Et plastisk dilemma

Media har brukt mye plassen fersk rapport om gjenvinning av plastikk-avfall. Påstanden om at innsamling og gjenvinning av plastikk er økonomisk og økologisk ulønnsomt har egnet seg godt til store overskrifter og spissformuleringer.

Rapporten som er utarbeidet av Anne Grete Bruvoll og Sana Hasane ved Statistisk Sentralbyrå føyer seg inn blant flere artikler som stiller kritisk søkelys på gjenvinning av avfall. Slik forskning er selvsagt verdifull og nødvendig. Vi må tåle kritiske blikk på arbeidet for gjenvinning, men det er selvsagt på sin plass å kaste et like kritisk blikk på den forskning som trekker gjenvinningsarbeidet i tvil.

Anne Grete Bruvoll har laget flere slike rapporter der hun slakter gjenvinning av avfall ut fra gjengse samfunnsøkonomiske modeller. Så blir spørsmålet: er disse modellene egnet til å vise oss veien til et samfunn der vi ikke lenger driver overforbruk av ressursene på denne vesle kloden?

Og det svaret blir åpenbart nei. Nå er det selvsagt sant at det hadde vært smartere å ikke produsere plasten enn å forsøke å gjenvinne den. Vi kunne – for eksempel – hatt en lang rekke lover og bestemmelser som begrenset produksjonen av plastemballasje til et mindre antall pantbare standardvarianter som kunne brukes om igjen og om igjen. Men der er vi ikke.

Men Bruvoll og Hasane har et veldig interessant poeng som bringer oss nærmere sakens kjerne: de skriver Den norske materialgjenvinningen av plastavfall i 2006 tilsvarer 3,5 timers oljeuttak.

Det stor paradokset er jo at Norge som nasjon tjener stort på å selge fossil karbon til andre land, og at vi masserer samvittigheten vår ved å bruke en mindre del av disse inntektene til miljø- og klimatiltak. Dersom Norge mente alvor med å kutte i de globale klimautslippene vill vi selvsagt slutte med denne umoralske handelen. I det minste ville vi la være å utvide den ved å bore etter nye karbonreservoarer slike steder som ved Lofoten og Vesterålen.

Innsamling og gjenbruk av ressursene i plastikkavfallet er nok bare et lite tiltak i den store sammenhengen. Kan hende er det bare en håpløs gestus mot de store tunge trendene som ubønnhørlig skyver oss mot stadig høyere forbruk av begrensede ressurser. Men er det framsynt og forsvarlig politikk å gi faen? Og å begrunne dette med snevre økonomiske nytteberegninger?

Unnskyld meg, men dit er jeg ennå ikke kommet.

5 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Mar 02, 2010 @ 19:16:51

    SSB-forskerne har gode poeng. La oss si at du har sentralvarme i huset ditt og at valget står mellom plastsøppel og fyringsolje. I det tilfellet er det faktisk bedre at du brenner plastposene i stedet for å sende dem til gjenvinning: Man unngår den ressurskrevende gjenvinningen og man unngår å brenne høyverdig olje.

  2. Sondre
    Mar 02, 2010 @ 20:08:53

    Glimrende!

  3. Nikolai Torp Dragnes
    Mar 03, 2010 @ 00:48:14

    Jeg regna p… Vis merå dette. Rapporten slik portretert i media er grovt misvisende. Norge har ca. 1-1,5% av all verdens plastressurser til en hver tid. Å brenne denne plasten tilsvarer 15 promille av CO2 utslippene *globalt.* Det er faktisk et svært betydelig tall når man vet at Norge står for ca 1% av verdens CO2 utslipp. Det misvisende i artikkelen i VG er at de sammenlignet å brenne plasten med Oljeproduksjonen, vel oljeproduksjonen i Norge er skyldig i 2-3% av verdens CO2 utslipp.

    Argumentasjonen om at det ikke er noen vits i å resirkulere plasten er sammenlignbart med følgende: «Det er dyrt å fiske opp fisk og ikke viktig å ha fisk i havet, så vi har bestemt oss for å forgifte fisken, men slapp av det er bare 1,5% av verdens fisk i året vi skal forgifte, dette vil ødelegge havet med bare noen promille så det spiller ingen rolle.»

  4. Nikolai Torp Dragnes
    Mar 03, 2010 @ 00:50:14

    @Konrad

    Nei, fordi

    a) Oljefyrene avvikles, de er ikke samfunnsøkonomiske nyttige.

    b) Plast er en knapp ressurs også. Hvis alle mennesker på jorden skulle ha like mye plast tilgjengelig som nordmenn ville man måtte ha hatt 150 ganger så mye plast i verden.

    c) Plast brenner faktisk mer urent og giftig enn fyringsolje.

  5. Konrad
    Mar 03, 2010 @ 12:26:18

    Vel, det var et stilisert eksempel for å få frem hva avveiningene er.

    a) I Norge kanskje, men i mange land er oljefyring en viktig varmekilde.

    b) Ja forsåvidt, men ikke mer knapp enn olje og gass som plast er laget av. Olje/gass som er brukt til plast har jo allerede kommet til nytte før den blir brent.

    c) Ja og nei. Plast er så mange ting. Vanlig emballasjeplast (PE) avgir svært lite forurensing (utenom CO2) ved forbrenning. PVC derimot kan avgi dioxiner ved forbrenning. Fyringsolje avgir partikler og litt svovel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: