ 10:07:14

    Jeg oppfatter altså ønsket om straff som et ønske om hevn, enten det nå er en selv, ens pårørende eller ens samfunn en anser som krenket.

    Almen rettsoppfatning er da et alment ønske om hevn, og etter mitt syn er det en trussel mot sivilisasjonen å gi etter for almene rop om straff i for stor grad. Heldigvis er retten i Norge uavhengig av det politiske systemet, slik at politikerne ikke kan pålegge dommerne å dømme slik eller slik.

    Vårt samfunn er dessverre ikke modent for å fjerne straffesystemet, men vi bør reflektere over hvilken funksjon straffen har.

  5. Leroy
    Sep 09, 2009 @ 13:34:17

    Reaksjonsformen er et uttrykk for hvor alvorlig samfunnet mener overgrepet og uretten er. Den må ses på som et middel til å forsøke å gjenopprette balansen. Hvis et barn blir utsatt for grovt overgrep og drap, ville det være en hån mot barnets nærmeste familie dersom rettssystemet f.eks. dømte overgriperen til en liten, symbolsk, betinget dom eller en liten bot. Det ville gi signalet: Handlingen var ikke så alvorlig, ergo hadde barnet ikke så stor verdi. Dette ville stride mot folks alminnelige rettsoppfatning, og medføre at folk mistet tilliten til vårt rettssystem.

    Almen rettsoppfatning er en forventning om en mild reaksjon for en bagatellmessig krenkelse og en streng reaksjon for en alvorlig krenkelse.

    Det er viktig at innbyggerne i et samfunn vet at de ikke kan bli urettmessig krenket uten at samfunnet reagerer med en reaksjon som står i rimelig forhold til krenkelsen. Det er dette som gjenoppretter balansen. Tilgivelse eller amnesti opprettholder ubalansen i mange tilfeller.

  6. Jan Bojer Vindheim
    Sep 09, 2009 @ 14:02:09

    Begjæret etter å se noen straffet er en svært primitiv del av menneskets psyke. Dette må vi ta hensyn til, men jeg aksepterer ikke at vi må synes straff er en god framgangsmåte, annet en fordi den tilfredsstiller dette begjæret.

    Hva slags balanse er det du mener blir gjenopprettet ved at en lovovertreder straffes?

    Jeg er ikke enig i at det er en hån mot et offer om en overgriper ikke «straffes». Man kunne f.eks. si at straff legger et nytt overgrep til, og ikke fjerner det gamle.

  7. Gunhild
    Sep 09, 2009 @ 21:26:39

    Da har dere min stemme, med bakgrunn i blant annet dette:

    «Så også når det gjelder rusmisbrukere. Kriminaliteten ville bli sterkt redusert om bruken av rusmidler ble avkriminalisert, dette ville frigjøre kapasitet så vel i politiet og rettsapparatet forøvrig som i fengslene. Til tross for at samtlige partier unntatt MDG og Venstre reduserer rusdebatten til at “narko er no dritt” er det mulig å få folk til å forstå at slitne heroinister ikke får det bedre av å blir forfulgt av politiet.»

    «Et stort paradoks er at Fremskrittspartiets rop om strengere straffer kombineres med et krav om billigere og lettere tilgjengelig alkohol. Dette til tross for at all forskning viser at alkohol og kriminalitet henger nøye sammen.»

    «Derfor bør f.eks. alvorlig voldskriminalitet og voldtekt straffes strengere enn f.eks. narkotikaforbrytelser. Det gjøres ikke i Norge i dag. Omsetning av 500 g – 1 kg coca eller amfetamin gir rundt fire år i Norge i dag, mens vi ser eksempler på at systematisk voldtekt av små barn gjennom flere år gir halvparten. Dette strider mot folks allminnelige rettsoppfatning og er en hån mot ofrene for voldtektene.»

    Tusen takk for at dere bryr dere om nettopp dette! Lykke til i valget – jeg tipper dere oppnår gode resultater i år!

  8. Konrad
    Sep 10, 2009 @ 14:35:08

    Enig i at ønske om hevn er et grunnleggende og primitivt instinkt. Nettopp derfor bør vi holde hodet kaldt, bl.a. gjennom et rettsapparat som ikke skal kunne påvirkes av stemningsbølger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: