Hvordan regulere narkotika?

Adresseavisen publiserte nylig en lederartikkel med titelen Vi ønsker en ny narkotikadebatt. Jeg tok oppfordringen på alvor og sendte dem denne kronikken, som det dessverre ikke var plass til for øyeblikket. Ønsket om debatt stakk nok ikke så veldig dypt; men her er iallfall kronikken.
_____________

Etter at flere framtredende fagfolk i det siste har stått fram med skarp kritikk av den måten samfunnet har valgt å regulere bruk og omsetning av narkotika på, melder spørsmålet seg om hvilke alternative kontrollmuligheter som kan tenkes.

Advokat Ketil Lund påpekte nylig at straffeforfølgelse av brukerne er kostbart både for samfunnet og for dem som rammes, men ikke har den avskrekkende virkning som lovgiverne har forutsatt. Dette gjelder uansett om det er heroin eller hasj som brukes, men det er ikke dermed gitt at en alternativ kontrollpolitikk vil måtte behandle disse svært ulike stoffene på samme måte.

Begreper som avkriminalisering og legalisering brukes ofte uten presisjon. De har da heller ikke noe entydig innhold, men grovt sett kan vi si at avkriminalisering innebærer at preparatene fortsatt er forbudt, men at bruk og besittelse ikke straffes. Vi kan da skjelne mellom formell avkriminalisering, der lovens bestemmelser om straff er fjernet, og de facto avkriminalisering der man i praksis ikke griper inn overfor brukeren. Dette siste er den reelle situasjon for mange typer narkotika i store deler av Europa idag, selv om de fleste land har beholdt straffebestemmelser i lovverket.

Legalisering innebærer derimot ikke bare at straff for bruk og besittelse tas ut av loven, men også at det etableres lovlige omsetningskanaler. Tilhengere av forbudspolitikken later ofte til å gå ut fra at legalisering uvegerlig vil måtte innebære total mangel på samfunnsmessig kontroll, men slik er det ikke.

Det kan tenkes mange ulike måter å regulere bruk og omsetning av rusmidler på. Som utgangspunkt kan det være greitt å huske at både alkohol, tobakk og medisiner er legale, mens omsetningen av dem er regulert på ulike måter. Legal omsetning utelukker altså ikke at samfunnet kan praktisere en betydelig grad av kontroll, og at detaljene i denne kontrollen kan justeres fortløpende – slik vi gjør med skjenketider og vinmonopolutsalg idag. Legal omsetning utelukker heller ikke omfattende innsats for å begrense bruk og informere om skadevirkninger.

Dagens narkotikaliste omfatter et bredt utvalg av substanser med høyst ulike effekter. De ulike forslag som er lansert innebærer da også ulike former for kontroll for ulike stoffer. Professor Willy Pedersen har foreslått at cannabisprodukter som hasjisj og marihuana skal kunne omsettes i egne utsalg av noenlunde samme type som Vinmonopolet. Få – om noen – foreslår tilsvarende ordninger for heroin. Det diskuteres derimot om leger i Norge skal ha anledning til å skrive ut heroin til langtkomne misbrukere, slik det allerede skjer i en rekke land både her i Europa og i andre verdensdeler.

Det mest kjente eksemplet på legal omsetning av cannabis er nok de nederlandske coffee shops, som har eksistert i nærmere tretti år uten at omfanget av cannabisbruk er større i Nederland enn i nabolandene. Bystyret i København har nylig bedt den danske regjering om å få gjennomføre en forsøksordning etter dette mønsteret. I flere amerikanske delstater omsettes cannabis til medisinsk bruk i egne utsalg, og det er bl.a. i California fremmet forslag i delstatskongressen om regulert omsetning også til vanlige forbrukere. Et overslag antyder at en slik legalisering kan gi de lokale myndighetene inntekter på godt over en milliard dollar i året.

Det er mange ulike grupperinger som arbeider med alternative modeller for kontrollert omsetning av rusmidler. Den grundigste gjennomgangen er antakelig den rapporten som seinhøstes ifjor ble lansert av den britiske tenketanken Transform under tittelen «Blueprint for Regulation».

Rapporten presiserer fem ulike grupper av kontrollmodeller: reseptbelagt omsetning , reseptfri omsetning på apotek, omsetning etter bevilgning, omsetning og inntak i egne lokaler, og fri omsetning. Alle disse formene for regulering anvendes idag i ulike sammenhenger verden over.

