Valgkamp i Irak

Det er mere sannsynlig at Nouri al-Maliki (t.v) kan fortsette som statsminister enn at Jalal Talabani kan fortsette som president i Irak etter valget.

Om knappe to uker er det nytt parlamentsvalg i Irak. Som et av få land i Midtøsten er Irak under okkupasjon i ferd med å utvikle et parlamentarisk demokrati, og velgernes dom vil avgjøre hvem som skal danne landet nye regjering.

Nåværende statsminister Nouri al-Maliki er favoritt til å fortsette i jobben. Han har vist uventet styrke og handlekraft siden han ble innsatt som kompromisskandidat i 2006, og stiller denne gangen til valg i spissen for en koalisjon der hans Dawa-parti har forsøkt å overskride sine røtter i sjiabefolkningen ved å inkludere både sunnigrupperinger og sekulære grupper, heriblant det irakiske kommunistpartiet.

Partifloraen i landet er fortsatt overveldende og ustabil. Nye partier og allianser formes stadig, men det er en klar tendens til at arabisk nasjonalisme, ofte på sekulært grunnlag, utfordrer de religiøst definerte skillelinjene mellom sjia og sunni. Spådommene om at arabisk Irak skulle deles opp i føderale enheter av liknende type som den kurdiske regionen er dermed blitt mindre aktuelle.

Splittelsene i landet er likevel mange, og misnøyen blant sunni-araberne skjøt ny fart da landets av-baathifiseringskomite for noen uker siden sto opp fra de døde for å erklære at over 500 kandidater skulle utelukkes fra valget fordi de hadde vært aktive Baathister. De aller fleste av disse kandidatene var sunniarabere, og vedtaket ble tolket som en valgtaktisk avgjørelse fra komiteleder Ahmed Chalabi og hans medarbeideres side. Chalabi er en av mange sjia-ledere som har nære bånd til regimet i nabolandet Iran.

En appelldomstol opphevet siden utestengelsen av en del kandidater, men det er fortsatt over hundre til dels velkjente kandidater som er utelukket, det samme gjelder et antall lister. Den norske Irak-eksperten Reidar Visser ser på utestengelsen og den tilhørende anti-baath-retorikken som et framstøtt fra sekteriske sjia-grupperinger som SCIRI på å reversere utviklinga mot en mere samlende irakisk nasjonalisme.

I mellomtida fortsetter den kurdiske regionen å utvikle sin egen politiske dynamikk. Ved lokalvalgene i Kurdistan sist sommer ble de regjerende partiene PUK og KDP utfordret av flere sterke konkurrenter, og oppnådde tilsammen bare 57% av stemmene. det er derfor knyttet stor spenning til hvordan velgerne vil fordele seg på de kurdiske listene denne gangen.

PUKs grønne flagg og Gorrans blå symboliserer valgkampen i Suleimania og Kirkuk.

Mens det bare var to kurdiske lister ved det irakiske parlamentsvalget i 2005, er det denne gangen fire. Alliansen mellom PUK og KDP utfordres av Gorran-lista, mens Kurdistans Islamistiske Gruppe får konkurranse fra Kurdistans Islamske Union. Det er ventet at samtlige mandater i de tre provinsene som utgjør regionen Kurdistan – Dohuk, Erbil og Suleimania – vil gå til disse fire partiene, men det er også ventet at de vil erobre mandater i blant annet Kirkuk, Diyala og Ninawa.

Motsetningene mellom Gorran-lista og PUK har de siste dagene gitt seg utslag i voldsomme sammenstøt i Suleimania og områdene rundt. Det har vært skuddveksling der minst tre personer er blitt såret, og begge parter beskylder hverandre for å være ansvarlige. Journalister og TV-team har blitt angrepet av politi og av de store partienes sikkerhetsfolk og det er erklært portforbud i Suleimania fram til valgdagen

Det er knyttet stor spenning både til hvordan stemmene vil fordele seg de kurdiske partiene imellom men også til om oppsplitting av kurdiske stemmer vil gå utover den samlede kurdiske representasjon i Bagdad.

Samarbeidet mellom de kurdiske partiene vil være avgjørende for hvilken innflytelse kurderen får i Bagdad etter valget. Det er tvilsomt om Gorran vil støtte gjenvalg av PUK-lederen Jalal Talabani som irakisk president, men det også andre grunner, ikke minst dårlig helse, som tyder på at Talabanis presidentkarriere går mot slutten. Et avgjørende spørsmål blir da om kurderne klarer beholde presidentvervet på sine hender, og hvem som i tilfelle skal fylle denne plassen.

Det vil fortsatt være viktig for alle de kurdiske partiene at velgerne i Kirkuk og andre omstridte områder får anledning til å avgjøre hvorvidt de for framtida skal tilhøre den kurdiske regionen. Gorran-lista regner med å gjøre det svært godt i Kirkuk, men alle kurdiske partier er samstemte i kravet på oljebyen. De vil derfor også glede seg over at en amerikansk Irak-ekspert nå uttaler at Kirkuk antakelig vil bli lagt til den kurdiske regionen.