Transform gjennomgår hovedtypene av forbudte preparater og foreslår ulike omsetningsmodeller. Det foreslås ulike systemer for produksjon og kvalitetskontroll, for pakking og merking av emballasje, så vel som prisreguleringer, kvantumsbegrensninger og aldersgrenser. Rapporten ser for seg en gradvis innføring av slike varierte kontrollsystemer, og antar at det vil være lettest å begynne med regulert omsetning av cannabisprodukter.

Som utgangspunkt for de konkrete forslagene ser rapporten på hvordan omsetning av alkohol og tobakk reguleres idag, og mener erfaringene om hva som fungerer og ikke fungerer for disse preparatenes vedkommende må legges til grunn for utforming av kontrollsystemer også for andre preparater. Det vil være naturlig å se for seg blant annet forbud mot reklame, aldersgrenser, begrensede åpningstider, begrensing på kvantum som tillates solgt og på styrken i omsatte produkter, forbud mot salg til åpenbart berusede personer osv.

Transform ser for seg at lettere stoffer, med relativt små skadevirkninger, først og fremst urteprodukter som cannabis, coca-blader og khat, kan omsettes til voksne med tilsvarende reguleringer som idag praktiseres for alkohol.

For sterkere, og farligere stoffer, først og fremst syntetiske preparater som amfetamin, kokain og heroin, foreslås atskillig strengere restriksjoner, slik som salg bare av små mengder og bare til registrerte kunder. For noen substanser kan det være aktuelt å forutsette at de inntas på stedet, under medisinsk kontroll, slik det idag skjer i sprøyterom i Oslo og andre steder.

Før slike ordninger kan gjennomføres i noe større omfang kreves endringer i det internasjonale regelverket, først og fremst FNs narkotikatraktat fra 1961, den såkalte single convention. I begynnelsen av mars arrangeres i Wien den årlige gjennomgangen av arbeidet på grunnlag av denne traktaten. De siste årene har stadig flere og kraftigere røster tatt til orde for grunnleggende endringer. I år kan vi regne med at disse røstene vil være flere og kraftigere enn noen gang tidligere.

7 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Mar 03, 2010 @ 17:10:28

    Ketil Lund er mer enn bare advokat. 🙂

    Ellers er jeg hjertens enig. Legalisering kombinert med streng kontroll (som for alkohol) kan fungere bra, blant annet fordi det da blir god kvalitetskontroll og kunnskap om stoffene blir utbredt slik at akutte skader blir mindre vanlig.

  2. citronen
    Mar 03, 2010 @ 19:15:18

    Flott kronikk! Adressa er en aldeles for liten og pusete avis for en sådan god artikkel. De mangler sannsynlig både kompetanse og “balls” for att kunne ta den till sig. Du skulle sendt den till Aftenposten eller Dagens Næringsliv isteden…

  3. Jan Bojer Vindheim
    Mar 04, 2010 @ 20:29:18

    Her er en kommentar til krigen mot narkotika der den foregår som verst:
    http://www.guardian.co.uk/commentisfree/cif-green/2010/mar/04/cocaine-report-select-committee-flawed

  4. Rita
    Mar 06, 2010 @ 00:26:30

    Ingen stoffer bør være kun på resept. Alle voksne må få lov å kjøpe de stoffene de vil. Noe annet er for mye formynderi.

  5. JuJu
    Mar 09, 2010 @ 09:40:20

    Enten så har du bevisst ikke nevnt DMT/Ayahuasca, psilocybin og dets derivater – fordi narkotika ikke er en passende tag på dette, ellers så er det tilsidesatt/glemt…?

    Cannabislegalisering og alkohol/tobakkrestriksjon er noe de fleste ser vil gagne samfunnet. Men jeg tror forsatt man bør kjempe saken for legalisering av det som er kjent som naturlige psykedeliske stoffer. Jeg er ikke sikker på hvordan lovene overholdes her, men jeg vil ihvertfall oppmuntre til bruk av disse stoffer hvis vi skal ha seriøs samfunnsforandring.

  6. Jan Bojer Vindheim
    Mar 09, 2010 @ 12:12:03

    Narkotika er et ullent begrep, betydningen skifter fra land til land og fra sak til sak.
    Men rapporten fra Transform har også forslag til regulering av psykedelika. Sjekk den.

  7. Ingvar Schanche
    Sep 15, 2010 @ 17:19:35

    Den va en god artikkel! Har hatt mye hjelp av Cannabis mot epillepsi personlig! Har slutta i det siste og fått fler anfall enn æ har brukt å ha. Legalisering av Cannabis hadde vært bra,iallfall når det gjelder epillepsi!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: